Sjekker 200 000 journaler

Det ville vært fristende å tallfeste de timene forsker, overlege og postdoktor Kjersti Mevik sparer på å bruke kunstig intelligens for å komme i mål med sitt pågående forskningsprosjekt. Men sannheten er at de timene hun ville brukt på å gå gjennom 200 000 pasientopphold manuelt, ikke finnes på noe lønnsbudsjett. Det finnes heller ikke mennesker til å gjøre jobben. For å skaffe seg en pasientpopulasjon i denne størrelsesorden til sin forskning, er hun fullstendig avhengig av sin nye samarbeidspartner: En spesialtrenet språkmodell som leser journaler på et blunk, og som er drillet på å finne akkurat de svarene hun trenger.

Sårinfeksjon er vanligste komplikasjon

Til dette er det bare en ting å si: Kunstig intelligens løfter forskning til helt nye nivåer.

Og vinnerne i dette målrettede samarbeidet mellom menneskelig og kunstig intelligens er pasientene, de som i ny og ne må innom sykehuset for å opereres, og som drar hjem igjen med sår som man håper gror som de skal. Men sårene gjør ikke alltid det.

Den aller vanligste komplikasjonen etter kirurgi er nemlig sårinfeksjon. Ikke bare forlenger det rehabiliteringsperioden, det er også en stor kostnad for samfunnet, og en ekstra belastning for pasient og pårørende.

Tidlig ute med kunstig intelligens

For Kjersti Mevik, som selv er spesialist i bryst- og endokrinkirurgi, startet reisen med å benytte kunstig intelligens allerede i 2012. Da jobbet hun i Seksjon for pasientsikkerhet ved Nordlandssykehuset som hadde fått i oppgave å kartlegge pasientskader ved sykehuset ved hjelp av journalgranskingsmetoden Global Trigger Tool.

− Vi startet med ti pasientjournaler hver 14. dag, altså 240 i året. Men vi økte raskt til samme antall på hver avdeling. Dette genererte mye arbeid, og vi begynte å se på muligheter for automatisering. I samarbeid med SAS Institute utviklet seksjonen et verktøy som automatisk selekterte journaler og identifiserte hvilke journaler som kunne inneholde pasientskader, forteller Mevik, og fortsetter:

Foto: Ida Kristin Dølmo

− Nå gjør vi verifisering av hva verktøyet allerede har funnet, og slik spares enormt med tid.

Verktøyet ble tatt i bruk ved Nordlandssykehuset i 2016, og i 2018 var verktøyet implementert i hele Helse Nord.

Operasjonstid og liggetid påvirker

I studien som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet International Journal of Medical Informatics i 2024, fant Kjersti Mevik og teamet hennes at operasjonstid og liggetid påvirker risikoen for postoperative sårinfeksjoner.

Kort oppsummert hadde pasientene med operasjonstid over 100 minutter og liggetid mer enn åtte dager, større sjanse for å få postoperativ sårinfeksjon enn de med kortere operasjonstid og kortere liggetid. Studien er gjort i samarbeid med Senter for pasientnær kunstig intelligens (SPKI) i Tromsø og University of Calgary hvor Mevik nylig var på et forskningsopphold.

Fortsetter jakten på årsaker

I det videre arbeidet med prosjektet er Mevik og teamet på jakt etter mer spesifikke resultater. Hvilke variabler er det som forsterker hverandre, for eksempel? Er det større sjanse for infeksjon om pasienten både er underernært og røyker? Eller er røyking og høy BMI en dårligere kombinasjon med tanke på sårinfeksjoner?

− Det er ikke godt nok å slå seg til ro med at hver tiende pasient fortsatt får infeksjon. Særlig ikke når vi gjør stadig mer komplisert kirurgi, med implantater og robotinstrumenter som x-faktorer i den kompliserte tiltakskjeden pasienter tilbys i dag, avslutter Kjersti Mevik.

Foto: Ida Kristin Dølmo

Ved hjelp av kunstig intelligens jakter hun videre på svar. Kanskje vil noen av dem bli like skjellsettende som antibiotika, håndvask og operasjonsklær var da dette ble innført for lenge, lenge siden.