Tristhet og depresjonsplager

De fleste barn og ungdom kan ha perioder der de er triste eller viser tegn på mistrivsel. Slike følelser går oftest over av seg selv. Det er når slike følelser påvirker hverdagen og preger barnet/ungdommen over tid at en skal vurdere om det kan være depressive plager. Tristhet og tunge tanker som varer over flere uker, kan også være tegn på depresjonsplager. Hos mindre barn kan depresjon komme til syne som reguleringsvansker, tilbaketrekking og utviklingsforstyrrelser.

Det finnes i dag gode behandlingsmetoder for barn og unge med depresjonsplager. Milde til moderate depresjonsplager skal vanligvis behandles i kommunen. Mistanke om moderat til alvorlig depresjon gir rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. 


Hvem gj​​ør hva? 

Her finner du en oversikt over de ulike tjenestene sine roller og ansvar ovenfor barn og unge med tristhet og depresjonsplager.

Dersom tiltak i kommunen ikke gir ønsket effekt, bør henvisning til BUP vurderes også ved lettere former for depresjon. Ta eventuelt kontakt med BUP for drøfting.

Samhandling og sam​​​arbeid

Det er i alle saker avgjørende med god samhandling og samarbeid mellom de ulike tjenestene. Dette gjelder både internt innenfor tjenestenivåene, samt mellom tjenestenivåene. 

Innenfor flere tjenester utarbeides det individuelt tilpassede tiltaksplaner i samarbeid med barn, unge og deres familier. Tjenestene tar i stor grad ansvar for å koordinere tiltakene med øvrige tjenester internt, blant annet gjennom ansvarsgrupper. 

Ansvarsg​​ruppe

Ansvarsgruppemøter er en god arena for å evaluere helheten av barnets/ungdommens/familiens situasjon. Møtene har både en samhandlings- og evalueringsfunksjon. Ved høy grad av bruker-medvirkning og fokus på mål, ressurser og behov, vil ansvarsgruppen og møtene ha en viktig funksjon som kan erstatte individuell plan.

Individuell pl​an

Ved behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester kan individuell plan utarbeides. Dette vurderes i dialog med brukeren, og planen skal bare utarbeides dersom personen selv ønsker det. ​

Koordinerende enhet (KE) skal arbeide på tvers av fagområder, nivåer og sektorer i kommunen og sikre at barn og unge får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Enheten har særlig ansvar for å sikre brukermedvirkning og innflytelse, hvor målet er å skape forutsigbarhet, tidlig planlegging og gode forløp for den enkelte. Enheten er ulikt organisert i den enkelte kommune, men jobber fortrinnsvis tett på forvaltning av helse- og omsorgstjenester.

Koordinerende enhet har god oversikt over kommunens tjenestetilbud og vil motta meldinger om behov for sosial, psykososial, medisinsk rehabilitering og habilitering. Plikten til å melde behov for individuell plan og koordinator gjelder personell i både spesialisthelsetjenesten og kommunene, herunder fastlegene. Nødvendige avklaringer og forventninger gjøres i forkant av henvendelse til kommunen.

​Kartlegging

Når den koordinerende enheten får en henvendelse, foretas en kartlegging av behovet for habilitering og rehabilitering. Ved langvarige og sammensatte behov kan det være hensiktsmessig å opprette en ansvarsgruppe og/eller en individuell plan. Koordinerende enhet har ansvar for å oppnevne koordinator i kommunen. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte bruker/pasient/pårørende, sikre helhetlig kartlegging og fremdrift i tjenestetilbudet. Eksempler på koordinatoroppgaver i forbindelse med kartlegging kan være:
  • Sikre samtykke fra bruker/pasient
  • Sikre en helhetlig kartlegging med utgangspunkt i brukers/pasientens mål, ressurser og behov
  • Legge til rette for at bruker/pasient, eventuelt pårørende deltar i arbeidet

​T​iltak

Koordinerende enhet har etter helse- og omsorgstjenestelovgivningen ansvar for å legge til rette for samhandling med andre sektorer for å sikre et helhetlig tilbud. Om nødvendig kan samarbeidet formaliseres mellom sektorene gjennom avtaler som kan sikre god dialog og avklaring av roller og ansvar.

