Behandling

Cellegiftbehandling til barn, Bodø

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades. Derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

Målet med cellegiftbehandling avhenger av hvilket stadium sykdommen er på:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen.
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet.
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer.

Hvor lenge, og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen tas også hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi påbegynne behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, og dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

Før

Dagen før kuren starter, må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas noen andre undersøkelser. Dette vil dere må beskjed om på forhånd.

Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved noen kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i spinalkanalen. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke.

Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra en halvtime til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever at du er innlagt på sykehuset, men av og til kan kurene gis på poliklinikken.

Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her er noen generelle råd:

  • Skyll ned to ganger etter toalettbesøk. Gutter bør sitte på do for å unngå søl.
  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk.
  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe.
  • Bruk hansker ved bleieskift og ved sengeskift dersom det er tilsølt tøy og oppkast.
  • Kast bind og bleier i en egen plastpose.
  • Vask klær og sengetøy som tilsøles, med en gang.
  • Bruk kondom ved seksuelt samvær.

Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager, er det viktig at du kontakter sykepleier eller en annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, fordi mange av cellegiftene og nedbrytningsproduktene skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. Dere vil få snakke med en ernæringsfysiolog i starten av behandlingen, for å få anbefalinger om mat og ernæring under cellegiftbehandling.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få, eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Det kan for eksempel være ved feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du gir beskjed om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Lavt antall blodplater kan føre til blødninger fra blodkar som sprekker i nese, munnslimhinnen eller i huden (blåmerker, røde prikker/petekkier osv.) Dette problemet er spesielt aktuelt ved en nyoppdaget leukemi, fordi sykdommen ofte har ført til lavt antall plater før behandlingen startet. Man kan prøve å hindre blødninger fra tannkjøttet ved å bruke myk tannbørste. Bruk munnstellregimet på posten. Det finnes også noe som heter spongostan som du kan bruke hvis du blør neseblod. I en periode med lavt antall trombocytter kan det være fornuftig å velge rolige aktiviteter. Diskuter gjerne dette med lege eller sykepleier.

Lav blodprosent kan gjøre at du føler deg slapp og blek. Da kan du få blodoverføring dersom det er nødvendig.

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kuren og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Infeksjoner viser seg ofte ved at barna får feber, er slappe eller har varme og rødhet på huden et sted. Hele tiden mens barnet får behandling med cytostatika, og ca. et halvt år etterpå, har det redusert infeksjonsforsvar (selv om de har normalt antall hvite blodlegemer). Dette medfører at det er viktig å behandle en eventuell infeksjon tidlig. Ved feber over 38,0 over en time, eller 38,5 én gang eller ved andre infeksjonstegn skal dere alltid ta kontakt med sykehuset. Nesten alle infeksjoner blir behandlet med bakteriedrepende medisin (antibiotika), enten intravenøst eller i munnen.

Får barna en infeksjon, er det som regel ikke fordi dere har vært uforsiktige eller passet godt nok på. De fleste infeksjoner får barna av bakterier de naturlig har i kroppen (spytt og tarm) gjennom sår i slimhinnene. Allikevel er det viktig med noen forholdsregler. Daglig munnstell og god personlig hygiene er viktige infeksjonsforebyggende tiltak. God håndhygiene hos barnet selv og de som er rundt, er en god måte å redusere smittefaren på. Håndsprit er fint når det er tilgjengelig, men vær oppmerksom på at det ikke alltid beskytter mot f.eks. omgangssyke. Å vaske hendene etter dobesøk og før måltider er en god regel.

Alle bivirkningene som påvirker benmargen, er forbigående, og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Barn trenger sosial kontakt med andre, og det er viktig at infeksjonsfaren ikke fører til at barnet blir overbeskyttet. Det er laget en brosjyre med anbefalinger for deltakelse i skole, barnehage og andre sosiale aktiviteter. Vi anbefaler at dere leser den og diskuterer med deres ansvarlige sykepleier og lege hvordan dere skal forholde dere til dette.

Det er svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, siden dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber på 38,0 på to målinger med en time mellom, eller 38,5 på én måling mellom kurene må dere kontakte den lokale barneavdelingen umiddelbart.

Vi anbefaler å opprettholde vanlig personlig hygiene med dusj og kroppsvask under hele behandlingen. De første 6 ukene etter nyinnlagt sentralt venekateter - SVK/CVK kaller vi den tynne lille plastslangen som legges inn i en stor blodåre - skal plasteret byttes som en steril prosedyre. Plasteret er i utgangspunktet vanntett og skal tåle dusjing, men dersom det sitter dårlig i kantene, kan det bli vått under når man dusjer. Da må det byttes av helsepersonell. Er du i tvil, kan du legge bading til en dag dere uansett skal ha kontakt med helsepersonell. Når innstikksstedet har grodd, vil dere få opplæring i å skifte plaster selv.

