Midler fra Kreftforeningen gir flere nordlendinger plass i viktige kreftstudier

Bård Mannsåker ved Nordlandssykehusets kreftavdeling brenner for at også vi i nord i større grad skal kunne delta i viktige kliniske studier. 

Det er fra helsestyresmaktenes side en uttalt strategi at fem prosent av alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal få delta i kliniske studier innen 2025. Antallet kliniske studier i Norge skal dobles i samme periode. For å få dette til, vil det trenges et betydelig løft over hele landet, og Nord-Norge er fra før kraftig underrepresentert når det gjelder deltakelse i kliniske studier. 

− Ikke greit, mener Mannsåker. 

Derfor var det en gavepakke at Kreftforeningen lyste ut forskningsmidler øremerket mindre sykehus. Kreftavdelingen ved Nordlandssykehuset ble i 2022 tildelt 4,2 millioner kroner til bruk over en toårsperiode. Pengene skal brukes til å bygge en infrastruktur for å drive kliniske studier innen kreftbehandling ved sykehuset. Bård Mannsåker er prosjektleder for dette arbeidet. 

Så langt er to forskningssykepleiere ansatt i 50 prosent stilling hver, og overlegene Bård Mannsåker og Luka Stanisavljevic i henholdsvis 20 prosent og 10 prosent forskningsstilling. ​

− Vi skulle imidlertid gjerne hatt mulighet til å dele midlene med flere kollegaer som ønsker å få i gang studier innen kreftbehandling på Nordlandssykehuset, sier Mannsåker.

− Det er en forpliktelse vi har påtatt oss. Med dette bygger vi kultur for forskning, og får på plass en god struktur for kliniske studier innen kreft ved Nordlandssykehuset. Det kan i sin tur føre til flere midler til forskning, og flere folk som blir involvert i jobben. 

For sånn har det nærmest vært, mener Mannsåker: Forskning i kliniske studier har vært for de spesielt interesserte. Nærmest noe du gjorde på fritiden, ved siden av alt det andre. Da sier det seg selv at forskningsaktiviteten begrenset seg selv.

Og fruktene av det nye prosjektet er allerede synlige. Bare siden prosjektet kom i gang 1. desember 2022, er Nordlandssykehuset godkjent som deltakere i to kliniske studier innen kreftbehandling. 

I den ene studien som utgår fra St. Olavs hospital ser man på en ny metode for å innlemme stråleterapi og immunterapi i behandlingen av utbredt småcellet lungekreft. Dette er en pasientgruppe med svært dårlig prognose. Den andre studien er utprøving av en ny medikamentkombinasjon for pasienter med spredning fra føflekk-kreft. Dette er en global studie hvor Nordlandssykehuset får delta som ett av 160 sykehus spredt rundt omkring i verden. I tillegg deltar Nordlandssykehuset i tre kliniske studier innen brystkreft.  

Mannsåker ser at arbeidet kan bidra til bredere pasientrepresentasjon i kliniske studier, og mer utprøvende kreftbehandling for sine pasienter. 

− Prosjektet og støtten som vi har fått fra Kreftforeningen, er en erkjennelse av at kliniske studier er en viktig del av behandlingen. Vi har så langt begrenset evne til å starte egne kreftstudier, men ønsker i større grad å være en del av studier sammen med andre sykehus. Det være seg utprøvende behandling initiert av legemiddelindustrien, gode studier startet av forskere andre steder i landet eller studier som kommer fra de nasjonale faglige nettverkene. 

− Å takke ja til flere studier, betyr også en kvalitetsforbedring internt hos oss. Forskning løfter fagmiljøet og tiltrekker seg kompetanse. I tillegg er det utrolig givende å kunne bidra til utviklingen, sier Mannsåker.         

Han forteller om en rivende utvikling på medikamentell behandling av kreft. Det kommer stadig nye medisiner som forbedrer prognosene for dagens kreftpasienter. Immunterapi utvikles videre og prøves ut som behandlingsmåte for flere krefttyper. 

− På kreftpoliklinikken betyr det økt aktivitet i form av mer behandling, flere kontroller og behov for tett oppfølgning av bivirkninger. Persontilpasset behandling er også et viktig satsingsområde. Det innebærer avansert diagnostikk, moe som krever økte ressurser fra røntgen, patologi og laboratoriene som analyserer blodprøver. 

− Forskning i form av kliniske studier gjør at vi kan bidra til utviklingen. Det gir oss gode rammer for å gjøre riktige valg innen utredning og behandling, og fører til tettere samarbeid mellom avdelingene som deltar i studiene. Det bør ikke skorte på motivasjon til å bli med på ulike studier, men det må legges til rette for at det blir lettere å få det gjennomført, avslutter Mannsåker.