Traumefokusert kognitiv atferdsterapi er en behandlingsmetode for barn og unge i alderen 6-18 år som har opplevd traumer og som strever med posttraumatisk stress.
Målet med behandlingen er at barna og deres foreldre eller omsorgspersoner lærer å gjenkjenne og håndtere vanskelige følelser knyttet til den traumatiske hendelsen. Videre ønsker vi å bidra til fremtidig sikkerhet, gode foreldreferdigheter og god familiekommunikasjon.
Behandlingen består vanligvis av 12-15 ukentlige møter med barnet/ungdommen det gjelder og deres omsorgsperson. Etter at et barn har opplevd en alvorlig traumatisk hendelse, kan selv de mest kompetente foreldrene få problemer med å opprettholde sin gode omsorg. I foreldretimene, som skjer parallelt med barnetimene, ønsker vi å gi informasjon om barnets behandling, lære og benytte de samme ferdighetene som barna lærer, hjelp til å håndtere barnets endrede oppførsel, og tilby veiledning på generelle foreldreferdigheter.
Antall timer kan bli utvidet for barn og unge som viser komplekse symptomer. Da bruker vi gjerne mer tid på ferdighetstrening i begynnelsen av behandlingen.
Andre områder vi snakker om er:
•Teorier rundt tilknytning og utvikling
•Forståelse av enkeltmennesker
•Familiefokus
•Egen mestringsevne
•Respekt for kulturelle verdier
•Fleksibilitet og tilpasning
•Relasjoner i behandlingssituasjonen
Henvising og vurdering
Det er i hovedsak fastlegen og legevakt som henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi vil på bakgrunn av henvisningen avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Før
Før vi starter behandling skal vil behandleren diskutere formen på behandlingen din. Sammen blir enige om å forsøke den foreslåtte behandlingen.
Før vi starter behandling skal vil behandleren diskutere formen på behandlingen din. Sammen blir enige om å forsøke den foreslåtte behandlingen.
Under
Behandlingen er delt inn i tre faser i en anbefalt rekkefølge. Denne metoden kan tilpasses hvert barn og familie.
Stabilisering og ferdighetstrening
I den første fasen skal vi gi informasjon om den opplevde traumatiske hendelsen, og barnet/ungdommen trener på å håndtere påminnelser og stressreaksjoner.
Traumebearbeiding og prosessering
I denne fasen bearbeider barnet/ungdommen påminnelser gradvis og vi arbeider med å endre av tanker og følelser knyttet til traumet som ikke er hensiktsmessige.
Integrasjon og konsolidering
I den siste fasen bruker vi tid på framtidig sikkerhet og videre utvikling. Vi snakker om mestring av traumepåminnere og styrking av støttende og åpen kommunikasjon i familien. Vi skal utvikle sikkerhetsstrategier og forsøker å bruke det barnet/ungdommen har lært.
Behandlingen er delt inn i tre faser i en anbefalt rekkefølge. Denne metoden kan tilpasses hvert barn og familie.
Stabilisering og ferdighetstrening
I den første fasen skal vi gi informasjon om den opplevde traumatiske hendelsen, og barnet/ungdommen trener på å håndtere påminnelser og stressreaksjoner.
Traumebearbeiding og prosessering
I denne fasen bearbeider barnet/ungdommen påminnelser gradvis og vi arbeider med å endre av tanker og følelser knyttet til traumet som ikke er hensiktsmessige.
Integrasjon og konsolidering
I den siste fasen bruker vi tid på framtidig sikkerhet og videre utvikling. Vi snakker om mestring av traumepåminnere og styrking av støttende og åpen kommunikasjon i familien. Vi skal utvikle sikkerhetsstrategier og forsøker å bruke det barnet/ungdommen har lært.
Etter
Det er viktig at både barnet/ungdommen og omsorgspersonene bruker det dere har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema mot slutten av behandlingen. Utover dette vil skolehelsetjenesten, fastlege og andre instanser følge opp videre ved behov.
Det er viktig at både barnet/ungdommen og omsorgspersonene bruker det dere har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema mot slutten av behandlingen. Utover dette vil skolehelsetjenesten, fastlege og andre instanser følge opp videre ved behov.
Kontakt
Bodø, RønvikBarne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter
Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.
Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.
Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen, den andre er i første etasje i bakgården ved Akuttenhet Sør.
Åpen for både ansatte og besøkende.
Åpningtider for begge kantinene:
Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
Stengt i helger og høytidsdager
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.