Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Informasjon til pasienter angående Spesialistlege AS
Er du pasient eller pårørende og usikker på hva som skjer når Spesialistlege AS avslutter sine pasientbehandlinger?
Spesialistlege AS informerte 19. august i år om at de i løpet av kommende uker vil avslutte all pasientbehandling tilhørende Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge. Spesialistlege AS har uttalt at de vil bidra til at overføringen skjer på best mulig måte for berørte pasienter.
Inntil overføring har skjedd, er det Spesialistlege AS som har behandlingsansvaret for pasienter som i dag mottar behandling i regi av Spesialistlege AS.
Nordlandssykehuset vil i samarbeid med Spesialistlege AS sikre at alle berørte pasienter tilhørende Nordlandssykehuset blir fulgt opp på en forsvarlig og trygg måte. Nordlandssykehuset er forberedt på å overta behandlingsansvaret for de pasientene som vurderes i behov av videre behandling/oppfølging. Psykisk helse- og rusklinikken har etablert egne mottaksteam som står klar for å ta imot og håndtere overføringer fra Spesialistlege AS.
Pasienter som overføres fra Spesialistlege AS til sykehuset, vil fortløpende bli kontaktet av mottaksteamene for å avklare og avtale det videre behandlingsforløpet. Pasienter som Spesialistlege AS vurderer ikke har behov for videre behandling/oppfølging, vil ikke bli overført til sykehuset og vil derfor ikke bli kontaktet av mottaksteamene våre. Det er Spesialistlege AS som har ansvaret for å informere og ha dialogen med pasienter som ikke skal overføres til sykehuset.
Berørte pasienter og pårørende kan ved behov og innenfor ordinær åpningstid (hverdager mellom kl. 09.00 og 15.00) henvende seg til følgende:
Ved behov for akutt helsehjelp må pasientene ta kontakt med sin fastlege eller lokal legevakt.
Autismespekterforstyrrelser
Asperger syndrom hos barn, Bodø
Noen mennesker strever fra de er små med å forstå hvordan de skal være sammen med andre. De kan også være veldig opptatt av spesielle ting, og har vansker med endringer i rutiner. Asperger syndrom er en funksjonsnedsettelse forårsaket av en medfødt utviklingsforstyrrelse, og kjennetegnes av vansker med gjensidig kommunikasjon, sårbarhet ved sosialt samspill og organisering av livet.
Symptomer
Asperger syndrom er en form for autisme. Autisme forekommer oftest hos gutter. Nyere studier viser at autisme hos jenter er mer vanlig enn tidligere antatt, men at det ofte arter seg noe annerledes enn hos gutter.
De som har Asperger syndrom har vansker med å forholde seg til andre mennesker, kommunisere med andre mennesker og vansker med å være fleksibel i tanker og atferd. Dette er vanligere hos gutter enn hos jenter. Vanskene kommer særlig til syne i situasjoner med stress, og de fleste med Asperger syndrom har en sårbarhet for stress. Flere har spesielle interesseområder der de viser omfattende kunnskap og ferdigheter. Mennesker med Asperger syndrom har normal intelligens.
Hjernen til mennesker med Asperger syndrom fungerer på en annen måte enn hos de fleste. De kan reagere mer sensitivt eller mindre sensitivt med sansene, noe som gjør at en kan bli mer irritert enn andre ved for eksempel berøring eller ved spesielle lyder.
Mennesker med Asperger syndrom kan være opptatt av detaljer som andre ikke legger merke til, eller de blir opptatt av konkrete betydninger i samtaler, som gjør at meningsinnholdet blir vanskelig å forstå.
Når man har Asperger syndrom er man mer utsatt for stressbelastninger, og mange bruker mye energi når de er sammen med andre. Dette gjør at de er utsatt ved skifte av skolearenaer, skifte av lærere, venner eller ved flyttinger. Mennesker med Asperger syndrom kan også ofte være mer sårbar i puberteten, da det skjer mye med kroppen som de i mindre grad greier å forstå, tolke eller ha samtaler om enn andre ungdommer.
Henvisning og vurdering
Det er fastlegen som henviser til spesialisthelsetjenesten/BUP ved mistanke om Asperger syndrom.
Er du som foreldre/foresatt er bekymret for om ditt barn har en utviklingsforstyrrelse, bør du snakke med din eller barnets fastlege. Det kan også være nyttig å snakke med andre som har daglig kontakt med barnet ditt, slik som fagpersoner i barnehagen eller kontaktlærer på skolen. Ved Asperger syndrom skal barnet ditt ha grunnleggende vansker med å forholde seg til andre, forstå sosiale koder, oppleves som fastlåst i sin atferd eller bli urolig for hverdagslige forandringer. Selv om barnet ditt har alle disse symptomene er det ikke nødvendigvis slik at det automatisk har Asperger syndrom.
