Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Informasjon til pasienter angående Spesialistlege AS
Er du pasient eller pårørende og usikker på hva som skjer når Spesialistlege AS avslutter sine pasientbehandlinger?
Spesialistlege AS informerte 19. august i år om at de i løpet av kommende uker vil avslutte all pasientbehandling tilhørende Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge. Spesialistlege AS har uttalt at de vil bidra til at overføringen skjer på best mulig måte for berørte pasienter.
Inntil overføring har skjedd, er det Spesialistlege AS som har behandlingsansvaret for pasienter som i dag mottar behandling i regi av Spesialistlege AS.
Nordlandssykehuset vil i samarbeid med Spesialistlege AS sikre at alle berørte pasienter tilhørende Nordlandssykehuset blir fulgt opp på en forsvarlig og trygg måte. Nordlandssykehuset er forberedt på å overta behandlingsansvaret for de pasientene som vurderes i behov av videre behandling/oppfølging. Psykisk helse- og rusklinikken har etablert egne mottaksteam som står klar for å ta imot og håndtere overføringer fra Spesialistlege AS.
Pasienter som overføres fra Spesialistlege AS til sykehuset, vil fortløpende bli kontaktet av mottaksteamene for å avklare og avtale det videre behandlingsforløpet. Pasienter som Spesialistlege AS vurderer ikke har behov for videre behandling/oppfølging, vil ikke bli overført til sykehuset og vil derfor ikke bli kontaktet av mottaksteamene våre. Det er Spesialistlege AS som har ansvaret for å informere og ha dialogen med pasienter som ikke skal overføres til sykehuset.
Berørte pasienter og pårørende kan ved behov og innenfor ordinær åpningstid (hverdager mellom kl. 09.00 og 15.00) henvende seg til følgende:
Ved behov for akutt helsehjelp må pasientene ta kontakt med sin fastlege eller lokal legevakt.
Posttraumatisk stresslidelse, barn og ungdom, Bodø
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket eller langvarig stresslidelse på en belastende hendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen vil sannsynligvis fremkalle sterkt ubehag hos de fleste.
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det finnes behandling for PTSD.
Personer med PTSD gjenopplever gjerne den traumatiske hendelsen om og om igjen (f.eks. via påtrengende minner, drømmer, mareritt) og/eller de viser sterkt ubehag når de blir påminnet hendelsen. Videre unngår de det som minner om hendelsen (for eksempel tanker, følelser, aktiviteter, situasjoner og ting).
Noen har problemer med å huske alt eller deler av det hendelsen, og/eller er de mer sensitive og aktiverte enn de var før hendelsen (for eksempel søvnvansker, irritabilitet/sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, vaktsomhet, mer lettskremt). Angst og depresjon er ofte forbundet med symptomer og tegn på PTSD, og det er ikke uvanlig med selvmordstanker. Tilstanden kan være langvarig, men det finnes effektiv behandling.
Posttraumatiske stressymptomer (PTSS)
Det er normalt at barn og unge får reaksjoner i etterkant av svært truende eller katastrofale hendelser, som sannsynligvis ville fremkalt et sterkt ubehag hos de fleste mennesker. Ofte går disse reaksjonene over av seg selv, men når de varer lenge etter at hendelsen er over, kalles de for posttraumatiske stressymptomer (PTSS).
Barn og unge kan utsettes for en eller flere former for potensielt traumatiske hendelser som kan lede til posttraumatiske stressymptomer, som kan være enkeltstående eller gjentakende.
Eksempler på slike hendelser er
krig og flukt
alvorlige ulykker og naturkatastrofer
mobbing
medisinske inngrep
brått dødsfall
hundebitt
være selv bli utsatt for eller være vitne til fysisk/psykisk/seksuell vold
trakassering online
andre situasjoner som oppleves svært skremmende eller livstruende
Eksempler på endringer etter potensielt traumatiske hendelser som kan være posttraumatiske stresssymptomer:
Du gjenopplever hendelsen når noe minner deg om det som har skjedd
Du har mareritt om det som har hendt
Du unngår å tenke på hendelsen eller unngår steder som minner om denne
Du opplevd negative endringer i tankene eller følelsene dine
Du er mer sint og irritabel
Du føler skyld eller skam over det som har hendt
Du kjenner deg redusert, nedkjempet eller verdiløs
Du har vansker med å være i kontakt med følelsene dine, for eksempel kjenne på glede
Du sover dårlig eller føler deg urolig
Du er mer på vakt, skvetten eller mer mistenksom
Du opplever vansker i relasjon til andre på en annerledes måte
Du opplever episoder der du ikke er helt til stede eller ikke får med deg det som skjer
Barn eller ungdommer som får slike stressreaksjoner kan i tillegg slite med angst og/eller depresjon.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).
Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.
Før behandlingen starter, ønsker vi å bli kjent med deg og dine foresatte, og høre om hvilke forventinger, ønsker og behov dere har til oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
For å få en oversikt over symptomene dine og for å forstå hvilken tilstand du trenger behandling for, vil vi både snakke med deg og dine foresatte og be dere fylle ut ulike skjemaer skriftlig, blant annet for å kartlegge om du har vært utsatt eller vitne til én eller flere skremmende eller svært ubehagelige hendelser og hvilke reaksjoner og forandringer du har opplevd i etterkant av hendelsen(e).
Etter at vi har fått god nok oversikt over hvordan du har det og hva du strever med, samarbeider vi med deg og dine foresatte om hvordan vi best kan hjelpe deg fremover for at du skal få det bedre.
Behandling
I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om hva dere skal gjøre underveis i behandlingen og hvilke mål dere har for behandlingen. For at du skal få best mulig hjelp er det også viktig at du opplever å ha en god relasjon til behandleren din.
Det finnes mange former for behandling du kan få dersom du har posttraumatiske stressymptomer, og behandlingen kan hjelpe deg til å få det bedre og også kunne helt bli kvitt negative forandringer i etterkant av svært skremmende eller livstruende hendelser.
I starten av behandlingen vil du og behandleren din, ofte i samarbeid med dine foresatte, lage en plan for behandlingen dere har blitt enige om. Du vil også få informasjon om hva posttraumatiske stressymptomer er, hvorfor noen får det og hva som kan være til hjelp. Hvis du fortsatt er i fare eller opplever deg utrygg vil du også samarbeide med behandleren din om en plan for å få deg trygg.
Noen eksempler på spesifikke behandlingsformer for PTSD som tilbys barn og ungdom er:
Underveis i behandlingen vil ofte behandleren kartlegge plagene dine igjen. Dette er for å finne ut om dere skal fortsette den behandlingen dere er i gang med eller om det vil være bedre for deg at det gjøres noen endringer.
Oppfølging
Det er viktig at både barnet/ungdommen og omsorgspersonene bruker det dere har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema på slutten av behandlingen.
Utover dette vil skolehelsetjenesten, fastlege og andre instanser følge opp videre ved behov.
Kontakt
Bodø, RønvikBarne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter
Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.
Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.
Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen, den andre er i første etasje i bakgården ved Akuttenhet Sør.
Åpen for både ansatte og besøkende.
Åpningtider for begge kantinene:
Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
Stengt i helger og høytidsdager
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