Kommunene er ulikt organisert og har ulikt tjenestetilbud. Koordinerende enhet har oversikt over tjenestene i egen kommune, og har informasjonsansvar til barnet/ungdommen/pårørende, interne og eksterne samarbeidspartnere. I tillegg finnes god informasjon om tjenester på den enkelte kommunes hjemmesider.

  • Koordinerende enhet mottar henvendelse i form av en konkret søknad, henvisning fra spesialist – eller kommunehelsetjenesten, eller pr. telefon fra søker/pårørende.
  • Søknaden vurderes mot kriteriene for tjenesten, og det sendes ut skriftlig tilbakemelding på om tjenesten er innvilget/avslått.
  • Barnet/ungdommen/pårørende kan i søknad ønske hvem som skal være koordinator. Koordinerende enhet vektlegger ønske når det oppnevnes koordinator i kommunen. Helsedirektoratet - Om individuell plan og koordinator - formål og rettigheter
  • Koordinerende enhet møter barnet/ungdommen/pårørende, innhenter samtykke og gir informasjon om individuell plan, ansvarsgruppe og stegene videre i prosessen.
  • Koordinerende enhet har særlig ansvar når det gjelder å ivareta familieperspektivet, og kan være bindeledd i saker hvor flere i familien har behov for langvarige og koordinerte tjenester.

​​Evaluering av tiltak

  • Koordinerende enhet har overordnet ansvar for individuell plan og deltar ved ansvarsgruppemøter ved behov. Ofte inviteres enheten inn ved evaluering av tjenestetilbudet.
  • Tjenester og tiltak som iverksettes, evalueres jevnlig. Det er koordinator som initierer evaluering av tjenestetilbudet, men utfører av tjenesten/ansvarsgruppen er med i evalueringen.

​Samarbeid og samti​​​dighet med andre instanser

Ansvarsgruppemøter er en god arena for å evaluere helheten av brukers situasjon. Møtene har både en samhandlings- og evalueringsfunksjon. Ved høy grad av brukermedvirkning og fokus på mål, ressurser og behov, vil ansvarsgruppen og møtene ha en viktig funksjon som kan erstatte individuell plan.

Individuell plan (IP) er et verktøy som styrker samhandling og sikrer medvirkning og et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det er en rettighet for barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester, jevnfør helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1. Retten til individuell plan er avhengig av alder, diagnose og funksjon. Planen i seg selv utløser ikke rettigheter til tjenester i kommunen, men fungerer både som et kartleggings- og samarbeidsverktøy. IP sikrer koordinering av tjenestene. Dersom barnet/ungdommen/pårørende ønsker en IP, vil deltakerne i ansvarsgruppen jevnlig oppdatere mål/tiltak/evaluering slik at det blir synlig for alle deltakerne.  



Fastlegens oppgave er å gjøre en helhetlig vurdering av barnet eller ungdommen sine plager og vurdere behov for å henvise til behandling i kommunale helsetjenester eller spesialisthelsetjenesten. Dersom vurderinger allerede er gjort av andre instanser i kommunen, skal fastlege gjøre en somatisk vurdering før henvisning. 

Kartlegging av symptom på depresjon

Pasientens symptom - type, omfang og virkning på funksjon i hverdagen (familie, barnehage/skole, fritid).
  • Somatisk historikk og somatisk status for å utelukke somatiske forklaringer på symptomene
  • Psykososialt miljø og eventuelle belastninger
  • Søvnproblem
  • Selvskading og suicidalitet (selvmordsfare)
  • Rus
  • Alvorlighetsgraden av symptomene, eksempelvis ved bruk av BAI, BDI eller MADRS
  • Tiltak som er utprøvd, og kommunale tjenester pasienten har kontakt med.
  • Barnet/ungdommen og foresattes oppfatning av symptombilde, behov og ønske om hjelp
​Ut fra kartlegging vurderer en hvor alvorlig symptomene er. Tommelfingerregel for vurdering av depresjonsplager er barnet eller ungdommens evne til å delta i forventet, aldersadekvate aktiviteter og fungering i barnehage/skole. 

