Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Informasjon til pasienter angående Spesialistlege AS
Er du pasient eller pårørende og usikker på hva som skjer når Spesialistlege AS avslutter sine pasientbehandlinger?
Spesialistlege AS informerte 19. august i år om at de i løpet av kommende uker vil avslutte all pasientbehandling tilhørende Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge. Spesialistlege AS har uttalt at de vil bidra til at overføringen skjer på best mulig måte for berørte pasienter.
Inntil overføring har skjedd, er det Spesialistlege AS som har behandlingsansvaret for pasienter som i dag mottar behandling i regi av Spesialistlege AS.
Nordlandssykehuset vil i samarbeid med Spesialistlege AS sikre at alle berørte pasienter tilhørende Nordlandssykehuset blir fulgt opp på en forsvarlig og trygg måte. Nordlandssykehuset er forberedt på å overta behandlingsansvaret for de pasientene som vurderes i behov av videre behandling/oppfølging. Psykisk helse- og rusklinikken har etablert egne mottaksteam som står klar for å ta imot og håndtere overføringer fra Spesialistlege AS.
Pasienter som overføres fra Spesialistlege AS til sykehuset, vil fortløpende bli kontaktet av mottaksteamene for å avklare og avtale det videre behandlingsforløpet. Pasienter som Spesialistlege AS vurderer ikke har behov for videre behandling/oppfølging, vil ikke bli overført til sykehuset og vil derfor ikke bli kontaktet av mottaksteamene våre. Det er Spesialistlege AS som har ansvaret for å informere og ha dialogen med pasienter som ikke skal overføres til sykehuset.
Berørte pasienter og pårørende kan ved behov og innenfor ordinær åpningstid (hverdager mellom kl. 09.00 og 15.00) henvende seg til følgende:
Ved behov for akutt helsehjelp må pasientene ta kontakt med sin fastlege eller lokal legevakt.
Atrieflimmer (hjerteflimmer)
Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.
Ved et anfall med atrieflimmer vil pulsen plutselig bli uregelmessig. Vanligvis vil hjertet slå raskt i tillegg. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.
Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse der elektriske signaler fra hjertets forkammere gir rask og uregelmessig puls.
I starten vil mange oppleve korte anfall med atrieflimmer som går tilbake til normal hjerterytme av seg selv. Etter hvert kan hyppigheten og varigheten av anfallene øke. Da kan det være nødvendig med behandling for å gjenopprette normal hjerterytme. Noen får tilfeldig påvist atrieflimmer, og kan ha gått med det over tid uten å ha vært klar over det.
Foto: St.Olavs hospital
De vanligste symptomene på atrieflimmer er følelsen av hjertebank og dårligere fysisk form. Andre mulige symptomer er svimmelhet, tung pust, ubehag eller smerter i brystet. Plagene kan gi bekymring for at det kan være alvorlig. Noen pasienter får ingen symptomer.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag. Det kan også føre til hjertesvikt hvis den raske pulsen varer over lang tid. Ved mistanke er det derfor viktig å få avklart om man har atrieflimmer. Da kan man få riktig behandling for å forebygge risiko for komplikasjoner.
Ved nyoppdaget atrieflimmer kan blodprøver og ultralyd av hjertet være nødvendig for å avdekke eventuell bakenforliggende sykdom.
Omfang og hastegrad av utredning vurderes individuelt. Det avhenger av symptomer, bakenforliggende årsak eller andre sykdommer.
Dersom du føler på hjertebank og kjenner at pulsen er uregelmessig, kan du kontakte fastlege. Der kan du få tatt EKG. Denne undersøkelsen vil kunne bekrefte eller avkrefte atrieflimmer. Det forutsetter at du rekker å komme deg til lege mens anfallet pågår. Hvis hjerterytmen er uregelmessig i kort tid om gangen, kan fastlegen henvise til langtids EKG-registrering for å fange opp anfallene.