Syndrom betyr at det er en samling av ulike symptomer som opptrer samtidig. For å ha Asperger syndrom trenger du ikke ha alle symptomene som ligger innenfor hvert problemområde, men det er nok at du har noen av symptomene innenfor området.
For å kunne bekrefte eller avkrefte om du har diagnosen, må vurderingen bygge på en grundig utredning. Vi vil ha behov for informasjon om dine ferdigheter til å kommunisere, hvordan du fungerer i sosiale settinger og ellers i dagliglivet nå og hvordan den har vært gjennom oppveksten din. Utredningen vil også være basert på samtaler med deg og dine og dine foreldre eller tilsvarende.
Behandling
Dersom du har fått diagnosen Asperger syndrom, vil du få informasjon om hva det vil si å ha Asperger syndrom, hvordan du best forholder deg til utfordringer mange når en har dette syndromet og på hvordan en best kan kommunisere dine spørsmål og utfordringer til andre. Dette er ofte en forutsetning for å få god tilrettelegging og hjelp.
Det er viktig at du og dine foreldre eller tilsvarende får informasjon om diagnosen og at vi sammen utarbeider en behandlingsplan. Du vil få tilbud om individuelle samtaler, eller møte andre i gruppe, med fokus på det å leve med denne diagnosen. Dersom du ønsker det, tilbyr vi informasjon og veiledning til og dine foreldre eller tilsvarende og andre nøkkelpersoner (skole, arbeidsgiver, NAV).
Informasjon til de pårørende
Når barnet er ferdig utredet vil foreldre/ foresatte få en orientering om barnets diagnose og barnets fungering, slik det er blitt vurdert. I de fleste tilfeller vil foreldre få en tilbakemelding først, og så vil vi sammen med foreldre gi en tilbakemelding sammen med de instansene som har henvist barnet eller vært en del av utredningen. Barnet vil også få en tilbakemelding, med mål om at barnet skal forstå sine funksjonsutfordringer. Vi ønsker å arbeide med hva barnet kan gjøre for å få mestringsstrategier som hjelper i utfordrende situasjoner, og lære atferd som kan hjelpe barnet til å be om hjelp på egne premisser. Det å bli mer bevisst på gode spørsmål når en har Asperger syndrom kan være en utfordring for mange. Ofte kan det være lurt at foreldrene er med på denne prosessen.
Når dere har et barn eller en ungdom som har fått diagnosen Asperger syndrom er det viktig med god tilbakemelding om hva diagnosen innebærer for eget barn. Det er også viktig med informasjon som gjør at dere forstår atferden til eget barn bedre.
For at foreldre/foresatte skal få en god forståelse for hva det vil si at deres barn har Asperger syndrom, bør dere få opplæring i hva som er vanlig atferd og følelsesmessige reaksjoner ved dette syndromet. Det er viktig med informasjon om hvordan en best imøtekommer vanlige utfordringer hjemme, i fritiden, skole og skolearbeid. Det å ha forståelse for at sosiale relasjoner er en utfordring for barn og unge med Asperger syndrom er vesentlig. Det er grunn til å hjelpe til med tilrettelegging for å hjelpe til med gode mestringsløsninger.
Oppfølging
Asperger syndrom er en utviklingsforstyrrelse som varer over tid. Da vil det være nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på oppfølgingsarbeidet. I tillegg til grunnskole vil dette involvere videregående skoleverk, fritidstilbud, og tilpasninger i arbeidssituasjoner. Grad og omfang av oppfølging vil avhenge av funksjonsnivå, og mange personer med diagnostisert Asperger vil klare seg godt i både i ungdomstid og voksen alder. Personer med Asperger syndrom kan ha behov for, og rett til individuell plan (IP). IP beskriver målsettinger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak. Hvis du ønsker en slik plan, kan vi sammen med deg og din hjemkommune utarbeide en slik plan.
Vær oppmerksom
Hvis barnet eller ungdommen etter endt utredning og opplæring får tilleggsproblematikk eller et raskt funksjonstap, som økende isolering, forvirringstilstander, økende aggresjon, redusert matinntak eller søvn, samt tap av initiativ til å delta på sosiale arenaer er det grunn til å vurdere om barnet skal henvises på nytt fra fastlegen.
Kontakt
Bodø, RønvikBarne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter
Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.
Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.
Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen, den andre er i første etasje i bakgården ved Akuttenhet Sør.
Åpen for både ansatte og besøkende.
Åpningtider for begge kantinene:
Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
Stengt i helger og høytidsdager
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
