Diagnose
Posttraumatisk stresslidelse, barn og ungdom, Bodø
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket eller langvarig på en belastende hendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen vil sannsynligvis fremkalle sterkt ubehag hos de fleste.
Symptomer
Personer med PTSD gjenopplever gjerne den traumatiske hendelsen om og om igjen (f.eks. via påtrengende minner, drømmer, mareritt) og/eller de viser sterkt ubehag når de blir påminnet hendelsen. Videre unngår de det som minner om hendelsen (f.eks. tanker, følelser, aktiviteter, situasjoner, ting). Noen har problemer med å huske alt eller deler av det hendelsen, og/eller er de mer sensitive og aktiverte enn de var før hendelsen (f.eks. søvnvansker, irritabilitet/sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, vaktsomhet, mer lettskremt). Angst og depresjon er ofte forbundet med symptomer og tegn på PTSD, og det er ikke uvanlig med selvmordstanker. Tilstanden kan være langvarig, men det finnes effektiv behandling.
Posttraumatiske stressymptomer (PTSS)
Det er normalt at barn og unge får reaksjoner i etterkant av svært truende eller katastrofale hendelser, som sannsynligvis ville fremkalt et sterkt ubehag hos de fleste mennesker. Ofte går disse reaksjonene over av seg selv, men når de varer lenge etter at hendelsen er over, kalles de for posttraumatiske stressymptomer (PTSS).
Barn og unge kan utsettes for en eller flere former for potensielt traumatiske hendelser som kan lede til posttraumatiske stressymptomer, disse kan være enkeltstående eller gjentakende.
Eksempler på slike hendelser er
- krig og flukt
- alvorlige ulykker og naturkatastrofer
- mobbing
- medisinske inngrep
- brått dødsfall
- hundebitt
- være selv bli utsatt for eller være vitne til fysisk/psykisk/seksuell vold
- trakassering online
- eller andre situasjoner som oppleves svært skremmende eller livstruende
Eksempler på endringer etter potensielt traumatiske hendelser som kan være posttraumatiske stresssymptomer:
- Du gjenopplever hendelsen når noe minner deg om det som har skjedd
- Du har mareritt om det som har hendt
- Du unngår å tenke på hendelsen eller unngår steder som minner om denne
- Du opplevd negative endringer i tankene eller følelsene dine
- Du er mer sint og irritabel
- Du føler skyld eller skam over det som har hendt
- Du kjenner deg redusert, nedkjempet eller verdiløs
- Du har vansker med å være i kontakt med følelsene dine, for eksempel kjenne på glede
- Du sover dårlig eller føler deg urolig
- Du er mer på vakt, skvetten eller mer mistenksom
- Du opplever vansker i relasjon til andre på en annerledes måte
- Du opplever episoder der du ikke er helt til stede eller ikke får med deg det som skjer
Barn eller ungdommer som får slike stressreaksjoner kan i tillegg slite med angst og/eller depresjon.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).
Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredning
Før behandlingen starter ønsker vi å bli kjent med deg og dine foresatte, og høre om hvilke forventinger, ønsker og behov dere har til oppfølging i spesialisthelsetjenesten. For å få en oversikt over symptomene dine og for å forstå hvilken tilstand du trenger behandling for, vil vi både snakke med deg og dine foresatte og be dere fylle ut ulike skjemaer skriftlig, blant annet for å kartlegger om du har vært utsatt eller vite til en eller flere skremmende eller svært ubehagelige hendelser og hvilke reaksjoner og forandringer du har opplevd i etterkant av hendelsen(e). Etter at vi har fått god nok oversikt over hvordan du har det og hva du strever med, samarbeider vi med deg og dine foresatte om hvordan vi best kan hjelpe deg fremover for at du skal få det bedre.
Behandling
I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om hva dere skal gjøre underveis i behandlingen og hvilke mål dere har for behandlingen. For at du skal få best mulig hjelp er det også viktig at du opplever å ha en god relasjon til behandleren din.
Det finnes mange former for behandling du kan få dersom du har posttraumatiske stressymptomer, og behandlingen kan hjelpe deg til å få det bedre og også kunne helt bli kvitt negative forandringer i etterkant av svært skremmende eller livstruende hendelser.
I starten av behandlingen vil du og behandleren din, ofte i samarbeid med dine foresatte, lage en plan for behandlingen dere har blitt enige om. Du vil også få informasjon om hva posttraumatiske stressymptomer er, hvorfor noen får det og hva som kan være til hjelp. Hvis du fortsatt er i fare eller opplever deg utrygg vil du også samarbeide med behandleren din om en plan for å få deg trygg.
Noen eksempler på spesifikke behandlingsformer for PTSD som tilbys barn og ungdom er:
Underveis i behandlingen vil ofte behandleren kartlegge plagene dine igjen. Dette er for å finne ut om dere skal fortsette den behandlingen dere er i gang med eller om det vil være bedre for deg at det gjøres noen endringer.
Oppfølging
Det er viktig at både barnet/ungdommen og omsorgspersonene bruker det dere har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema på slutten av behandlingen.
Utover dette vil skolehelsetjenesten, fastlege og andre instanser følge opp videre ved behov.
Kontakt
Bodø, Rønvik
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
Bodø, Rønvik
Kløveråsveien 1
Transport
Praktisk informasjon
Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen på Rønvik, Nordlandssykehuset Bodø.