Det er flere ting som øker sjansen for å få atrieflimmer. Alder er det viktigste, fordi det forekommer oftere hos eldre. Høyt blodtrykk over tid, høyt alkoholkonsum og overvekt er andre risikofaktorer. Det er viktig å få kontroll på disse risikofaktorene om man skal lykkes med behandlingen.
Stor grad av utholdenhetstrening over flere år øker sjansen for atrieflimmer, det gjør også fravær av fysisk aktivitet.
Atrieflimmeranfall kan gå over av seg selv, eller det kan være behov for behandling. Behandlingen vil avhenge av hvor lenge du har hatt atrieflimmer, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du har. Noen trenger behandling på sykehus for å få stabilisert hjerterytmen.
Medikamentell behandling er som regel førstevalget. Da bruker vi medisiner som senker pulsen og/eller stabiliserer hjerterytmen. Fordi atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag er det for mange nødvendig å bruke blodfortynnende medisiner. Behovet vurderes individuelt ut fra dine risikofaktorer.
For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din.
En sunn livsstil med gode vaner har betydning for å forebygge nye anfall av atrieflimmer. Jevnlig fysisk aktivitet, sunt kosthold, vektreduksjon, røykeslutt, begrenset alkoholinntak og redusert stressnivå er tiltak du selv kan iverksette for å bedre plagene dine.
Dette er informasjon til deg som bruker eller skal starte med blodfortynnende medisin på grunn av atrieflimmer eller atrieflutter.
Det finnes flere forskjellige blodfortynnende medisiner som kan brukes, men de har alle samme hensikt: å redusere risikoen for at du får hjerneslag.
Hvilken medisin som er riktig for deg kan påvirkes av for eksempel andre medisiner du bruker, hvordan nyrefunksjonen og leverfunksjonen din er, om dosering én eller to ganger daglig fungerer best.
Medisiner og doseringer
Medisiner
Dosering
Eliquis (apiksaban)
1 tablett morgen og 1 tablett kveld
Pradaxa (dabigatran)
1 tablett morgen og 1 tablett kveld
Xarelto (rivaroksaban)
1 tablett én gang daglig
Lixiana (edoksaban)
1 tablett én gang daglig
Marevan (warfarin)
Individuell dosering, én gang daglig
Hvordan virker medisinen
Pasienter med atrieflimmer eller atrieflutter har økt risiko for hjerneslag. Ved atrieflimmer/-flutter vil ikke hjertets forkamre pumpe blodet videre til hjertets hovedkamre som normalt, men de blir stående og flimre. Dette øker risikoen for at blodet levrer seg, og det kan dannes en blodpropp. Dersom blodproppen løsner kan den følge med blodstrømmen fra hjertet og ut i kroppen. Går blodproppen til hjernen, kan det forårsake hjerneslag.
Blodfortynnende behandling reduserer blodets evne til å levre seg, og på den måten hindres dannelsen av blodpropp. Behov for blodfortynnende behandling vurderes ut fra en totalrisiko for hjerneslag basert på flere andre risikofaktorer i tillegg til hjerterytmeforstyrrelse. Noen vil ha behov for blodfortynnende medisiner bare i forbindelse med behandlinger som elektrokonvertering og ablasjon, mens andre må bruke blodfortynnende medisiner livet ut. For pasienter med anfallsvis atrieflimmer/-flutter og andre samtidige risikofaktorer for hjerneslag vil det også i perioder med normal hjerterytme være økt risiko for blodproppdannelse. Bruk av blodfortynnende medisin er derfor like viktig i perioder uten pågående hjerterytmeforstyrrelse.
Mulige bivirkninger
Ettersom blodets evne til å levre seg reduseres, vil man ha en økt blødningsrisiko når man står på denne behandlingen. Dette innebærer at det kan ta lengre tid før man slutter å blø ved for eksempel sår eller tannpuss, eller lettere kunne få blåmerker. Andre bivirkninger som kan forekomme er magesmerter, diaré, kvalme, halsbrann, svimmelhet, hodepine eller kløe. Bivirkninger kan variere fra person til person. Opplever du plagsomme bivirkninger, ta kontakt med din behandler.
