Diagnose

Malaria, Bodø

Malaria er en potensiell dødelig parasittinfeksjon som overføres fra menneske til menneske med mygg. Alle som kommer hjem med feber fra områder der malaria finnes, bør raskt bli undersøkt for om de kan ha malaria. Ubehandlet malaria kan gjøre deg alvorlig syk.

Malaria er en farlig sykdom som spres ved myggstikk. Den er vanlig i deler av Asia, Afrika og Sør-Amerika. Du kan forhindre sykdommen ved å unngå myggstikk og ved å ta malariatabletter.

Les mer på helsenorge.no

Utredning

Utredningen av reiserelatert feber skal inneholde en kartlegging av om du har vært i områder der malaria forekommer, og om du har brukt forebyggende malariamedisin eller fulgt andre forebyggende tiltak.

For å undersøke om du kan ha malaria, tar vi en blodprøve. Litt avhengig av tilgjengelig ekspertise på det enkelte sykehus, blir blodprøven undersøkt med en malaria-hurtigtest og/eller et såkalt blodutstryk der vi kan se parasitten i mikroskopet. Noen sykehus har også en molekylærgenetisk metode (PCR-metode) for påvisning av malaria. Parasitt-mengden i blodet kan variere over tid, så en negativ prøve, bør gjentas om symptomene (feber og frostanfall) vedvarer, og vi ikke finner en annen god forklaring.

Falciparum-malaria ble tidligere kalt ondartet malaria fordi den kan gi alvorlig sykdom og død, mens de andre formene ble kalt benign malaria og gir meget sjelden alvorlig sykdom. Benign malaria kan skyldes vivax-, ovale- eller malariae-parasitter. Andre, sjeldne former finnes også.

Behandling

Alle som får påvist malaria skal behandles, og er vi i tvil om det foreligger den farlige malariaformen (falciparum-malaria) eller en av de andre mindre alvorlige malaria-formene, skal vi oppfatte det som falciparum-malaria, for ikke å utelate behandling av en mulig falciparum-malaria.

Behandlingsalternativene varierer med type malaria og med hvor syk du er. Hvis du har falciparum-malaria og er i såpass god form at du kan spise og drikke og ikke kaster opp, kan du behandles med tabletter. Falciparum-malaria skal aldri behandles med klorokin fordi parasitten har utviklet resistens mot denne medisinen, men det finnes gode og effektive alternativer. Førstevalget er en kombinasjonspille som inneholder artemisinin og et tilleggsstoff, Eurartesim® eller Riamet®. Dette er kostbart og legen må søke om registreringsfritak for at apoteket skal kunne gi ut medisinen. Andre malariamedisiner mot falciparum-malaria kan skrives ut på vanlig resept alene. Disse heter Malarone®, Lariam® og Doxylin®.

Er du derimot alvorlig syk, må du innlegges på sykehus og behandles med en intravenøs form av artemisinin etterfulgt av en vanlig tablettkur. Alle akuttmedisinske mottakelser på norske sykehus bør ha denne medisinen på lager. På sykehuset vil vi følge nøye med den kliniske tilstanden og resultatene av blodprøvene som tas, bl.a. om mengden parasitter i de røde blodlegemene faller fort som tegn på at behandlingen virker slik den skal.

Hvor lenge varer behandlingen?

Behandlingen er som regel veldig effektiv, og de fleste kan gå over fra intravenøs behandling til tabletter etter noen få dager. Unntaket er hvis du kommer for sent til slik at det allerede har utviklet seg alvorlige komplikasjoner til malaria-infeksjonen.

En tablett-kur varer tre til fire dager.

Hva skjer etterpå?

De fleste utskrives uten mén eller behov for videre oppfølging. De som får påvist vivax- eller ovale-malaria skal i tillegg etterbehandles med noe som heter primakvin i to uker for å drepe sovende parasitter i leveren som ellers kunne gitt tilbakefall senere. Før du får denne medisinen, må du ta en blodprøve for å sjekke at du tåler denne medisinen. De som har en medfødt enzym-svikt (glukose-6-fosfat-dehydrogenase-mangel), kan bli syke av primakvin. Dette er mest utbredt blant personer fra sørligere strøk og ekstremt sjelden hos skandinaver. Denne medisinen må legen også søke om registreringsfritak for.

Bivirkninger og komplikasjoner

Artemisinin-behandling tolereres vanligvis godt, men hvis du har fått intravenøs behandling, bør du ta en blodprøvekontroll som beskrevet nedenfor for å utelukke mulige senkomplikasjoner. Ellers varierer bivirkningene med type malariamedisin som blir gitt. Lariam® (meflokin) kan gi psykiatriske bivirkninger og om du har eller har hatt alvorlig psykiatriske sykdom (psykose eller alvorlig depresjon) bør du unngå å ta disse. Malarone® (atovakvon-proguanil) kan gi forbigående kvalme og oppkast. Doxycyklin kan gi hudutslett ved soleksponering og sopp i underlivet.

