Barn på sykehus: Til de voksne

Som foreldre/foresatt til barn som skal på sykehuset er det lurt å være forberedt på hva som skal skje. Dette er viktig for barnet, men også for deg som følger barnet. Vi har prøvd å samle informasjon som kan gjøre sykehusbesøket så fint som mulig.

Gutt og jente som ser på hverandre

​Nordlandssykehuset tar hvert år imot tusenvis av barn til ulike prøver og konsultasjoner. Mange barn er spente eller gruer seg før de skal inn til en undersøkelse. Dersom de (og de voksne) vet hva som skal skje når de kommer til sykehuset, vil det bli enklere å gjennomføre undersøkelsene, og barnas opplevelse av sykehusoppholdet vil bli bedre.

 

Ved å prate med barnet om hva han/hun skal være med på, gir du barnet en mulighet til å fortelle om sine følelser knyttet til det han/hun skal gjennom. Du hjelper også barnet med å føle trygghet og tillit til dere foreldre og helsepersonellet. 

Det er viktig å forsøke å finne ut om barnet har noen spørsmål før besøket. Det er viktig å være så ærlig som mulig når du forteller barnet hva som kommer til å skje. Det du sier må tilpasses etter modenhet og alder på barnet.

Om barnet er urolig før et sykehusbesøk, kan du som forelder roe barnet ved å love at du skal være med under undersøkelsen eller behandlingen. Om barnet skal i narkose, er du med fram til barnet sovner, og er til stede når barnet våkner. Fortell barnet at dersom han/hun vil, kan du fortelle til helsepersonellet at barnet gruer seg, og be om at de forklarer nøyaktig hva som kommer til å skje.

Det er viktig at barnet forstår at det finnes både en begynnelse og en slutt på det som skal skje. 

Enkelte barn reagerer med gråt etter en krevende undersøkelse eller behandling. Gråt er en naturlig reaksjon på situasjonen, og ikke et tegn på at man har mislyktes. 
Noen barn gråter seg gjennom prosedyren, andre vil være i fred. Noen blir spente og vanskelige å få kontakt med. Alt dette er naturlige reaksjoner og barnets måte å håndtere situasjonen på.

Om barnet kommer flere ganger til samme sted, har hun eller han rett til å få treffe de samme personene som tidligere, dersom barnet vil og om det går. Om barnet må treffe nye personer, skal de ha informasjon om barnet og hvordan barnet ønsker å ha det.​ 

Barn har rett til å være delaktig og få informasjon om egen behandling. Det innebærer blant annet at barnet skal få informasjon som han/hun forstår, og at han/hun skal få stille spørsmål og uttrykke sine tanker og følelser.

I noen tilfeller kan det bety at man trenger en tolk, andre ganger at man får en tekst å lese på hjemme.

Snakk med sykehuset dersom du er usikker på hvordan dere kan legge til rette for barnet, slik at det forstår hva som skal skje. ​

I noen tilfeller må man søke akutthjelp. Om situasjonen ikke er livstruende, er det fint å ta med et kosedyr, koseklut eller narresmokk til de minste barna. Til eldre barn kan du ta med bøker, blad, iPad eller noe annet barnet liker for å korte ned ventetiden i akuttmottaket eller når man venter på videre undersøkelser. Hvis du har mulighet, er det lurt å ta med noe å spise og drikke.

Selv om du ikke vet akkurat hva som kommer til å skje på sykehuset, kan du fortelle barnet omtrent hva du tror han/hun kommer til å være med på.
Det beste for barnet er at du forsøker å være rolig slik at han/hun føler seg trygg. Dersom barnet føler at du som forelder og pleiepersonalet har kontroll over situasjonen, trenger han/hun bare å konsentrere seg om å håndtere sine egne opplevelser.


Tilpass informasjon til alderen

Så små barn forstår fortsatt ikke hva tid er, eller hvordan ting henger sammen. Det kan derfor være vanskelig for barnet å forberede seg til hendelser som ligger fram i tid, samt forstå hvorfor han/hun må på sykehuset.
Det er derfor viktig at du som forelder forbereder deg ved å lese deg opp på hva som skal skje, eller ved spørre personalet, slik at du kan formidle ro og trygghet til barnet.