Hvordan du bør du ta tablettene
Eliquis, kan tas med eller uten mat. Kan knuses. Pradaxa, kan tas med eller uten mat. Svelges hel. Xarelto, bør tas sammen med mat. Svelges hel. Lixiana, kan tas med eller uten mat. Kan knuses.
Ved bruk av Marevan kreves det jevnlig blodprøvekontroll av INR for å vurdere den blodfortynnende effekten. Det er også spesielle råd og anbefalinger knyttet til kosthold. Les mer her: https://www.stolav.no/behandlinger/marevan/
Det er viktig at doseringen følges nøye for å holde den blodfortynnende effekten jevnest mulig gjennom døgnet. Dette gir best hjerneslagsforbyggende effekt, i tillegg til å redusere risikoen for bivirkninger. Tablettene bør tas til cirka samme tid hver dag, og ved dosering morgen og kveld bør intervallet være så nær 12 timer som mulig. Store forsinkelser eller glemte tabletter kan øke risikoen for blodproppdannelse. Å innarbeide gode rutiner for å huske og ta tablettene til faste tidspunkt er viktig. Bruk av dosett og alarm på mobiltelefonen kan også være nyttige hjelpemidler.
Hva skal du gjøre om du glemmer dosen?
En tommelfingerregel ved avglemt dose kan være: Dersom det er færre timer til neste planlagte doseringstidspunkt, enn til da avglemt dose skulle vært inntatt, kan du vente til neste dosering.
Dersom det er færre timer siden dosen skulle vært inntatt, enn til neste doseringstidspunkt, ta avglemt dose, og fortsett videre dosering som vanlig.
Ta aldri dobbel dose som erstatning for glemt dose.
Venter du på behandling for atrieflimmer eller atrieflutter (ablasjon eller elektrokonvertering) må du varsle behandlingsstedet dersom du har én eller flere avglemte doser i løpet av de siste 3 ukene før oppsatt time.
Annen relevant informasjon
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller skal begynne med andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og helsekostpreparater.
Dersom du skal til operasjon, annen undersøkelse eller tannbehandling, er det viktig at du informerer din behandler om at du står på blodfortynnende behandling i forkant, slik at du får informasjon om hva du skal gjøre før den aktuelle dagen.
Dette er informasjon til deg som skal bruke medisin med virkestoffet metoprolol. Tablettene du får utlevert på apoteket heter enten Selo-Zok, Bloxazoc eller Metoprolol. Disse har samme virkestoff og er likeverdige alternativer.
Hvordan virker metoprolol
Metoprolol hører til legemiddelgruppen betablokkere, og er mye brukt av pasienter med atrieflimmer. Metoprolol benyttes også som behandling for høyt blodtrykk, hjertesvikt, hjerteinfarkt eller migrene.
Metoprolol virker ved å senke hjertefrekvensen slik at den ikke går for raskt når du har atrieflimmer. På den måten reduseres belastningen på hjertet. Du vil også kunne oppleve at du har noe lavere puls enn vanlig når du har normal hjerterytme. Doseringen må tilpasses individuelt, slik at man finner en dose som har god effekt, men uten for mye bivirkninger.
Mulige bivirkninger
Bivirkninger varierer fra person til person, og er doseavhengige. For mange kan bivirkningene være forbigående og forsvinne igjen etter en tids bruk. Ettersom metoprolol senker pulsen og blodtrykket, vil noen kunne oppleve svimmelhet, Noen kan kjenne seg trett og tung i kroppen. Noen opplever kuldefornemmelse i hender og føtter. Andre vanlige bivirkninger kan være søvnvansker/mareritt, hodepine, kvalme, diare eller forstoppelse. Noen kan også oppleve nedsatt seksuallyst/ereksjonssvikt.