Tiltak ved depresjo​nsplager

  • Samtale med pasient og foresatte.
  • Henvise til aktuelle tjenester i kommunen for lavterskel behandlingstiltak. Helsesykepleier, psykisk helsetjeneste, familiesenter eller kommunepsykolog kan tilby samtaler og foreldreveiledning ved milde-moderate depresjonsplager.
  • Vurdere behov for henvisning til BUP ved moderate til alvorlige depresjonsplager

​​Evaluering av tiltak

Når tiltak blir iverksatt av fastlege er det anbefalt med oppfølgingstime for evaluering av effekt. Evaluering kan gjerne gjøres sammen med foresatte eller samarbeidende instanser.

Dersom tiltak i kommunen ikke gir ønsket effekt, bør henvisning til BUP vurderes også ved lettere former for depresjon. Ta eventuelt kontakt med BUP for drøfting.
 

Samarbeid med a​ndre instanser

Aktuelle samarbeidspartnere kan være helsesykepleier, barnehage, skole, psykisk helsetjeneste i kommunen, PPT og BUP. De fleste kommuner tilbyr lavterskel behandlingstiltak for milde-moderate depresjonsplager hos helsestasjon og skolehelsetjenesten, kommunal psykisk helsetjeneste, barne- og familiesenter eller kommunepsykolog. Det anbefales at fastlegen har oversikt over kommunens hjelpetiltak.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om moderat til alvorlig depresjon bør henvisning til BUP vurderes. Det bør legges ved skriv fra aktuelle instanser i kommunene med beskrivelse av tiltak som allerede er prøvd ut. Det anbefales og at barnet/ungdommen eller foresatte selv legger ved en beskrivelse av problemet og hjelpebehov. Før henvisning må fastlege gi pasient og foresatte informasjon om BUP, pakkeforløp i psykisk helsevern og rettigheter. 

Henvisning til BUP bør inneholde (henvisningsskjema BUP):
  • Pasientens symptom og funksjon
  • Henviserens vurdering av pasient
  • Beskrivelse av det psykososiale miljøet rundt pasienten
  • Komparentopplysninger
  • Tiltak som er prøvd ut i kommunale tjenester
  • Ulike samarbeidende instanser før henvisning bør føres opp med navn og telefonnummer i henvisningen for å sikre god overføring.​

Helsestasjonen er tverrfaglig, og bemanningen består av jordmor, helsesykepleier, fysioterapeut og lege. I Bodø er vi organisert i familiesenter, og her inngår også pedagog i åpen barnehage. 

Helsestasjon har en viktig oppgave i å oppdage barn med psykiske plager og sikre at de får nødvendig oppfølging. På familiesenteret kan det oppdages barn som strever gjennom vanlige rutinekontroller og på besøk i åpen barnehage. Helsestasjonen er i de fleste tilfeller den eneste offentlige instansen som ser barn og familier regelmessig det første leveåret før barnet begynner i barnehage. 

Fødselsdepresjon hos mødre er en risikofaktor for psykiske helseplager og utviklingsforstyrrelser hos barn. Foreldrenes trivsel og psykiske helse tas opp i svangerskapet, på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel og er et gjennomgående tema i alle konsultasjoner for å sikre en god og trygg oppvekst for barnet. Et godt oppvekstmiljø i familier med omsorgsfulle og kompetente foreldre kan bidra til å fremme barnas psykiske helse. 

En av de avgjørende faktorene i barns tidlige utvikling er kvaliteten på samspillet mellom barn og foreldre. God tilknytning til foreldre beskytter, mens dårlig tilknytning hemmer en følelsesmessig utvikling og fremmer risikofaktorer. Gjennom universelle tiltak som veiledning om samspill gis foreldre bl.a. kunnskap om betydningen av å fremme god psykisk helse, selvfølelse, selvtillit og selvbilde hos barnet. Anerkjennelse av barnets følelser fremmer en trygg tilknytning som er vesentlig for utviklingen av god psykisk helse.

Ved symptomer hos barnet som f.eks. tristhet, passivitet, dårlig trivsel eller reguleringsvansker kan helsesykepleier tilby ekstrakonsultasjoner. Spedbarn med deprimerte mødre kan ha regulerings-problemer på atferdsmessige, fysiologiske og biokjemiske områder allerede ved fødselen. Studier på dette området viser at slike barn i løpet av det første leveåret kan ha forhøyet stressnivå, negativitet mot og avvisning av moren. De kan vise liten positiv affekt og høy negativ affekt, i form av at de gir inntrykk av å være deprimerte. Hos 1−2-åringer med deprimerte mødre har det vist seg å være forbundet med forstyrret sosioemosjonell og kognitiv utvikling.


