Behandling
Utposning på hovedpulsåren – Stentgraftbehandling, Bodø
Stentgraftbehandling av utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme) er en metode som blir stadig vanligere. Inngrepet gir mindre belastning enn ved åpen operasjon, og du kommer raskere tilbake i form etterpå.
Fordelen med denne typen inngrep er at man ikke behøver å stenge av blodsirkulasjonen, og det blir derfor mindre belastning på hjertet og lungene. Du får også et mindre operasjonssår og mindre smerter.
Vi skiller i hovedsak mellom to typer stentgraftbehandling, ut ifra aneurismet sin plassering:
TEVAR (thoracic endovascular aortic repair)
Stentgraftbehandling av aneurisme i øvre (torakale) del av hovedpulsåren (aorta).
EVAR (endovascular aortic aneurism repair)
Stentgraftbehandling av aneurisme i nedre (abdominale) del av hovedpulsåren. Avhengig av hvor aneurismet er lokalisert, brukes det to ulike typer stentgraft:
- enkelt stentgraft
- to-delt stentgraft (bifukurert stentgraft)
Før
Dagen du blir innlagt
Du kan regne med en del ventetid den dagen du blir innlagt. Ta derfor gjerne med deg lesestoff, håndarbeid eller PC.
Du blir vanligvis operert dagen etter innleggelse, men operasjonen kan bli utsatt hvis vi har redusert kapasitet, eller dersom det kommer inn pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp. Vi forstår at du kan oppleve det som belastende, og vi gjør vårt beste for at operasjonen din ikke skal bli utsatt.
I løpet av dagen får du en samtale med sykepleier og gjennomgår legeundersøkelse. Gjennom disse samtalene får du informasjon om det forventede forløpet og du får anledning til å stille spørsmål. Videre skal du ta blodprøver, urinprøve, EKG og røntgenbilde av lungene som vi organiserer for deg. Du får også snakke med anestesilegen som er ansvarlig for narkosen, og med kirurgen som skal operere deg.
Operasjonsfeltet i lyskene skal barberes med barbermaskin, som du får låne på avdelingen. Dette kan du gjøre selv, eller du kan få hjelp av en sykepleier.
Dersom du skal gjøre EVAR (for utposning på hovedpulsåren i magen) får du et klystér kvelden før inngrepet. Når tarmen er tømt vil det gi bedre oversikt og det vil bli lettere å få plassert stentgraftet riktig.
Før du legger deg, skal du dusje og vaske håret. Kvelden før inngrepet får du tilbud om sovemedisin.
Etter midnatt skal du faste (ikke spise fast føde, snuse, røyke, tygge tyggegummi eller suge på pastiller). Du kan drikke klare væsker (vann og saft) frem til 2 timer før inngrepet.
Like før inngrepet får du også avslappende medisin (premedikasjon) og portør kjører deg til operasjonsavdelingen i seng.
Vi ringer din nærmeste pårørende når du er kjørt til operasjon.
Under
Inngrepet varer i cirka én til tre timer, og foregår i full narkose. Det betyr at du sover gjennom hele prosedyren.
Når man reparerer hovedpulsåren med stentgraft må man av og til sy bypass på de blodårene som avgår fra hovedpulsåren for å sikre blodtilførselen. Dette kan gjøres både på halsen eller i lysken.
Selve inngrepet gjøres ved hjelp av kateterteknikk og røntgengjennomstråling med kontrast. Inngrepet gjøres via en blodåre i den ene, men som oftest, begge lyskene. Vi gjør enten dette perkutant (kun stikk gjennom huden) eller med et snitt i lysken(e).
Stentgraftet er laget av polyester eller Gor-Tex som er forsterket med en metallstent på innsiden. Stentgraftet er tredd inn i ett tynt rør (kateter) som føres via en mindre blodåre (som oftest lysken), opp gjennom hovedpulsåren og frem til utposningen ved hjelp av kontrast og røntgengjennomstråling. Når stentgraftet er på riktig, sted utvides stentgraftet og det festes i åreveggen.
Etter
Etter inngrepet våkner du på operasjonsstuen og kjøres til oppvåkningen. Der blir du overvåket og passet på av en intensivsykepleier. De fleste pasienter blir flyttet tilbake til sengeposten i løpet av ettermiddagen.
For at vi skal kunne gi medisiner og overvåke blant annet blodtrykk, hjerterytme, pust og væskebalanse er du tilkoblet en del utstyr og ledninger den første dagen. Det meste av dette utstyret fjernes neste morgen.
Kontroll og oppfølging
Vi gjør en CT-kontroll allerede dagen etter inngrepet. Vi er interessert i å se om stentgraftet ligger riktig plassert, og om det foreligger lekkasje. Vi bestemmer videre kontroll ut i fra dette. De fleste lekkasjer opphører av seg selv og skal bare kontrolleres. Noen lekkasjer krever ekstra røntgenprosedyrer og tidligere kontroll. Det mest vanlige er at vi gjør en ny CT-kontroll etter ett år.
Pasienter som er operert med stentgraft trenger oppfølging i form av årlige kontroller med CT eller ultralyd i 10 år fremover. Dette er fordi stentgraftet kan bevege seg ut av posisjon, eller det kan oppstå lekkasjer.
Vær oppmerksom
- Det kan oppstå infeksjon, for eksempel sårinfeksjon eller infeksjon i graftet. Dette blir forebygget med antibiotika under og etter inngrepet.
- Blodpropp kan forekomme. For å forhindre dette får du blodfortynnende medisin under og etter inngrepet. Det er også viktig at du holder deg i aktivitet og bevegelse.
- Etter at stentgraftet er satt på plass kan det i noen tilfeller oppstå en lekkasje (endolekkasje) rundt graftet og aortaveggen. Dette vil si at graftet ikke ligger helt inntil aorta og at blod strømmer på utsiden av graftet. Dette kan oppstå rett etter inngrepet eller i tiden etterpå, og er mer vanlig etter stentgraftoperasjon enn ved åpen operasjon. De fleste lekkasjene trenger ikke videre behandling, men må kontrolleres med jevnlige CT-kontroller. Hvis lekkasjen blir vurdert til å trenge videre behandling kan dette oftest gjøres i lokalbedøvelse. Noen lekkasjer går tilbake av seg selv.
- Hvis stentgraftet legger seg feil kan organer som nyrer og lever i noen tilfeller få redusert blodsirkulasjon og dermed redusert funksjon etter inngrepet.
- Ved innsetting av stentgraftet kan det i sjeldne tilfeller oppstå rift eller blødning på hovedpulsåren. Du får mer informasjon om komplikasjonene av kirurgen før inngrepet.
- Det er ikke uvanlig å kjenne nummenhet i beina de første dagene etter inngrepet. Hvis dette vedvarer eller oppstår etter at du har kommet hjem, skal du kontakte lege.
- Ved TEVAR (torakalt stentgraft): under inngrepet kan stentgraftet legge seg slik at det stenger av blodtilførselen til ryggmargen, og med dette kan lammelser i beina oppstå. Dette forekommer sjeldent og kan i noen tilfeller være forbigående. Du vil bli informert om hvor stor risikoen er i ditt tilfelle av kirurgen din.
Kontakt
Bodø, sentrum
Urologi og kar/thoraxkirurgi, sengeområde B7, Bodø
Bodø, sentrum
Parkveien 95
8005 Bodø