Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Sigdcellesykdom – behandling

Sigdcellesykdom er en sjelden, kronisk og arvelig blodsykdom hvor de røde blodcellene, som vanligvis er runde, blir sigdformet, derav navnet. Dette fører til blodmangel (anemi), akutte smertefulle kriser og kroniske komplikasjoner. Sykdommen er vanligere hos personer med etnisitet fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Sigdcellesykdom, som blant annet omfatter sigdcelleanemi, skyldes en medfødt genfeil. Sykdommen kan gi smerter og alvorlige helseproblemer, men noen rammes kun i lett grad.

Les mer på helsenorge.no

Utredning

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen blir stilt av spesialist i blodsykdommer (hematolog) ved hjelp av blodprøver. Blodprøvene ved sigdcelleanemi vil vise blodmangel og hemolyse, og ved hemoglobintyping vil man finne sigdcellehemoglobin, HbS.

Fra januar 2025 blir alle nyfødte undersøkt for sigdcelleanemi ved nyfødtscreeningen. Alle personer som får påvist sigdcelleanemi, skal henvises og følges av hematolog.

Foreldre som har risiko for å få barn med sigdcellesykdom blir tilbudt genetisk veiledning. Dette er særlig aktuelt for foreldre som:

  • er bærere av sykdomsgenet
  • tidligere har fått barn med sigdcelleanemi

Tegn og symptomer på sigdcelleanemi

Tegn og symptomer kan variere med alder, noen symptomer og komplikasjoner er mer vanlig i barneårene, og andre er mer vanlig hos voksne. Symptomer kan skyldes akutte forverringer, eller kroniske problemer. De vanligste symptomene skyldes anemi (blodmangel) og vasookklusive episoder («kriser»). Anemi fører til slapphet, redusert fysisk kapasitet, slitenhet og noen blir gule i øynene og huden.

Vasookklusive episoder («kriser») er ofte akutte smerter i skjelettet, men alle kroppens organsystemer kan blir rammet av slike kriser. Noen har redusert immunforsvar på grunn av redusert miltfunksjon, og vil få infeksjoner lettere enn andre. Infeksjonene kan også bli mer alvorlige og kan også utløse kriser.

Under

Sigdcelleanemi er en sammensatt og kronisk sykdom som trenger tverrfaglig, persontilpasset oppfølging hele livet av en lege som er spesialist på blodsykdommer, kalt hematolog. I tillegg kan det være aktuelt med nevrolog (spesialist på hjerne og nervesystem), øyelege, nefrolog (nyrelege) og kardiolog (hjertelege).

Det finnes flere medisinske behandlingsmuligheter ved sigdcelleanemi. Hensikten med behandlingen er å unngå kriser, lindre symptomer og forbygge komplikasjoner. Den vanligste behandlingen er medikamentet hydroksyurea, dette er en sykdomsmodifiserende behandling, som kan bidra til å forhindre komplikasjoner. Foreløpig er det kun benmargstransplantasjon som er den eneste helbredende behandlingen som er tilgjengelig i Norge. Benmargstransplantasjon er kun aktuelt for noen få barn, fordi man helst ønsker søskendonor. En annen mulig helbredende behandling er genterapi, men dette er ikke tilgjengelig i Norge i dag.  

Medisinsk behandling

Hydroksykarbamid (= hydroksyurea) er et legemiddel som kan redusere anemi, forebygge komplikasjoner og smerter. Hydroksyurea finnes som tabletter og som mikstur. Behandlingen kan starte fra 9 måneders alder, og i spesielle tilfeller fra 6 måneders alder. Medisinen tas én gang per dag, og doseres etter kroppsvekt og blodprøvesvar.

Hydrosyurea er en cellegift og virker ved å øke produksjonen av føtalt hemoglobin i benmargen. Føtalt hemoglobin finnes hos alle nyfødte, og bidrar til å hindre dannelse av sigdcelleformete røde blodceller. Dette beskytter mot kriser og bedrer blodmangel/anemi. Medisinen gir økt livslengde og færre komplikasjoner av sykdommen og er førstevalget for behandling. Noen kan få bivirkninger av medisinen, som vondt i magen, tynnere hår, pigmentforandringer på neglene og noen ganger redusert blodcelleproduksjon.

Vær oppmerksom: Det er usikkert om Hydroksyurea kan gi skader hos foster og må ikke brukes av personer som ønsker seg barn (verken av kvinner eller menn).  Hydroksyurea kan gi nedsatt sædkvalitet, men dette er vanligvis reversibelt når man slutter på medikamentet.

Personer med sigdcelleanemi kan ta alle vaksiner, også levende vaksiner, under behandling med eller uten hydroksyurea.