​Kartlegging av tris​thet og depresjonsplager

Helsesykepleier kartlegger symptomene og utvikling gjennom observasjon/samtale med barnet, foresatte og eventuelt barnehage eller andre aktuelle instanser. Les mer: Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten

Følgende temaer tas opp med foreldrene:

  • Foreldrenes opplevelse av å bli foreldre, trivsel og tilpasning til foreldrerollen, herunder informasjon om normale følelser, utfordringer, opplevelser og tanker ved å bli foreldre.
  • Mors/fars/partners psykiske helse, herunder tidligere vansker eller lidelser. Obs Barn som pårørende.
  • Fødselsdepresjon. Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) benyttes til kartlegging av depresjon hos mødre, i kombinasjon med klinisk samtale på 6 ukers konsultasjon.
  • Samspill med barnet, herunder hvordan foreldrene håndterer sinne og frustrasjon når barnet byr på utfordringer. Tilknytningsforhold er av sentral betydning for spe- og småbarns psykiske helse og bør derfor tas opp under samtlige konsultasjoner i helsestasjons-programmet. 
  • Foreldrenes samliv og forhold.
  • Erfaringer fra foreldrenes egen barndom, hva ønsker de å videreføre og hva ønsker de å gjøre annerledes?
  • Sosialt nettverk og familienettverk.
  • Alkohol- og rusvaner.
  • Fysisk helse eller sykdom hos foreldrene som kan ha betydning for barnets oppvekst.

Helsestasjonen er spesielt oppmerksom på:

  • Foreldre som viser stor usikkerhet i foreldrerollen.
  • Foreldre som viser symptomer på depresjon, angst, traumer eller annet risikofylt emosjonelt stress.
  • Familier som utsettes for mange belastninger.
  • Familier som har barn med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelse.
  • Tegn på rus og/eller vold i familien.
​Symptomene hos barnet kan være tegn på mangelfull omsorgssituasjon/vold/overgrep. Hvis det mistenkes at atferden henger sammen med opplevde traumer, skal en ikke starte tiltak før dette er avklart. Ved mistanke om omsorgssvikt/vold/overgrep skal bekymringsmelding sendes til barnevernstjenesten.

Tommelfingerregel for vurdering av graden av depresjonsplager er barnets evne til å delta i forventet, aldersadekvate aktiviteter og fungering i barnehage. Ved tvil om grad av alvor, bør en konsultere psykisk helsetjeneste før igangsetting av tiltak.

Tiltak ved depresjonsplager

Familiesentrene kan gi oppfølging til familier med lettere depresjonsplager. 

Mulige tiltak
  • Støttesamtaler og ekstra oppfølging av jordmor i svangerskapet.
  • Helsesykepleier tilbyr støttesamtaler, ekstra konsultasjoner og veiledning.
  • Helsesykepleier/jordmor vurderer behov for tverrfaglig samarbeid med for eksempel lege, psykisk helsetjeneste, oppfølgingstjenesten for rus og psykiatri, fysioterapeut, VOP eller andre aktuelle instanser. Oppretter ansvarsgruppe ved behov.
  • Foreldre med lite nettverk anbefales å delta i gruppekonsultasjoner og benytte åpen barnehage.
  • Samarbeid og vurdering av fysioterapeut, evt. tilby «Se meg - hold meg».
  • Samarbeid med barnehagen og evt. tilrettelegging der.
  • Vurdering av generell utvikling ved "Ages and Stages Questionnaire (ASQ)" og Ages and Stages Questionnaire – Social and Emotional (ASQ-SE).
  • «I trygge hender» film - forebygge, avdekke og avverge vold
  • Psykologisk førstehjelp.
  • Tuning into kids foreldreveiledning.
  • NBO (newborn behaviour obersevation).
  • Tverrfaglig team – drøfte og få veiledning fra tverrfaglig sammensatt gruppe.
  • Tilbud om å delta i Bluesmothers-gruppe, babymassasje eller Familietreffet.
  • HomeStart.
  • Bryt voldsarven-kurs.
  • Familien bør ses som en helhet, og dersom foreldre, søsken eller barn har behov for ekstra oppfølging som følge av ekstra belastninger som gir psykiske vansker eller lidelser, bør de få råd om å ta kontakt med fastlegen, psykolog, psykisk helsetjeneste i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

​Evalu​​ering av tiltak

Tiltak skal evalueres fortløpende i samtaler med familien og i samarbeidsmøter med involverte instanser. Etter tiltak for depresjonsplager er det ventet at en ser bedring etter kort tid. Dersom bedring uteblir eller symptomene forverres, initier samarbeid med aktuelle fagpersoner i kommunen eller fastlege for vurdering og drøfting av tiltak. 

