Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Informasjon til pasienter angående Spesialistlege AS
Er du pasient eller pårørende og usikker på hva som skjer når Spesialistlege AS avslutter sine pasientbehandlinger?
Spesialistlege AS informerte 19. august i år om at de i løpet av kommende uker vil avslutte all pasientbehandling tilhørende Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge. Spesialistlege AS har uttalt at de vil bidra til at overføringen skjer på best mulig måte for berørte pasienter.
Inntil overføring har skjedd, er det Spesialistlege AS som har behandlingsansvaret for pasienter som i dag mottar behandling i regi av Spesialistlege AS.
Nordlandssykehuset vil i samarbeid med Spesialistlege AS sikre at alle berørte pasienter tilhørende Nordlandssykehuset blir fulgt opp på en forsvarlig og trygg måte. Nordlandssykehuset er forberedt på å overta behandlingsansvaret for de pasientene som vurderes i behov av videre behandling/oppfølging. Psykisk helse- og rusklinikken har etablert egne mottaksteam som står klar for å ta imot og håndtere overføringer fra Spesialistlege AS.
Pasienter som overføres fra Spesialistlege AS til sykehuset, vil fortløpende bli kontaktet av mottaksteamene for å avklare og avtale det videre behandlingsforløpet. Pasienter som Spesialistlege AS vurderer ikke har behov for videre behandling/oppfølging, vil ikke bli overført til sykehuset og vil derfor ikke bli kontaktet av mottaksteamene våre. Det er Spesialistlege AS som har ansvaret for å informere og ha dialogen med pasienter som ikke skal overføres til sykehuset.
Berørte pasienter og pårørende kan ved behov og innenfor ordinær åpningstid (hverdager mellom kl. 09.00 og 15.00) henvende seg til følgende:
Ved behov for akutt helsehjelp må pasientene ta kontakt med sin fastlege eller lokal legevakt.
Lymfekreft
Lymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og strålebehandling.
Lymfekreft, eller lymfom, er en fellesbetegnelse for mer enn 30 ulike typer kreft hvor sykdommen sitter i kroppens lymfeceller.
Ved lymfekreft har en av immunforsvarets celler utviklet seg til en kreftcelle. Immunforsvarets celler sirkulerer normalt i blodet og lymfesystemet, det vil si at lymfekreftcellene i prinsippet kan være overalt i kroppen. De vanligste stedene vi finner lymfekreft er imidlertid i lymfeknuter, beinmarg og milt.
Det vanligste symptomet på sykdommen er hovne lymfeknuter. De er mest synlige på halsen, i armhulene og i lysken.
To hovedtyper
Lymfekreft inndeles i to hovedtyper: Hodgkin lymfom utgjør vel 10 prosent, og Non-Hodgkin lymfom utgjør knapt 90 prosent. Det er litt flere menn enn kvinner som får påvist lymfekreft, og sykdommene kan ramme i alle aldre. Hodgkin lymfom sees imidlertid typisk hos unge voksne, og Non-Hodgkin lymfom ser vi typisk hos de voksne eller hos eldre.
Lymfekreft er en samlebetegnelse på mange ulike sykdommer. Spesielt er det mange ulike typer av Non-Hodgkin lymfom. Når det gjelder Non-Hodgkin lymfom skiller vi ofte mellom to hovedgrupper: De langsomtvoksende og de hurtigvoksende.
Langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom er oftest sykdommer hvor behandling ikke kan føre til helbredelse. Men de fleste med slike sykdommer vil kunne leve godt i mange år – og få behandling i perioder.
Hurtigvoksende Non-Hodgkin lymfom og Hodgkin lymfom er sykdommer hvor behandlingen i de fleste tilfeller vil ha som målsetting å helbrede, spesielt gjelder dette hos unge og voksne personer.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
I løpet av utredningen gjennomgår du undersøkelser for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft tas det en vevsprøve av forstørret lymfeknute eller svulst. Vevsprøven kan tas fra forskjellige steder på kroppen, avhengig av hvor sykdommen befinner seg. Oftest trenger du også å gjøre røntgenundersøkelser.
Dersom ytterligere undersøkelser er nødvendig for å avklare diagnosen, blir du informert om dette. Det kan for eksempel være blodprøver, beinmargsprøve, CT, PET-CT og MR. Hensikten med disse undersøkelsene er å kartlegge utbredelsen av sykdommen. Den eksakte undergruppen av lymfekreften og sykdomsutbredelsen vil danne grunnlaget for behandlingen.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke. Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.
Tiden det tar fra du møter på sykehuset første gang, til vi tar en beslutning om behandlingen, er vanligvis omtrent to uker. Dette kan variere.
Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert ipakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
Hvis du har lymfekreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Vi tar en beslutning om din behandling i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Vi benytter følgende hovedtyper av lymfombehandling, enten alene eller i kombinasjon: cellegift, immunterapi, strålebehandling, observasjon uten behandling.
Mange med langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom trenger ikke behandling ved diagnosetidspunktet.
Ved langtkommet kreft der vi ikke kan helbrede sykdommen finnes det nå en rekke muligheter - både til livsforlengende behandling og til god forebygging og lindring av symptomer.
Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.
Etter avsluttet behandling vil oppfølging tilpasses den enkelte. Det er vanlig med jevnlig oppfølging i flere år. Disse kontrollene skjer oftest på ditt lokale sykehus, og etterhvert hos fastlege. Rehabilitering og pasientkurs om lymfekreft kan være aktuelle tilbud.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Det er ikke uvanlig med noe seneffekter etter kreftbehandlingen. Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp for å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med/etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Dersom du opplever at symptomer på sykdommen kommer tilbake etter behandling må du ta kontakt med fastlegen din. Vær oppmerksom dersom du opplever:
Økt infeksjonstendens
Vedvarende feber av ukjent årsak
Blødningstendens
Utilsiktet vekttap
Nattesvette
Forstørrede lymfeknuter
Kontakt
Bodø, sentrumAvdeling for kreft og lindrende behandling
Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!
Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider:
Mandag-fredag: 07.00-21.00
Lørdag: 09.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.
Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene.
Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.
Betaling
Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.
Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje.
Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.
Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.
Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.
Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.
Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.
Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.
