Hepatitt C (HCV) for henvisere

Flytskjema for henvisning

Pasientinformasjon

Alle voksne pasienter med påvisbart HCV-RNA bør tilbys utredning og behandling uavhengig av stadium av leversykdom og transaminasenivå (for barn gjelder egne retningslinjer. Se Hepatittfag.no. HCV-behandling anbefales generelt ikke til gravide)

Behandlingen foregår som en tablettkur over 8 (-12) uker med >95 % sannsynlighet for effekt, og med vanligvis minimale bivirkninger.

Legemidler forskrives av sykehuslege på H-resept, men behandlingen kan i mange tilfeller gjennomføres i regi av fastlege, fengselshelsetjeneste, rusomsorg m.fl. Dette kalles et “forenklet forløp.” Særlig bør pasienter med risiko for dårlig etterlevelse av behandling eller pågående risikoadferd starte opp med behandling så raskt som mulig uten å måtte møte på sykehus.

All utredning, behandling og oppfølging skal være gratis for pasienten.

Hvilke pasienter kan vurderes for behandling utenfor sykehus med forenklet forløp

Pasienter <40 år og FIB-4 index <1,45 uten kjente kompliserende faktorer som

• diabetes/betydelig overvekt/metabolsk syndrom
• høyt alkoholforbruk

Hvilke pasienter skal ikke behandles med forenklet forløp

• Ko-infeksjon med Hepatitt B, både kronisk- og tidligere gjennomgått infeksjon
• Ko-infeksjon med HIV
• Fare for langt kommet leversvikt
• Høyt alkoholforbruk, aktuelt eller tidligere
• Adipositas / steatohepatitt / metabolsk syndrom
• Kjent/tidligere leversykdom
• Mistanke om terapisvikt/resistens
• Andre relevante kompliserende forhold: For eksempel nyresvikt, betydelig polyfarmasi

Disse pasientene skal utredes i sykehus for å avdekke avansert fibrose, cirrhose eller leversvikt som har betydning for behandlingsvalg og videre oppfølging.

Forenklet forløp

Hva må henvisning (til forenklet forløp) inneholde?

Sykehistorie med vekt på faktorer vesentlige for å kunne gjennomføre behandling, særlig pågående rusbruk og viktige sosiale forhold (obs tolkebehov)

1. Blodprøver: Resultat av blodprøvepakke «Hepatitt C- henvisning» med HCV-RNA og FIB-4 Index
2. Klinisk undersøkelse med vekt på tegn til leversykdom/portal hypertensjon/høyde/vekt
3. Oppdatert medisinliste (for interaksjonsanalyse)

Skriv gjerne ut pasientinformasjonen (lenke ovenfor) til pasienten.

Vurdering av henvisning med tilbakemelding

• Sykehuslege vurderer henvisning, gjør interaksjonssjekk og skriver H-resept.
• Sykehuslege gir skriftlig tilbakemelding til henviser med plan for behandling og kontroller.

Oppfølging og kontroll

• Henviser avklarer om det er behov for hjelp til å hente ut medisiner og behov for annen støtte til å gjennomføre kuren. Legemidlene kan måtte forhåndsbestilles til lokalt apotek.
• Henviser avtaler time til kontroller som anbefalt fra sykehuset, - minimum én kontroll 12 uker etter gjennomført behandling for sjekk av HCV-RNA PCR. Ta blodprøvepakke “Sluttpakke”. Påse at transaminasene blir normalisert.

Ved forskrivning av andre legemidler under pågående kur: Sjekk interaksjoner, for eksempel gjennom den spesialiserte databasen til University of Liverpool

Husk MSIS-melding.

Tiden etterpå

Tilstedeværelse av antistoffer mot HCV gir ingen beskyttende immunitet. Pasientene må informeres om dette og gis råd om beskyttelse. Ved pågående injiserende rusbrukslidelse: Informer nøye om forholdsregler for å hindre videre smitte og tilrettelegg for tilgang til rent brukerutstyr.

Personer med rusbrukslidelse bør tilbys vaksine mot hepatitt A og B. Utgiftene refunderes av Folketrygden til pasienter med kronisk leversykdom og rusavhengige.

Personer som med høy smitterisiko, for eksempel på grunn av injisering av rusmidler, bør testes med HCV-RNA PCR årlig, også etter vellykket behandling. Dette gjelder også dersom pasienten kvittet seg med viruset selv (anti-HCV positiv/HCV-RNA PCR negativ).

Ved nylig eksponeringsrisiko og negativ HCV-RNA bør testen repeteres etter 3-6 måneder.

Mer informasjon om hepatitt C

Nysmitte (definisjon): Smitten foregikk i løpet av siste 12 mnd. Infeksjonen er ofte asymptomatisk, men kan gi klinisk akutt hepatitt med ikterus. Ca. 15-45 % vil kvitte seg med viruset av seg selv, oftest i løpet av de første 6 månedene etter smitte, men de fleste utvikler kronisk infeksjon. Alle tidligere smittede har positiv HCV-antistoffprøve. Det betyr at aktuell infeksjon, smittefare og behandlingsbehov må påvises med PCR.

Kronisk hepatitt C gir en lavgradig, langsom og asymptomatisk betennelse i leveren. Over tid kan betennelsen gi fibrose og cirrhose (“skrumplever”).  De fleste som får påvist cirrhose er over femti år, uavhengig av smittetidspunkt. Komplikasjoner til levercirrhose kan være portal hypertensjon, leversyntesesvikt og hepatocellulært karsinom (HCC).

Sjeldne ekstrahepatiske manifestasjoner som kryoglobulinemi (med eller uten vaskulitt), B-cellelymfom, glomerulonefritt, autoimmune sykdommer, og hudsykdommer (lichen planus, porphyria cutanea tarda) kan forekomme uavhengig av fibrosestadium.

Hvem bør tilbys testing for Hepatitt C-smitte

• Personer som noen gang har injisert eller sniffet rusmidler
• HIV-positive
• Mottakere av blodprodukter før 1992 i Vest-Europa, Nord-Amerika, Japan og Australia
• Mottakere av blodprodukter uansett tidspunkt i andre enn de ovennevnte landene
• Innvandrere fra høyendemiske områder
• Stikkskade i helsevesenet med urene sprøyter, skalpell eller liknende (helsepersonell og ikke-helsepersonell)
• Stikkskade utenfor sykehus
• Barn født av anti-HCV positive mødre
• Pasienter med forhøyet ALAT
• Personer som har fått tatovering eller profesjonell barbering under utilfredsstillende hygieniske forhold
• Pasienter som har hatt seksuell omgang med HCV positive, transpersoner eller MSM
• Personer som er/har vært fengslet

Supplerende informasjon 

• hepatittfag.no
• Nasjonal metodebok for infeksjonsmedisin
• fhi.no