Henvisningspraksis i radiologi

Vi ønsker å øke bevisstheten rundt dagens henvisningspraksis til bildediagnostikk, sett i lys av kampanjen «Gjør kloke valg». Formålet er å ikke utsette pasientene for unødvendig bildediagnostikk, samt å rette knappe radiologressurser mot de pasientene som trenger det aller mest.

Unngå unødvendig stråling

Strålevern og pasientsikkerhet tar vi på største alvor. Vi ønsker ikke å belaste pasientene våre med uhensiktsmessige bildediagnostiske undersøkelser, heller bevisstgjøre og veilede rekvirenter i henvisningspraksisen. Gode henvisninger er med på å hindre misforståelser, unødvendige avvisninger, forsinkelser og generelle beskrivelser uten nytteverdi. Videre er gode henvisninger heller med på å gi bedre og mer målrettede undersøkelser, og bedre beskrivelser som gir rekvirenten bedre informasjon tilbake.

I henvisningene ønsker vi:

• En enkel oversikt over pasienthistorien. Skriv kort om tidligere relevante sykdommer (tidligere kreftsykdom er alltid relevant), aktuell problemstilling og aktuelle (kliniske og labmessige) funn.
• Problemstillingen beskrevet så konkret som mulig. Kom gjerne med en tentativ diagnose eller formuler hva det er du lurer på – det gjør det enklere å designe en undersøkelse som gir relevant informasjon for problemstillingen.
• At irrelevant informasjon som psykiske plager og seksualanamnese utelates. Slik informasjon er taushetsbelagt og kompliserer design av relevant undersøkelse.

Radiologmangel

Mangelen på radiologer har over lengre tid vært en belastning for Nordlandssykehuset, hvor bare halvparten av overlegestillingene er besatt. Dette påvirker radiologitjenestene som tilbys i Nordlandssykehuset i stor grad og har skapt en flaskehals i diagnostikken av våre pasienter.

Med for få radiologer på jobb prioriteres pakkeforløp, fristbrudd og akuttradiologiske tjenester. Tjenester som må prioriteres ned er demonstrasjoner, faglig utvikling og veiledning av/samarbeid med øvrige klinikere i sykehuset. Med svært lange dikteringslister må pasienter og rekvirenter vente lenger på radiologisvar. I sum blir det vanskeligere for oss å gi et godt faglig tilbud.

Vi opplever også en stadig økende forespørsel om flere og mer avanserte undersøkelser. Radiologene må da bruke mer tid enn før per henvisning i å sette prioriteringer. Når undersøkelsene er mer komplekse, må radiologen bruke lenger tid per beskrivelse.

Vi har over lengre tid kompensert med å leie inn korttidsvikarer, kjøpt eksterne granskningstjenester og videresendt henvisninger til private. Dette gir utfordringer knyttet til lokale rutiner og protokoller, noe som tidvis kan gi misforståelser og redusert faglig standard.

Gjør kloke valg i henvisningene
Legeforeningen har kampanjen «Gjør kloke valg». Her er det råd fra mange spesialiteter, og vi vil minne om punktene om radiologi:

• Unngå å gjøre CT-undersøkelse ved lette hodeskader med lav risiko.
  Brekninger eller forbigående bevissthetstap er ikke i seg selv indikasjon for CT. Økt risiko omfatter: Glasgow Coma Scale <13 (moderat hodeskade), GCS: 14-15 og en av de følgende: posttraumatisk epilepsianfall, fokale nevrologiske utfall, tegn til skallebrudd, shuntbehandlet hydrocephalus eller koagulasjonsforstyrrelse/antikoagulasjonsbehandling (lett hodeskade – høy risiko) eller GCS 14-15 og alder 65 år og platehemmende medisiner (lett hodeskade – middels risiko).
• Unngå å gjøre bildediagnostikk ved korsryggssmerter uten varselsymptomer.
  Varselsymptomer omfatter: feber eller andre infeksjonstegn, historie på skade, eller nylig spinalpunksjon, ledsagende allmennsymptomer, ferske vannlatingsvansker eller andre alvorlige eller progredierende nevrologiske utfall (som kan gi mistanke om epiduralabscess eller annen infeksjon, epiduralhematom, fraktur, cancer eller cauda equina syndrom). Ved mistanke om ukomplisert skiveprolaps eller ukomplisert spinal stenose er bildediagnostikk kun indisert etter 4-6 uker konservativ behandling og dersom kirurgi overveies.
• Unngå å gjøre bildediagnostikk ved ukomplisert hodepine uten varselsymptomer.
  Begynn utredningen med hodepinedagbok. Varselsymptomer omfatter: akutt debut, raskt økende frekvens og alvorlighet av hodepine, hodepine som vekker pasienten, svimmelhet, tap av koordinasjon, parestesier eller nummenhet, nye nevrologiske utfall, sykehistorie med cancer eller immunsvikt.
• Unngå avansert bildediagnostikk ved fremre knesmerter dersom pasienten ikke har hydrops, låsning eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring.
  Fremre knesmerter har oftest patellofemorale årsaker. Konservativ behandling med veiledet styrketrening av korsrygg, bekken og underekstremiteter er førstevalg. Ved manglende bedring, hevelse, klikking eller låsning kan MR være nyttig.
• Unngå å anbefale utredning eller kontroll av tilfeldig påviste ovarialcyster ved bildediagnostikk dersom kriteriene for dette ikke er oppfylt.
  Malignitetsrisikoen ved påvist adnextumor er lav, spesielt hos premenopausale. Cyster <4 cm hos premenopausale kvinner og <2 cm hos postmenopausale kvinner trenger ingen oppfølging.
• Unngå å bruke CT ved mistanke om akutt appendicitt hos barn, før ultralyd har vært vurdert som et alternativ.
  Akutt appendicitt er en klinisk diagnose, og ved sterk klinisk mistanke gjøres laparaskopi uten preoperativ bildediagnostikk. Ved behov for supplerende bidediagnostikk er ultralyd førstevalg hos barn. Ultralyd er nesten like nøyaktig som CT i utredning av akutt appendicitt hos barn, og medfører ingen strålebelastning. CT er sjelden indisert, men gjøres hos utvalgte barn med uavklart akutt abdomen.

Spørsmål til god henvisningspraksis?