Samarbeid og henvisning til andre inst​anser

Dersom tiltak i helsestasjon/familiesenter ikke er tilstrekkelig, skal helsesykepleier samarbeide med og henvise til andre kommunale tilbud. Det anbefales at helsestasjonen samarbeider med barnehagene i kommunen på systemnivå, eventuelt på individnivå ved særlig behov. Helsepersonell har plikt til å melde fra til barnevernet når det foreligger alvorlig bekymring for barnet.

Dersom det er mistanke om moderat til alvorlig depresjon, skal fastlege kontaktes for vurdering av henvisning til VOP/BUP. Psykolog i kommunen kan også vise til BUP. Ved henvisning kan det være aktuelt at helsesykepleier legger ved en beskrivelse av kartlegging og tiltak som er utprøvd i forkant av henvisning.

Samarbeid rundt barn må alltid baseres på samtykke fra foresatte

​​ ​

Skolehelsetjenesten har en viktig oppgave i å oppdage barn og unge med psykiske plager og lidelser og sikre at de får nødvendig oppfølging. Helsesykepleier kan oppdage barn og unge som strever gjennom vanlige rutinekontroller og samtaler med enkeltelever eller foresatte. Ved lette depresjonsplager kan helsesykepleier tilby oppfølgingssamtaler og tiltak for å tilrettelegge skolehverdagen.  Ved mistanke om moderat til alvorlige depresjonsplager er helsesykepleiers rolle å kartlegge vanskene og samarbeide med aktuelle instanser for å sikre rette tiltak. Les mer: Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten

Kartlegging av tristhet og depresjonsplager

Helsesykepleier kartlegger symptomene og utvikling gjennom samtale med barnet/ungdommen, foresatte og eventuelt skole. Helsesykepleier bruker generelle kartleggingsverktøy som kartlegger symptom, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstmiljø.

Dersom helsesykepleier oppdager at barnet/ungdommen er trist eller har symptomer på depresjon, må symptomene kartlegges nærmere. Det er viktig med et helhetlig perspektiv på barnet/ ungdommens situasjon i kartlegging av symptombildet. I kartleggingen bør en utforske et bredt spekter av faktorer som:
  • Hvordan plagene arter seg og hvor lenge plagene har vart.
  • Trivsel, humør og venneforhold, her kan «Humøret ditt» benyttes for å kartlegge humør.
  • Familieforhold inkludert sosioøkonomiske forhold, om barnet har hatt kontakt med barnevernet, fysisk sykdom, psykiske plager eller rus hos foresatte.
  • Klassemiljø, konflikter og mobbing fra medelever eller lærer.
  • Søvnvaner og endringer i søvnmønster, eksempelvis ved bruk av «Søvndagbok».
  • Kosthold og måltider, eventuelle endringer i matlyst eller vekt.
  • Bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler eller medikament.
  • Vold, overgrep og omsorgssvikt.
  • Suicidalitet, selvskading og selvdestruktivitet.
  • Somatiske symptomer eller «vondter».
  • Selvbilde og identitet, oppleving av stress og prestasjonskrav. 
  • Bruk av sosiale medier og spill.
​Tungsinn og triste tanker kan også være tegn på mangelfull omsorgssituasjon/vold/overgrep. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets/ungdommens situasjon og hvordan familien fungerer i kartlegging av symptombildet. Hvis man mistenker at atferden henger sammen med opplevde traumer, skal en ikke starte tiltak før dette er avklart. Ved mistanke om omsorgssvikt/vold/overgrep skal bekymringsmelding sendes til barnevernstjenesten.