Blodtransfusjoner

Blodtransfusjoner gis til personer som ikke har god nok nytte av hydroksyurea, eller som har alvorlige komplikasjoner av sigdcelleanemi. Ofte benyttes blodtransfusjoner sammen med hydroskyurea. Blodtransfusjoner kan bli nødvendig både akutt, men også som fast og regelmessig behandling. Ved regelmessig behandling med blodtransfusjoner gis dette vanligvis som utskiftningstransfusjon, hvor man samtidig tapper ut sigdcelleblod og setter inn nytt blod. Denne behandlingen utføres typisk hver 4.–8. uke. Etter mange blodtransfusjoner kan noen personer få problemer med jernopphopning, og må starte på medikamenter for å fjerne jern fra kroppen.

Benmargstransplantasjon

Benmargstransplantasjon er den eneste kurative (helbredende) behandlingen mot sigdcelleanemi som er tilgjengelig i Norge. Dette er aktuelt for noen få barn, og helst før pubertet på grunn av komplikasjoner ved eldre alder. Alle barn som har sigdcelleanemi og som har et friskt søsken som er vevsforlikelig får tilbud om benmargstransplantasjon. Vevsforlikelig betyr at det er en god match mellom ulike antigener i immunsystemet. Det er bare 25 % sannsynlighet for at et friskt søsken er vevsforlikelig, og derfor er det få barn som får denne behandlingen. I spesielle tilfeller kan benmargstransplantasjon med ubeslektet donor vurderes. Denne behandlingen gjøres ved Oslo universitetssykehus.

Genterapi

I Europa finnes det nå genterapi mot sigdcelleanemi. Foreløpig er dette ikke tilgjengelig i Norge. Ved genterapi er det personens egne blodstamceller som blir genmodifiserte til å lage friskt blod, og deretter tilbakeført til pasienten. Personen må ha cellegift før hun/han kan motta de friske stamcellene tilbake. Dette kan bli et alternativ i fremtiden til personer som ikke kan benmargstransplanteres og som har alvorlige komplikasjoner av sigdcelleanemi. Behandlingen er kun godkjent til barn over 12 år og unge voksne.

Støttebehandling

Folsyre

Alle personer med sigdcellesykdom har behov for ekstra tilskudd av folsyre (5 mg daglig, fås i tablettform eller mikstur på paragraf 3).

Antibiotika

Alle barn skal ha forebyggende behandling med Penicillin frem til 5 års alder, på grunn av økt risiko for alvorlig infeksjon med Pneumokokker (bakterie som kan gi lungebetennelse). 

Smertebehandling

Ved milde smerter er det nok å ta reseptfrie legemidler, for eksempel paracetamol eller ibuprofen. Mange personer kan også ha nytte av varm dusj og drikke godt.

Ved sterke smerter kan legen skrive ut resept på et svakt morfinlignende stoff, for eksempel kodein. Leger skriver ofte ut en kombinasjon av forskjellige legemidler mot smerter. Alle kan ha bivirkninger, spør legen om hvilke mulige bivirkninger du kan få.

Ved svært sterke smerter må personen innlegges på sykehus, og det kan være aktuelt med morfin, intravenøs væske og oksygen på maske. Leger skriver ofte ut en kombinasjon av legemidler mot smerter.

Det er viktig at personer med sigdcelleanemi har en klar plan for å håndtere smerter, har åpen dør til sykehuset, og kjenner til triggere som kan utløse smerter.

Oppfølging

Sigdcellesykdom er en kronisk sykdom. De fleste lever godt med sykdommen. Det er imidlertid en fare for alvorlige smerter og andre komplikasjoner. Det er viktig å kjenne til disse komplikasjonene og kontakte lege så snart du eller barnet ditt blir sykt. Snakk med legen din om hvilke varseltegn du skal se etter. Eksempler er feber, magesmerter som ikke forsvinner ved bruk av vanlige smertestillende, brystsmerter, tungpust, talevansker, synsforstyrrelser, kraftsvikt i hender eller ben og hodepine. Kriser og komplikasjoner kan i noen grad forebygges ved å leve sunt, ta vaksiner, ta medisinene og unngå ting som kan forårsake akutte kriser.

Selvhjelp

Det anbefales å unngå stress, ikke røyke, drikke rikelig med væske, få nok hvile og være forsiktig med alkohol.

Stress

Det er ulikt fra person til person hva som oppleves som stress og hva som trigger sigdcellekrise. Noen kan oppleve at sterk varme eller kulde eller store temperaturforandringer kan utløse en krise. Noen kan også oppleve at mentalt stress, typisk eksamensperiode, kan utløse en krise. Bli kjent med hva som kan utløse krise hos deg, og lag deg en plan i forkant av spesielt stressfulle, planlagte hendelser.

