Livsviktig behandling for de minste

- Året 2023 så langt har gitt oss atskillig større aktivitet generelt. Vi har flere premature barn, flere med oppfølging via hjemmesykehus, flere barn som hentes av kuvøseteam, flere barn med alvorlige infeksjoner, og vi har hatt flere tvillingpar. Man kan undre seg over hvorfor det er slik, sier assisterende enhetsleder Hanne Sofie Ramstad Andreasson mens hun går gjennom de lyse og trivelige korridorene hos Nyfødt intensiv i B6 ved Nordlandssykehuset. 

Spesielt etter at koronaen gjorde inntog i 2020, har Nordlandssykehuset hatt atskillig flere barn med virusinfeksjoner: mange på isolat, og mange på isolat samtidig.

- Tidligere har vi kun hatt pasienter opp til seks måneder, men nå har vi flere større barn, opptil ett år. Ved ett tilfelle tok vi imot et barn på 1,5 år. Det var uvant for oss med en pasient som snakket selv. Til vanlig er vi trent til å tolke de minste barnas signaler og kommunikasjonsform, sier hun og legger til:       

- Vi har iverksatt ny prosedyre i dialog med Barnemedisin som definerer pasientområdet vårt, og vi har utvidet aldersgruppen noe. Enhetene avlaster hverandre ved behov.

Nyfødt intensiv i Nordlandssykehuset er lokalisert i sjette etasje i Bodø sentrum. 13. februar fylte avdelingen tre år i splitter nye lokaler. 

​​

Nyfødt intensiv ved Nordlandssykehuset Bodø tar imot familier fra hele Nordland. Enheten behandler for tidlig fødte barn fra svangerskapsuke 26, og syke nyfødte barn. Barn født før svangerskapsuke 26 blir sendt til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). 

- Om sommeren hender det at vi får gjestepasienter fra både inn- og utland. Gravide som ferierer i fylket kan plutselig gå i fødsel, og da må de være dager eller uker på avdelingen hos oss før de kan reise hjem igjen, forteller Andreasson.

Hvert år tar Nyfødt intensiv i Nordlandssykehuset imot om lag 250 nyfødte barn som trenger hjelp. I 2022 var det 212 innleggelser ved enheten.

Syke, nyfødte barn som blir født på lokalsykehusene Gravdal i Lofoten og på Stokmarknes i Vesterålen, blir hentet på lokalsykehusene og fraktet til Bodø med kuvøseteamet, som består av barnelege og spesialsykepleier. Kuvøseteamet henter også syke nyfødte fra Rana, Sandnessjøen og en sjelden gang fødestua i Brønnøysund. Når henteteamet ved UNN ikke har kapasitet, hentes det pasienter fra for eksempel Narvik.

Spesialsykepleier Elin M. Skyrud er en av ni spesialsykepleiere som jobber i dette teamet. Teamet jobber turnus og reiser ut til lokalsykehusene ved behov. 

- Vi har ofte akutt-turer på natt, kveld og helg. Responstiden sier at vi skal være klare på én time. Da reiser vi ut med fly eller helikopter, forteller Elin.

- Lokalsykehusene gjør en kjempegod jobb i akuttfasen, men de har ikke bemanning og utstyr for videre oppfølging. De blir derfor svært glade når vi kommer og henter de som trenger hjelp, sier hun.

Det er ikke alltid det er plass eller forsvarlig å ta med foreldrene over til Bodø når teamet returnerer med pasienten. Mors helse etter fødsel er også en årsak til at foreldrene må reise etter.

- Det er viktig å gi foreldrene god informasjon på hva som skal skje hvis de ikke kan være med. Det kan oppleves traumatisk å måtte sende fra seg sitt nyfødte barn, men det viktigste er at vi gir pasienten forsvarlig behandling, sier Elin.

Nordlandssykehuset har et eget CL-team tilknyttet barneklinikken, bestående av klinisk rådgiver og psykolog for å bistå familier som har barn innlagt ved Nyfødt intensiv. 

- Mange står i situasjoner det er kjempetøft å håndtere alene, da er det fint å lufte tankene med noen utenfor familielivet. I tillegg har vi et godt samarbeid med sosionomtjenesten, sier Andreasson. 

Mange barn som er innlagt ved Nyfødt intensiv trenger tid på å lære seg å spise selv, etter at de har brukt intravenøs næring eller sonde. Nordlandssykehuset startet derfor et prosjekt som kalles NAST, Nyfødtintensiv ambulerende sykepleietjeneste. I 2018 ble dette et fast tilbud til denne pasientgruppen.

- Pasienter som har begynt spisetreningen selv, men ikke er helt i mål, kan sendes hjem med oppfølging fra sykehuset. Mange bruker uker og måneder på å lære seg å spise, og i stedet for at familiene må bruke denne tiden på sykehus, lærer de seg å legge sonde selv, og barnet øver på å spise selv hjemme i stedet, forteller sykepleier Regina Untera-Eggesvik.

Pasienten har kontakt med NAST tre ganger i uka, og mer ved behov. 

I 2022 hadde Nordlandssykehuset hjemmesykehus for 26 pasienter. 

- Det er enklere og bedre for familiene når begge foreldrene er hjemme, spesielt hvis man har søsken. Man senker skuldrene og kommer lettere i gang med amming. Det er en fin overgang til hverdagen. Vi har også god kommunikasjonen med helsesykepleierne i hjemkommunene, som tar seg av videre oppfølging når pasientene er skrevet ut, sier Elin. 

For å holde kompetansen ved like, har de ansatte regelmessig simulatortrening på egen simulatorstue med ulike dukker, der den minste ikke veier mer enn 500 gram.

- Det er heldigvis sjelden vi tar imot svært premature barn, men når det skjer må vi være klare. Da er det viktig at vi har øvd, og har kompetanse og utstyr til å ta imot dem når de kommer, sier Andreasson. 

- Her behandler vi hele familien i mye større grad enn andre avdelinger. Vi driver familiebasert omsorg, og lokalene vi har egner seg til å huse foreldre over en lengre periode. Friske søsken er også hjertelig velkommen på besøk, sier de. 

Både Elin og Regina synes det er godt å se at pasienter de har hatt ansvar for, kommer seg og blir friske.

- Det er veldig fint. Barn blir fortere friske enn voksne, og vi ser utviklingen veldig raskt. Det er veldig givende, sier Regina.