Tommelfingerregel for vurdering av graden av depresjonsplager er barnet eller ungdommens evne til å delta i forventet, aldersadekvate aktiviteter og fungering i barnehage/skole. Ved tvil om grad av alvor, bør en konsultere psykisk helsetjeneste eller kommunepsykolog før igangsetting av tiltak.

Tiltak ved depresjonsplager

Skolehelsetjenesten kan gi oppfølging til barn og ungdom med lettere depresjonsplager. I samråd med barnet/ungdommen det gjelder, bør skolehelsetjenesten vurdere om foresatte skal inkluderes i oppfølginga.

Mulige ​tiltak:

  • Samtaler, råd og veiledning til barnet/ungdommen der fokus er å styrka selvbilde, mestring og egenomsorg.
  • Mestringsverktøy som Psykologisk førstehjelp, KAT.
  • Veiledning til barnet/ungdommen og foresatte om hva som er virkningsfullt når barn/ungdom strever med tristhet og depressive tanker.
  • Samarbeid med skole og foresatte om støtte og tilrettelegging i barnehagen/skolehverdagen.
  • Veiledning til foresatte individuelt eller i gruppe, f.eks. Tuning into Kids/Teens, samspillsmetoden Dialog, COS-P.

​​​Evaluering av tiltak

Tiltak skal evalueres fortløpende i samtaler med barnet/ungdommen og foresatte og i samarbeidsmøter med involverte instanser. 

Etter tiltak for depresjonsplager er det ventet at en ser bedring etter kort tid. Dersom bedring uteblir eller symptomene forverres, initier samarbeid med aktuelle fagpersoner i kommunen eller fastlege for vurdering og drøfting av tiltak. 

Samarbeid med andre in​stanser

Samarbeid rundt barn og ungdom må alltid baseres på samtykke fra barnet/ungdommen og/eller foresatte. Ungdom over 16 år har rett til å samtykke selv. Foresatte skal som hovedregel inviteres inn i samarbeid om tiltakene.

Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen og lærer når eleven har behov for å få tilrettelagt skolehverdagen. Skolehelsetjenesten kan bidra til å skape forståelse for elevens behov og forutsetninger, og til å finne gode tiltak. Skolehelsetjenesten samarbeider med PPT ved behov. PPT har et spesielt ansvar for å bidra med pedagogiske råd og veiledning.

Helsesykepleier bør delta i samarbeidsmøter med BUP dersom barnet/ungdommen får behandling der.

Henvisning til andre insta​​nser

Dersom tiltak i skolehelsetjenesten ikke er tilstrekkelig skal helsesykepleier samarbeide med og henvise til andre kommunale lavterskel tilbud for behandling av milde-moderate depresjonsplager. Avhengig av organisering i den enkelte kommune, kan aktuelle tjenester være psykisk helsetjeneste, kommunepsykolog eller familiesenter.
Dersom det er mistanke om moderat til alvorlig depresjon, skal fastlege kontaktes for vurdering av henvisning til BUP. Psykolog i kommunen kan også vise til BUP. Ved henvisning er det anbefalt at skolehelsetjenesten legger ved en beskrivelse av kartlegging og tiltak som er utprøvd i forkant av henvisning.



Barnehagen skal fremme god psykisk helse ved å stimulere livsglede, mestring og egenverdi. I det psykiske helsearbeidet har barnehagen en viktig rolle i å oppdage tegn på psykiske vansker og skjevutvikling på et tidlig tidspunkt. Dersom barnehagen opplever at et barn er trist, tilbaketrukket, passivt og viser dårlig trivsel, må barnehagen samarbeide med foresatte og andre instanser for å sikre at barnet får rette tiltak.
Teksten gir en beskrivelse av framgangsmåte når barnet har tegn på manglende trivsel, tungsinn og depresjon. 

Kartlegging av tristhet og de​presjon

Barn i barnehagen bør leke, le, vise trivsel og ta initiativ til sosialt samspill med andre barn og voksne. Hvis et barn er mye alene, er passivt, tar lite initiativ, fremstår trist eller er vanskelig å regulere, bør en bli bekymret. Ved bekymring for et lite barns psykiske helse, bør en så raskt som mulig søke bistand for vurdering av tilstand og videre tiltak. I tilfelle med kjent risiko bør en være særlig oppmerksom på tegn og signaler på mistrivsel eller mangelfunn utvikling hos barnet. Det er viktig å huske på at barn kan vise tilsynelatende små symptom – men likevel være i risiko for skjevutvikling. En skal derfor ha lav terskel for bekymring.

