Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Angstlidelser hos voksne - generalisert
Angst er i utgangspunktet en normal kroppsreaksjon som skal gjøre oss i stand til å møte trusler. Angstlidelse er når angsten blir så sterk og hyppig at den hemmer fungering i hverdagen. Det finnes behandling som har gode resultater.
Hvis du bekymrer deg så mye at det begrenser deg i hverdagen, kan du ha en angstlidelse. Det finnes ulike typer behandlinger som kan hjelpe.
Angstlidelser er en samlebetegnelse for en psykisk lidelse preget av angst eller frykt. Noen angstlidelser er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), for å bli kritisk vurdert av andre (sosial angst) eller for å bli syk (helseangst). Angstlidelsen kan preges av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst). Angst kan også komme som plutselige anfall med sterke kroppslige reaksjoner (panikkangst).
Ulike angstlidelser
Ulike angstlidelser har mange fellestrekk, men også noen særtrekk:
Ved sosial angstlidelse frykter man situasjoner hvor man risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk og å bli bedømt som nervøs, svak eller dum.
Panikklidelse preges av plutselige anfall av intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og med et sterkt kroppslig ubehag samt vedvarende redsel for at nye anfall skal oppstå.
Noen utvikler også agorafobi, med sterk frykt for å forlate hjemmet og være på offentlige steder, for eksempel kinoer, kjøpesentre, buss og tog, hvor det er vanskelig å komme seg raskt vekk.
Generalisert angstlidelse preges ved at man er mye engstelig, bekymrer seg konstant for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs.
Helseangst eller hypokondri er en vedvarende og invalidiserende frykt for å ha, eller kunne få, en alvorlig sykdom.
Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en ettervirkning av ekstremt skremmende hendelser, som katastrofer, alvorlige ulykker, mishandling og voldtekt. Trusselen gjenoppleves som påtrengende og ubehagelige minner og sterk kroppslig aktivering.
Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unnvikelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unnvikelsen er en årsak til at angsten opprettholdes, og det største problemet for personens daglige fungering.
Typiske kjennetegn
Angst kjennetegnes ved bestemte kroppsreaksjoner og tankemønstre.
Kroppsreaksjoner: Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svette og rask pust. Et angstanfall kan være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet. Alt dette er ufarlige, men skremmende reaksjoner.
Tankemønstre: Det er en sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tanker kan skape angst, føre til at angsten øker og bidra til å holde den ved like. En strøm av bekymringstanker kan opprettholde stress i kroppen og en følelse av fare og av ikke å ha kontroll. Katastrofetanker er skremmende tanker om ikke å mestre en situasjon eller at det er noe alvorlig galt med kroppen, for eksempel «Jeg besvimer!» eller «Jeg dummer meg ut!».
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten
Alle henvisninger bør inneholde:
Aktuell sykehistorie
Relevante tidligere og nåværende sykdommer
Kliniske funn
Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
Oppdatert medikamentoversikt
(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)
Spesifikt for angstlidelser hos voksne - generalisert
Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
Betydning for funksjon, arbeidssituasjon, livskvalitet og par-/familiefungering, ansvar for barn
Behandlen din vil tidlig i forløpet fokusere på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg, og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:
Hvordan påvirker angsten din funksjon i hverdagen?
Hvor lenge har du vært plaget med angst?
Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
Har du andre samtidige psykiske plager?
Er angsten isolert til enkelte situasjoner eller objekter?
Hvordan er livssituasjonen din ellers?
Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager.
Ved utredningsfasen er det viktig med grundig kartlegging, og en utredning vil derfor bestå av:
Din personlige historie.
Informasjon om sykehistorien din (anamnese).
Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
Behandleren din kan vurdere at det er aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Det forutsetter at du samtykker til innhenting av slik informasjon.
Det er krav til utredning og diagnostisering innen 6 uker etter første oppmøte. De første konsultasjonene vil derfor bli brukt til utredning. Ved mer komplekse tilstander utvides utredningsfasen til 12 uker.
Behandling
Behandling av angst består vanligvis av en kombinasjon av ulike tiltak. Et viktig prinsipp i angstbehandling er at du gradvis lærer å utsette deg for og håndtere angstfylte situasjoner. Det innebærer at du deltar aktivt i planlegging og gjennomføring av din egen behandling.
Behandlingen skjer individuelt eller i gruppe, eller via nettbasert behandling. Pårørende kan ved behov være med i deler av behandlingen.
Samvalg
For deg som har en angstlidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Kognitiv terapi, medikamentell behandling og psykomotorisk fysioterapi er behandlingstilnærminger som anbefales ved generalisert angstlidelse (GAD). Ulike medikamenter kan ha effekt ved generalisert angstlidelse. Det kombineres med psykoterapi.
Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter
Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.
Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.
Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen, den andre er i første etasje i bakgården ved Akuttenhet Sør.
Åpen for både ansatte og besøkende.
Åpningtider for begge kantinene:
Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
Stengt i helger og høytidsdager
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Kantinen ligger i første etasje, til høyre ved hovedinngangen.
Åpningstider:
Fra 07.30-14.00 på hverdager.
Stengt helg og høytider.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