Medisinen begrenser også pulsøkning ved fysisk aktivitet. For noen kan trening kjennes mer slitsomt enn før. Noen kan oppleve vektøkning fordi medisinen reduserer kroppens forbrenning. Det kan kjennes som man trener med bremsen på og man blir lettere tung pust. Langsom og god oppvarming kan hjelpe kroppen å komme i gang ved aktivitet.
Dersom du opplever plagsomme bivirkninger kan du ta kontakt med din behandler. Dersom du skal slutte med metoprolol kan det være nødvendig med gradvis nedtrapping over flere uker. Avslutt behandling kun i samråd med lege.
Hvordan bør du ta tablettene
Metoprolol kan doseres enten en eller to ganger i døgnet. Følg legens foreskriving.
Tablettene svelges hele med minst et halvt glass vann eller annen væske. De skal ikke tygges eller knuses. Kan tas med eller uten mat.
Vi anbefaler å innarbeide gode rutiner, samt å bruke dosett eller alarm på mobiltelefon som hjelpemiddel for å huske å ta tablettene.
Hva skal du gjøre om du glemmer dosen? Glemt dose tar du umiddelbart og fortsett deretter som normalt ved neste doseringstidspunkt. Ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller skal begynne med andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og helsekostpreparater.
Dette er informasjon til deg som skal bruke medisiner med virkestoffet flekainid. Tablettene du får utlevert på apoteket heter enten Tambocor, Tambocor Retard eller Flecainid.
Hvordan virker flekainid
Flekainid skal beskytte hjertet mot rytmeforstyrrelser der hjertet slår uregelmessig og/eller for hurtig. Flekainid virker ved å begrense hvor fort elektriske impulser overføres gjennom hjertets ledningssystem.
Mulige bivirkninger
Bivirkninger varierer fra person til person, og er doseavhengig. Svimmelhet og synsforstyrrelser (f.eks dobbeltsyn eller tåkesyn) er svært vanlige, men forbigående bivirkninger. Andre vanlige bivirkninger kan være slitenhet, tung pust, feber og at du hovner opp i kroppen som følge av væskeansamling.
Opplever du ubehagelige bivirkninger, er det er viktig at du ikke endrer på dosen eller avslutter behandlingen selv uten å snakke med lege.
Selv om flekainid har til hensikt å forhindre hjerterytmeforstyrrelse, kan noen oppleve at den utløser hjerterytmeforstyrrelser i stedet. Risikoen for det er størst hos pasienter med skadet hjertemuskel (f.eks. hjertesvikt eller tidligere hjerteinfarkt). Flekainid bør derfor kun brukes av pasienter som ikke har annen hjertesykdom i tillegg til hjerterytmeforstyrrelse.
Hvordan bør du ta tablettene
Tambocor/Flecainid tabletter (100 mg): Kan deles (har delestrek). Hel eller halv tablett svelges med vann. Doseres vanligvis to ganger daglig på grunn av kortvarig effekt.
Tambocor Retard depotkapsler (200 mg): Svelges hele. Doseres vanligvis én gang daglig. Avgir virkestoff gradvis gjennom hele døgnet.
Det er viktig å innarbeide gode rutiner for å huske og ta medisinene hver dag. Bruk av dosett eller alarm på mobilen kan være gode hjelpemidler for å huske å ta tablettene.
Hva skal du gjøre om du glemmer dosen?
Glemt dose tas så fort du kommer på det, deretter ta din neste dose som normalt. Ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller skal begynne med andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og helsekostpreparater.
Behandling av atrieflimmer kan også omfatte elektrisk behandling, som elektrokonvertering av hjertet og kateterablasjon.
For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din. Det er også viktig med gode levevaner, som å slutte å røyke, spise sunn mat, begrense alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.
Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!
Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider:
Mandag-fredag: 07.00-21.00
Lørdag: 09.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.
Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene.
Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.
Betaling
Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.
Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje.
Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.
Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.
Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.
Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.
Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.
Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.
