Ny automasjonsløsning ved Laboratoriemedisinsk avdeling ved Nordlandssykehuset Bodø

Ved bruk av ny automasjonsbane med robotteknologi blir mange manuelle rutiner snart i historie ved Laboratoriemedisinsk avdeling i Bodø. Antallet blodprøverør reduseres og svartidene går ned. Dette er noen av gevinstene ved ny løsning når den største automasjonslinjen i Nord-Norge tas i bruk februar.

Randi Angelsen, kommunikasjonssjef

Publisert 14.01.2021

Sist oppdatert 19.09.2023

– Den nye automasjonslinjen består av nye analyseinstrumenter og robotteknologi som håndterer alle blodprøver. Automasjonen knytter alle analyseinstrumentene sammen , forklarer prosjektleder for innføringen, Haldis Andersen i Nordlandssykehuset.

– Prøveflyten automatiseres, alt fra mottak av prøver, fordeling av prøver til de ulike instrumentene og lagring av prøvene i kjølerom. Det blir minimal manuell håndtering av blodprøver. Automaskinslinjen settes i drift i februar. Vi går inn i rutinen trinnvis og beregner at alt er satt i drift i løpet av ca tre uker, sier hun.

Et siste byggetrinn må utføres for å få på plass nødvendig støtteareal for driften, et prøvemottak, en lab for hematologi og vaktrom. Dette utføres etter at ny linje er satt i drift. Alt planlegges ferdigstilt til sommeren.

Automasjonslinjen er den største i Nord-Norge og har en teoretisk kapasitet på 2250 rør/time. I dag analyseres vanligvis ikke mer enn ca 2000 rør per dag.

– Det bygges inn en overkapasitet, noe som gjør at vi har muligheter for å øke produksjonen i fremtiden, men som også sikrer så lave svartider som mulig. Vi regner med at vi i produksjonstoppene vil mate automasjonen med ca 400-500 rør i timen. Vi har to topper per dag av ca én times varighet, sier Andersen.

Hva betyr innføring av ny automasjon for våre rekvirenter?

Fagleder for innføringen i Diagnostisk klinikk, Raymond Bertheussen lister opp fem punkter:

Antall blodprøverør reduseres. Vi gjennomgår hvor mange rør som må tas sammenliknet med hvordan det er i dag. Antall rør som behøves fra hver pasient vil reduseres. Konkret informasjon kommer når automasjonen er satt i drift.
Nye transportbeholdere, for noen kunder (primærhelsetjenesten). Vi går fra transportbager til transportkasser, med stativ beregnet for å sette rett på automasjonen hos oss. De kundene som får ny transportløsning, vil bli kontaktet direkte, slik at vi kan komme på besøk for å gjennomgå rutiner, samt utlevere transportkassene.
Noen nye analysemetoder. Kan ha betydning for bl.a. referanseområder, cut-off verdier og vurdering av resultater. Informasjon for de analysemetoder dette gjelder kommer fortløpende gjennom ulike kanaler.
Raskere svartider, spesielt på etterbestillinger. Automasjonsløsningen vi nå får er mer effektiv enn den gamle. Svartider skal generelt reduseres, men særlig må etterbestillinger på prøver nevnes. I dag må vi lete opp prøver manuelt fra arkiv (kjølerom). I nytt system vil prøven hentes automatisk fra arkiv, og etterbestilte analyser utføres fortløpende.
Kvalitetsforbedring. Flere manuelle prosesser blir ivaretatt av automasjon når prosjektet er ferdig. Dette gjør at bioingeniørene får frigitt tid til kvalitetsoppgaver.

– Vi forsøker å være ute i god tid med informasjon, og vi vil sende mer detaljert informasjon som er relevant for rekvirentene når tidspunkt for å endre en arbeidsrutine nærmer seg. Informasjonskanaler eksternt er hovedsakelig Laboratoriehåndboka og Fastlegenytt, sier Bertheussen.

– Vi ønsker derfor at alle legekontor, også laboratoriene, abonnerer på Fastlegenytt. Påmelding gjøres via nettsiden vår.