Barn i denne alderen føler seg ofte urolig dersom de må adskilles fra foreldrene. Det beste for barnet er derfor å ha en eller begge foreldrene med seg. I tillegg kan det være lurt å ha med seg noe barnet trygges av, for eksempel et koseteppe, kosedyr, smokk eller lignende. 

Selv om barn under ett år ikke forstår selve ordene, kan du likevel prate rolig med han/henne om hva som kommer til å skje og hva som foregår. Det skaper trygghet for barnet.

For barn som er eldre enn to år, kan du vise på en dukke eller et kosedyr hvordan en undersøkelse foregår. La barnet veksle mellom å være den som undersøker og den som blir undersøkt. Når du forbereder barnet, er det lurt å gjøre det rett før dere skal på sykehuset

I denne alderen er det ofte lettere for barnet å forstå det som blir sagt. Barnet har derfor bedre mulighet å forberede seg. Det er fint om du kan fortelle barnet kort og enkelt hva det skal være med på, gjerne noen dager før dere skal på sykehuset.

Barn i denne alderen har livlig fantasi, og det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom virkelighet og fantasi. Noen barn kan for eksempel tenke at behandlingen eller undersøkelsen skjer fordi de har gjort noe dumt, og de kan til og med føle skyld for at de har blitt syke.

Hvis du tror barnet ditt har slike tanker, kan du fortelle at alle mennesker kan bli syke og at det ikke er noen sin skyld. Å vise bilder av, eller fortelle om andre barn som har vært med på det samme, kan hjelpe. Det finnes mange fine barnebøker om barn på sykehus. Gå gjerne på biblioteket for å låne bøker som egner seg. 

Barn i denne aldersgruppen er som oftest ikke like redd for å skilles fra foreldrene sine, slik som yngre barn. Kanskje tør barnet ditt gå på lekestuen sammen med personalet når du bare er i nærheten?

Barnet i denne alderen kan føle uro for det som skal skje med kroppen. Du kan forsøke å forklare hvilken eller hvilke deler av kroppen du tror kommer til å bli undersøkt. Unngå å si at noen kroppsdeler ikke kommer til å bli berørt, ettersom man aldri kan vite helt sikkert.

Mange barn kan forestille seg hvordan de ser ut inni kroppen, vis gjerne med tegninger, bilder eller bøker. Har du ikke bøker hjemme, kan du låne på biblioteket. Kanskje har barnehagen også slike bøker? Barnet kan også forstå at det går an å «reparere» det som ikke er helt i orden, og som voksen må du gjerne forklare litt nærmere hva dette innebærer.

Barn mellom 6 og 12 år trenger oftest informasjon i god tid om hva som skal skje. Noen dager før pleier å være passelig. Mange barn er nysgjerrige, og som voksen må du prøve være lydhør for hvor mye informasjon barnet ditt vil ha.

Barn som er 6 år og eldre kan gjerne leke det som skal skje. Ta fram en dukke eller en kosebamse dere kan vise på. Bruk gjerne bøker om temaet kroppen eller barn på sykehus. Større barn kan ofte foretrekke bare bilder eller bøker.

Barn i denne alderen forstår tid bedre, og at hendelser har en begynnelse og en slutt. Det kan være fint å snakke om hvor lenge en undersøkelse skal pågå. Det er lettere å holde ut noe ubehagelig eller uvant, dersom de vet når det begynner og når det slutter. Snakk om hvilken del av kroppen som skal undersøkes eller behandles.

Større barn har lettere for å fortelle hva han/hun føler og forstår hvorfor han/hun skal behandles eller undersøkes på sykehus. Vær oppmerksom på at en del barn kan kjenne en slags skyld over at de er syke. De kan være redde for å ikke ha kontroll over hva som kommer å skje med kroppen sin. Du kan forsøke å forklare hvilken eller hvilke deler av kroppen du tror kommer til å bli undersøkt. Unngå å si at noen kroppsdeler ikke kommer til å bli berørt, ettersom man aldri kan vite helt sikkert.

Barn i denne alderen funderer ofte mye på liv og død. Om samtaleemnet dukker opp, er det viktig å ta det på alvor og ikke bytte emne. 