Sørg for at SVK/CVK er over vannoverflaten ved bading i badekar, så det holder seg mest mulig tørt. Det kan f.eks. gjøres ved å pakke inn enden i plastfolie eller legge den i en hanske og tape den fast på skulderen.

Det er kun lov å bade i bassenger som har godkjent rensing. Bading i sjøvann er trygt dersom det er rent vann og god utskifting av vannet på badestedet. Før man kan bade, må innstikksstedet være helt grodd. Hør med helsepersonell når det er greit å begynne å bade. Vær oppmerksom på at etter bading skal plasteret skiftes, kateterenden desinfiseres med klorhexidin, og grønn desinfeksjonspropp byttes.

Etter benmarg- og spinalpunksjon er det trygt å bade når såret har grodd og plasteret er fjernet.

Vannkopper kan være farlig for personer med nedsatt immunforsvar. Hvis man blir utsatt for smitte av vannkopper, er det viktig å kontakte sykehuset for å eventuelt kunne startes forebyggende behandling. Vannkopper smitter ved direkte kontakt med den som har sykdommen. Den syke er smittefarlig i 2-3 dager før utslettet kommer, og så lenge de har skorper. Inkubasjonstiden (tid fra smittepunkt, til sykdommen bryter ut), er 10-23 dager.

Man skal i utgangspunktet ikke ha vaksiner mens man er under cellegiftbehandling og de første 3-6 måneder etter avsluttet behandling. Grunnen til dette er at noen vaksiner inneholder levende virus som kan gjøre at man blir syk. Andre vaksiner er ufarlige, men barnet vil ikke kunne nyttiggjøre seg vaksinen fordi det har et redusert immunforsvar.

Under og opptil ett år etter endt cellegiftbehandling er huden mer følsom for sollys. Direkte sol kan gi forbrenninger samt pigmentflekker i huden. Det vil være individuelt hva den enkelte tåler avhengig av hudtype og tidligere medikamentell behandling og/eller stråling. Prøv deg frem litt gradvis. Bruk solkrem som beskytter mot både UVA- og UVB- stråler, unngå å bli solbrent og bruk beskyttende klær og caps/hodeplagg.

Forbigående kvalme og brekninger forekommer ved flere av cytostatikaene barna får, men ikke så mye hos barn som hos voksne. Kvalmen er oftest mest plagsom mens de får kur, og avtar etter hvert. Kvalmestillende medisiner gis forebyggende, og er ikke dette nok, finnes det flere medikamenter man kan prøve. Dessverre kan man ikke ta bort all kvalmen ved de mest intensive kurene i behandlingen. Ro og frisk luft er viktig. Røyklukt kan provosere frem kvalme. Nøytral og mild smak på mat og drikke kan hjelpe. Vi må sammen registrere kvalme og effekt av kvalmestillende midler. Legene og sykepleiere vil si i fra hvor mye væske barnet må ha i løpet av et døgn.

Mange cytostatika gir sårhet, blemmer og belegg i slimhinnene i munnen hos barnet. Derfor skal vi følge nøye med om de får noen av disse plagene. Man kan unngå mer infeksjoner i sårene ved at de får godt munnstell. Munnsårene gir ubehag og smerte. Det kan være nødvendig å gi smertestillende medikamenter i en periode. Munnsårheten og plagene forsvinner når blodverdiene stiger. Smertestillende medikamenter som oftest blir brukt er paracetamol og morfin.

Cytostatika kan gi både forstoppelse og diare. Forstoppelse er viktig å forebygge fordi det er smertefullt og kan gi smårifter i endetarmsåpningen. Noe som kan hjelpe, er variert og fiberrik kost og rikelig med drikke. De fleste barn får avførende medisiner. Ved diare er det viktig å passe på at barnet får i seg nok væske. Det kan hjelpe å kutte ut å drikke melk i en slik periode fordi det kan vedlikeholde en diare. Blåbærsaft kan hjelpe fordi det virker stoppende. Meld fra til lege og sykepleier om barnet har plager med diare, hard avføring, brekninger og kvalme.

Cytostatika dreper celler som deler seg raskt, slik som kreftcellene. Hårcellene våre har naturlig rask celledeling, derfor fører cytostatika til håravfall. Strålebehandling mot hårrøttene fører også til lokalt håravfall. Noen kan miste alt håret, andre bare en del av det. De som mister det, merker det som regel allerede 2-3 uker etter at behandlingen har startet. Straks etter at den mest intensive del av behandlingen er over, begynner håret å vokse igjen.