Trening og aktivitet

Det er viktig å drikke god i forbindelse med trening. Moderat trening er bra, men for hard trening kan forverre smertene. Unngå bading i kaldt vann. Noen kan ha redusert fysisk kapasitet og bli raskt andpusten ved anstrengelser. Dette kan for eksempel skyldes blodmangel, tidligere kriser i lungene eller astma. Det er vanlig for personer med sigdcelleanemi å ha astma. For barn i skolealder er det behov for legeerklæring og informasjon til skolen, for eksempel ved behov for tilrettelagt gym og at barnet skal ha med seg drikkeflaske i timen.

Både ved smerter og ved feber er det viktig at personer med sigdcellesykdom har en klar plan for å håndtere dette, og vet når man må bør kontakte lege.

Infeksjon

Alle personer med sigdcellesykdom, både voksne og barn, er mer utsatt for alvorlige infeksjoner.  Barn skal alltid undersøkes av lege ved feber. Personer med sigdcellesykdom skal ha antibiotika i beredskap hjemme. Ta alltid kontakt med lege dersom du/barnet ditt har feber. Ha en plan for når og hvem (legevakt eller sykehus) du skal kontakte ved feber. Det anbefales at alle barn skal ha åpen dør til nærmeste barneavdeling ved feber eller smerter.

Vaksiner

Vaksiner kan forhindre infeksjoner og det er viktig å følge det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

I tillegg anbefales følgende:

  • Årlig influensavaksine
  • Påfyll av vaksine mot lungebetennelse (pneumokokker) hvert 5. år
  • Ekstra vaksine mot hepatitt A
  • Ekstra vaksine mot hjernehinnebetennelse (to vaksiner: meningokokktype ACWY og B).

Vaksiner kan lett gi feber og hevelse på stikkstedet, men gir vanligvis ikke alvorlige bivirkninger. Det er trygt å ta vaksiner selv om personen bruker hydroskyurea.

Les om vaksiner på FHI sine sider 

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Gaustad

Sigdcellesykdom er en av diagnosene ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser(sjeldensenteret), enhet Gaustad. Senteret kan bidra med å overføre kompetanse om diagnosen og om det å leve med den til lokalt hjelpeapparat, barnehage og skole, slik at det skapes en større forståelse for de utfordringene personer med diagnosen og familien møter i hverdagen. Senteret driver som hovedregel ikke med utredning og behandling.

Les om Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser (enhet Gaustad)

Pasientregister

Europeiske referansenettverk (ERN) er virtuelle nettverk som involverer medisinske eksperter over hele Europa. Formålet er å forbedre tilgangen til diagnostikk, behandling og tilbud om helsetjenester av høy kvalitet for pasienter med komplekse eller sjeldne sykdommer og tilstander.

EuroBloodNet er nettverket for sjeldne hematologiske sykdommer (RHD).

Les mer på deres nettsider (EuroBloodNet)

Norge er foreløpig ikke med i ERN EuroBloodNet, men er med i et underregister av som heter RADeep (Rare Anaemia Disorders European Epidemiological Platform).

RADeep er et kvalitet- og forskningsregister, hvor avidentifiserbar informasjon registeres. Registeret er for alle pasienter med genetisk anemi (blant annet thalassemi, sigdcelleanemi, sfærocytose, Fanconi, Diamond Blackfan anemi med flere).

Dersom du ønsker å delta i registeret kan du lese mer her:

Norsk anemiregister

RADeep (Rare Anaemia Disorders European Epidemiological Platform)

Vær oppmerksom

En sjelden, men alvorlig komplikasjon til sigdcellesykdom, er hjerneslag, som skyldes tilstopping av hjernens blodkar med små blodpropper. Tale- og svelgevansker samt lammelser i ansiktet, armer eller bein er symptomer på hjerneslag og lege må straks kontaktes.

Sist faglig oppdatert 10.03.2026

Kontakt

Bodø, sentrum Enhet for blodsykdommer og kreft

Kontakt Enhet for blodsykdommer og kreft

Oppmøtested

H-fløy, fjerde etasje (H4).



En bygning med et skilt på forsiden

Bodø, sentrum

Parkveien 95

8005 Bodø

Transport

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

Kart over bygg og parkering

 

Praktisk informasjon

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen.
 

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

Les mer om pasientrettigheter

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

For meny, se egen side

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Les mer om preste- og samtaletjenesten

​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene. 

Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.

Betaling

Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.

Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje. 

Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
 
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.