Barn i tenårene kjenner seg ofte trygge uten at foreldre er med. Det er imidlertid bra om tenåringen kjenner igjen personalet og miljøet. Det er viktig å være lydhør for når tenåringen vil være alene med personalet og når han/hun har behov for støtte av deg som forelder.  

Rett til å være alene med personalet

Det kan være vanskelig for en ungdom å be om å få være alene med personalet ved undersøkelsen. Han/hun ønsker kanskje å fortelle noe i enerom. Som forelder er det derfor viktig å spørre barnet i forkant eller direkte før avtalen, om de vil være alene med legen eller sykepleieren. Foreldre har ingen selvsagt rett til informasjon om all behandling ungdommen mottar i helsetjenesten

Fortell om taushetsplikten 

I denne alderen kan den største redselen handle om å miste kontroll og oppføre seg underlig, for eksempel i forbindelse med beroligende medisiner eller narkose. Det er fint om du forteller at all behandling og alt som skjer på sykehuset, er hemmelig for alle utenom de som har ansvaret for behandling og pleie. Dette kalles taushetsplikt. En annen vanlig bekymring er at utseendet skal forandres som følge av sykdom eller behandling.

Den unge vil ofte selv innhente informasjon fra ulike kilder. Sammen kan dere diskutere de opplysningene dere har funnet, og ta stilling til dette sammen. Ikke alt som finnes av informasjon på Internett, trenger å medføre riktighet

Planlegge egen pleie og behandling

Helsepersonellet skal alltid lytte til pasienten og ta hensyn til hva han/hun ønsker. Oppmuntre gjerne ungdommen din til å komme med egne synspunkter og stille spørsmål til personalet om eventuelle behandlinger og undersøkelser. Dette kan det være lurt å tenkte gjennom på forhånd.

Bruk gjerne filmer og bilder 

Man skal ikke ta for gitt at ungdommen vet nøyaktig hvordan kroppen ser ut og fungerer. Her kan bilder, filmer og skisser tas i bruk for å forklare. 

​​



​Dersom barnet har vært med på noe ubehagelig, er det fint om du som forelder kan være i nærheten. Det er også viktig at barnet får et tilbud om å snakke om det som har hendt. 

Om barnet har blitt skremt etter en behandling eller undersøkelse, er det viktig at du tar barnets redsel på alvor, uten å bagatellisere den. Forklar barnet at det er vanlig å være redd for smerte og å føle seg redd i nye situasjoner. 

Om du forsøker å tøyse dette bort eller fortelle barnet at han/hun ikke har noen grunn til å være redd, vil dette kunne forsterke angsten.

Tips som kan være med å b​​earbeide opplevelsene på sykehuset

  • Om du som voksen føler deg trygg, er det lettere å roe barnet. 
  • Er du som forelder redd og engstelig, er det greit å informere personalet om det. Det er ikke alltid de klarer å oppfatte hvordan du har det. Hvis de vet at du er bekymret, vil de kunne forklare, hjelpe deg med å forstå og berolige deg. 
  • Stiller barnet spørsmål du ikke kan svare på, er det fint om du forteller barnet at dette skal dere finne ut av når dere treffer sykepleieren eller legen. 
  • Ikke lov at en behandling eller undersøkelse ikke kommer til å gjøre vondt. Si heller at det finnes måter å minske eller ta bort smerten på.
  • Det er du som kjenner barnet ditt best. Fortell helsepersonellet hva barnet ditt trenger eller ønsker i forbindelse med undersøkelsen.
  • For små barn kan det være en fordel å ha en sykehuskoffert med doktorleker hjemme, slik at barnet kan bli kjent med noe av utstyret som brukes på et sykehus.
  • Er barnet yngre enn tolv år, er det fint om dere ser på bilder eller filmer som handler om helse- og sykehusomsorg. 
  • Lån bøker eller filmer på biblioteket som kan hjelpe barnet med å forstå hva det skal gjennom. 
  • Det kan være lurt å informere barnehage og skole om barnet har vært med på noe som har vært krevende. Reaksjoner kan komme lenge etter en slik opplevelse.

​​​

 

​​​​​Innholdet er ​bearbeidet og oversatt fra originaltekst www.1177.se

Sist oppdatert 18.01.2024