Alle får tilbud om å få parykk gratis som en del av behandlingen. Mange småbarn venner seg fort til at de mister håret, og de ønsker som regel ikke å bruke parykk. Mange barn nøyer seg med å bruke lue, caps eller skjerf, dette kan man også få dekket. Rekvisisjon og avtale med frisør får dere hjelp med på sykehuset. For skolebarn er det viktig at læreren og klassen får vite om håravfallet slik at man unngår vanskelige situasjoner for barnet.

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Ungdommer og menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: Jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer eller tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader på to målinger med en time mellom, eller 38,5 på én måling, må dere ta kontakt med den lokale barneavdelingen umiddelbart.

Kontakt

Bodø, sentrum Barneklinikken

Kontakt Barneklinikken

Oppmøtested

Nærmere kontaktinformasjon finner du under besøksadressene.
En bygning med et skilt på forsiden

Bodø, sentrum

Parkveien 95

8005 Bodø

Transport

Klikk på bildet for stor​​ versjon o​​​g forklaringer.​

Kart over bygninger og vei

​​​

 

Parkeringen i Bodø sentrum er avgiftsbelagt i disse tidsrommene: 

  • Mandag-fredag: kl. 08.00–17.00
  • Lørdag. kl. 08.00–15.00
  • Søndag: gratis

Parkering kan også foretas med EasyPark-appen, kode 8149.

Klikk på kartet for mer detaljert informasjon.

Kart over bygg og parkering

Praktisk informasjon

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

Les mer om pasientrettigheter

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på. 

Du finner Sykehusapoteket i fløy G, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 


Åpningstider: 

Mandag-fredag: 08:00-16:00.
Helger og helligdager: Stengt.

Telefon 77 78 19 00

Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00​.
 
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
 
Kontaktinformasjon:  somatikkbibliotek@nlsh.no

Nordlandssykehuset Bodø har egen frisør lokalisert i N-fløya, ikke langt fra Apoteket. Ta til venstre ved informasjonsskranken.

Åpningstider:
  • Mandag, onsdag, torsdag, fredag: 08:00-16.00 
  • Tirsdag: 10:00-18:00 

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!

Åpningstider:

  • Mandag-fredag: 08.30-17.00
  • Lørdag-søndag: stengt

 Besøk vår egen Facebook-side for dagens meny

Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

Åpningstider: 

  • Mandag-fredag: 07.00-21.00
  • Lørdag: 09.00-20.00
  • Søndag: 10.00-20.00

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Les mer om preste- og samtaletjenesten

Presten er tilgjengelig hverdager 08.00 - 15:30. 
Tlf. 75 53 40 00


​​Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.

​​​Som pasient ved Nordlandssykehuset i Bodø og Vesterålen ønsker vi at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk oppsatt time. Det vil si at du ved ankomst Nordlandssykehuset registrerer deg i en selvinnsjekksautomat ved å benytte fødselsdato og etternavn. Registrerer du i tillegg ditt telefonnummer, har vi mulighet til å sende deg SMS når det er din tur å komme inn til legen. Vi kan lagre nummeret ditt i journalen, slik at vi hele tiden har dine oppdaterte personopplysninger og kan sende deg påminnelser i forkant av neste time.

Dersom vi har nummeret ditt registrert i vårt system kan vi sende deg SMS dersom legen kan ta deg inn tidligere enn forventet, og du kan sitte hvor som helst i mellomtiden, fram til ti minutter før din time begynner.
 
Som første sykehus i Norge tilbyr vi betaling i automat ved lokasjon Bodø og Stokmarknes.

Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang, uten å måtte stå i kø i de ulike poliklinikker. Nordlandssykehuset ønsker å oppfordre alle brukere til å betale med kort. Men dersom du av ulike grunner ikke ønsker det, kan vi sende deg en faktura el du kan betale kontant i vår ekspedisjon i første etasje. Her aksepterer vi også kredittkort.

Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
 
Selvinnsjekk og betaling i automat fører til at du som pasient ikke behøver å henvende deg i skranken før og etter ditt besøk. Du må allikevel påberegne at det kan ta noen minutter før oppgjøret ditt er klart i automaten.
 
Dersom du har behov for assistanse til selvinnsjekk el betaling ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg. 

Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.

Telefon: 75 50 06 20

E-post: 

Les mer og se bilder fra Zefyr hotel

Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.

Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.

Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.

Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.