Diagnose
Svulst på balansenerven
Vestibularisschwannom (VS), også kalt acusticusnevrinom eller «svulst på balansenerven». Dette er en godartet og vanligvis langsomtvoksende svulst. Den vokser ut fra balansenerven (den 8. hjernenerven) i indre øregang.
Symptomer
De vanligste symptomene er hørselstap på ett øre, øresus (tinnitus), svimmelhet og balanseplager. Det er generelt liten sammenheng mellom symptomer og størrelse på VS. Selv små svulster kan gi sterke symptomer, mens større VS kan gi milde symptomer. VS forårsaker sjeldent smerte, men en dottfølelse eller ubehag i øreregionen forekommer. Noen pasienter angir hodepine.
Vestibularisscwhannom (VS) er en relativt sjelden tilstand hvor behandlingen krever vurdering hos spesialist, som er Nasjonal kompetansetjeneste for Vestibularisschwannom.
Henvisning og vurdering
Både fastleger og spesialistleger kan henvise til behandlingstjenesten.
Ventetid for vurdering er vanligvis 1-3 måneder.
Utredning
Ved spørsmål om vestibularisscwhannom blir du undersøkt med MR og du må ta en høreprøve.
Du kan lese mer om disse undersøkelsene her:
Behandling
Spesialist vil vurdere hvilken behandling pasienten er best tjent med.
Dette avhenger av svulstens størrelse (volum), beliggenhet, vekst og hvilke symptomer pasienten har. Symptomene ved VS kan være plagsomme og vil ofte vedvare også etter behandling med gammakniv eller kirurgi.
- Den vanligste behandlingsformen ved VS er observasjon med MR.
- I noen tilfeller tilbys behandling med gammakniv eller kirurgi.
Observasjon med MR er den behandlingsstrategien som er mest vanlig. I dette tilfellet gjentas MR-undersøkelser med jevne mellomrom. De første årene er det vanlig med årlige undersøkelser, men etter hvert vil intervallene mellom hver MR økes. Dersom svulsten vokser vil man vanligvis behandles med gammakniv.
Gammakniv (strålekniv) en metode som kan behandle en rekke sykelige tilstander i hjernen, blant annet vestibularisschwannom. Gammakniv er en høyspesialisert strålemaskin der svulsten blir strålet av mange stråler fra flere vinkler. Strålene rettes rett mot behandlingsområdet med høy presisjon. Strålingskilden er radioaktivt kobolt og kan formes slik at den er nøyaktig tilpasset svulstens form, uten å skade omliggende friskt vev. Metoden gjør det mulig å behandle små områder dypt inne i hjernen. Gammaknivbehandling er en engangsbehandling der hensikten er å få svulsten til enten å stoppe å vokse eller bli mindre. Da er behandlingen vellykket. Effekten undersøkes jevnlig med MR (som regel lokalt) i mange år etter behandlingen.
Dersom du vil lese mer om gammakniv kan du gå inn på denne siden: https://helse-bergen.no/avdelinger/nevroklinikken/nevrokirurgisk-avdeling/nasjonal-behandlingstjeneste-i-stralekniv#les-meir-om-nasjonal-behandlingstjeneste-i-stralekniv
Kirurgi ved vestibularisschwannom gjennomføres av et team bestående av kirurger fra den nasjonale behandlingstjenesten (Nevrokirurgisk- og Øre-Nese-Halsavdelingen).
Pasienten vil være i narkose under operasjonen. Valg av operasjonsmetode avhenger av flere faktorer, og kan utføres via ulike tilganger. Dette vurderes av kirurgene i forkant av operasjonen. Den vanligste operasjonen er såkalt “retrosigmoid kraniotomi” hvor man går inn bak øret på den aktuelle siden. Ved slike operasjoner benyttes omfattende overvåkning av nervesystemet slik at kirurgene kan følge med på nervefunksjonen mens de opererer.
Operasjonene tar ofte mange timer fordi man må gå forsiktig fram. Alvorlige komplikasjoner er i våre dager meget sjeldne etter denne type kirurgi.
Oppfølging
Uavhengig av behandlingsmetode er oppfølging viktig. Oppfølging skjer på hjemstedet eller i noen tilfeller ved Nasjonal behandlingstjeneste for VS på Haukeland universitetssjukehus i Bergen.
Pasienter som opereres blir rutinemessig fulgt opp på Haukeland universitetssjukehus den første tiden. Alle pasienter blir kontrollert med MR-undersøkelser i opptil 10 år.
Uansett behandling har pasienten med vestibularisschwannom godt av å være i fysisk aktivitet.
Treningsinnhold, aktivitet og mengde variere ut ifra plager og evner. Noen pasienter kan trenge oppfølging fra fysioterapeut på sitt hjemsted.
Pasienter med hørselstap eller øresus kan ha utbytte av høreapparat eller hørselstekniske hjelpemidler. Dette kan organiseres på hjemsted.
Pasient- og pårørendeopplæring arrangeres flere ganger i året i på Haukeland universitetssjukehus. Kurset går over to dager og har fokus på informasjon, mestring og fysisk aktivitet. Det å treffe andre i samme situasjon er for mange også svært nyttig