Forholdsregler

Ved livstruende sykdom, er målet å redde liv, og man må gi artemisinin intravenøst (via en nål i en blodåre). Hvis du ikke er så syk, kan du ta tabletter. Valget av type malaria-medisin vurderes opp mot alder, eventuell graviditet og andre faste medisiner. Falciparum-malaria kan gi alvorlig sykdom og skal derfor alltid behandles. I praksis vil vi også alltid behandle de andre malaria-formene.

Oppfølging

De fleste vil ikke ha behov for noen spesiell oppfølging etter gjennomgått vellykket behandling for malaria. Unntaket er om du har fått intravenøs behandling med artemisinin mot alvorlig falciparum-malaria fordi dette kan gi bivirkninger etter avsluttet behandling. Du bør derfor ta en blodprøvekontroll ukentlig den første tiden etter utskrivelsen. De som trenger etterbehandling med primakvin (se ovenfor), bør også følges med blodprøver. 

Du utvikler ingen immunitet mot malaria om du har hatt sykdommen en gang. Sjansen for å få det igjen er derfor like stor som tidligere hvis du ikke bruker effektiv beskyttelse mot myggstikk og eventuelt forebyggende tablettbehandling der malaria finnes i tropiske og subtropiske strøk. Oppsøk erfaren reiserådgivning i god tid før avreise for å avklare behovet for malariabeskyttelse dit du skal reise og hvilken malariamedisin du eventuelt bør bruke som forebyggende behandling.

Ofte stilte spørsmål

Jeg er født og oppvokst i et område der den alvorlige formen for malaria finnes og hadde malaria flere ganger mens jeg bodde der. Nå har jeg bodd i Norge i fem år og skal reise tilbake på ferie. Legen min sier jeg bør ta malariamedisin for å forebygge malaria. Trenger jeg virkelig det? Jeg brukte jo ikke det da jeg bodde der.

De som vokser opp i områder der malaria forekommer året rundt og som har hatt malaria flere ganger, utvikler etter hvert en delvis immunitet (beskyttelse) mot å bli alvorlig syke av malaria. Men hvis denne gjentatte smitten av malaria opphører, som det gjør om man flytter bort fra et område med malaria, mister man denne immuniteten, og innen fem år er den helt borte. Du vil nå kunne bli like syk som en turist som smittes med malaria for første gang og bør absolutt bruke både tablettbeskyttelse og barrierebeskyttelse når du reiser tilbake.

Hvor kan jeg finne ut om jeg har fått malaria?

Storbylegevakter og alle medisinske akuttmottak bør ha tilgjengelig utstyr for diagnostikk (minimum hurtigtest) og behandling av malaria. Hvis du kommer hjem fra et område der malaria forekommer og får feber, husk å fortelle legen om hvor du har vært og om du har beskyttet deg mot myggstikk med tabletter og andre beskyttende tiltak. Legen din kan konferere med vakthavende indremedisiner eller infeksjonslege på nærmeste sykehus ved behov.

Jeg har hatt malaria en gang før. Kan jeg få det igjen?

Ja, du utvikler ingen effektiv immunitet mot malaria etter å ha hatt det én gang, så du må beskytte deg med myggmidler og annen barrierebeskyttelse og evt. tabletter hvis du skal reise til et malaria-område igjen.

Hvor finnes malaria?

Malaria forekommer i subtropiske og tropiske strøk i Afrika sør for Sahara, Sør- og Mellom-Amerika og i Asia på det indiske subkontinent og i Sørøst-Asia. Falciparum-malaria er den vanligste malaria-typen i Afrika sør for Sahara, og det er der risikoen for å få falciparum-malaria er størst. De fleste som kommer hjem til Norge med falciparum-malaria har vært i Afrika sør for Sahara. Vivax-malaria er vanligst i malaria-områder i Asia, inkludert i Pakistan dit mange fra Norge reiser på besøk til slektninger. Forekomsten av malariamygg kan variere over korte strekninger og varierer med temperatur, fuktighet og regntid. Du bør derfor alltid forhøre deg om det er sesong for malaria der du skal reise. 

Noen steder i Sør-Asia forekommer resistens mot vanlige malariaforebyggende behandling. Man bør oppsøke erfarne reiserådgivere i forkant av en reise til områder der malaria forekommer for å avklare behovet og evt. typen malariamedisin som passer best for deg.

Kontakt

Bodø, sentrum Medisinsk klinikk

Kontakt Medisinsk klinikk
En bygning med et skilt på forsiden

Bodø, sentrum

Parkveien 95

8005 Bodø

Transport

Klikk på bildet for stor​​ versjon o​​​g forklaringer.​

Kart over bygninger og vei

​​​

 

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

Kart over bygg og parkering

 

Praktisk informasjon

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

Les mer om pasientrettigheter

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

For meny, se egen side

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Les mer om preste- og samtaletjenesten

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene. 

Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.

Betaling

Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.

Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje. 

Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
 
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.