Tegn som kan gi grunnlag for bekymring er:
  • Sosial tilbaketrekking over tid
  • Vansker med å ta initiativ og komme i gang med lek
  • Lite matlyst
  • Klengete på voksne
  • Uspesifikke smerter
  • Mangelfull utvikling som eksempelvis manglende bruk av språk
  • Reguleringsvansker
Ved bekymring for et barn skal pedagogisk leder gjennomføre undringssamtale med foresatte så raskt som mulig. Barnehagepersonalet beskriver hva de har observert i barnehagen og spør foresatte om det stemmer med hvordan de opplever barnet hjemme. I samtalen ber en om samtykke til nærmere kartlegging av barnet.

Kartleggingen kan inneholde:  
  • Observasjon av barnet i samspill med andre barn og voksne.
  • Kartlegging av sosial tilbaketrekkingsatferd.
  • Vurdering av generell utvikling ved "Ages and Stages Questionnaire (ASQ)" og Ages and Stages Questionnaire – Social and Emotional (ASQ-SE).
  • Vurdering av sosial samhandling og lekekompetanse, eksempelvis ved «Alle Med» eller TRAS.
  • Ved behov kan en drøfte saken i etablerte ordninger for veiledning /konsultasjon i barnehagen.
  • Sak kan drøftes med PPT, etter samtykke fra foresatte.
Tristhet og depresjonsplager kan også være tegn på mangelfull omsorgssituasjon eller vold/overgrep. Ved mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt i nære relasjoner skal barnehagen ta direkte kontakt med barnevern eller politi uten å informere foresatte først.

Etter kartleggingen gjennomfører barnehagen ny samtale med foresatte der kartleggingen blir oppsummert og en blir enige om tiltak hjemme og i barnehagen.

Aktuelle tiltak:
  • Tilrettelegging rundt barnet ut fra behov.
  • Tiltak for å sikre at barnet opplever barnehagepersonalet som en trygg base.
  • Jobbe med sosial inkludering og hjelpe barnet til å komme inn i lek med andre barn.
  • Fokus på arbeid med følelser og håndtering av disse i barnehagegruppen.
  • Samtale og veiledning til foresatte ved behov.
  • Dersom PPT har vurdert at barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp (§31) eller tilrettelagt barnehagetilbud (§37) skal en utarbeide individuell utviklingsplan (IUP) som er i samsvar med tiltak fra sakkunnig vurdering og enkeltvedtaka som er fattet. 
  • Barn er sensitive for overganger og det er derfor svært viktig å sikre disse.

​​​Evaluering av tiltak

Tiltak skal evalueres fortløpende i samtaler med foresatte og eventuelt i samarbeidsmøte med PPT og andre instanser. Evaluering skal skje i tråd med kommunens retningslinjer. Dersom barnet har en individuell utviklingsplan skal tiltak i denne evalueres/justeres i samarbeidsmøter.

Dersom tiltak rundt barnet ikke gir tilfredsstillende effekt, kan barnehagen henvise barnet til andre kommunale instanser som PPT eller psykisk helsetjeneste i samarbeid med foresatte. Ved usikkerhet kan saken drøftes i barnehagens samarbeidsmøter med PPT før henvisning.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere er helsestasjon, PPT, psykisk helsetjeneste i kommunen, ergo- og fysioterapitjeneste, barnevernstjenesten, fastlege og BUP.

Barnehagen kan henvise barnet til andre kommunale instanser i samarbeid med foresatte. PPT kan hjelpe barnehagen i kartlegging og vurdering av tiltak, eventuelt gi veiledning til barnehage-personalet.

Ved mistanke om depresjonsplager hos et barn, er det fastlege, psykolog i kommunen eller barnevernstjenesten som vurderer om det er behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten eller om barnet skal ha behandling i kommunen.

Ved utredning /behandling i spesialisthelsetjenesten kan barnehagen involveres i utredningsfasen, tilbakemeldingsmøter og samarbeidsmøter rundt barnet.



Skolen er en viktig forebygging- og mestringsarena for barn og ungdom. I det psykiske helsearbeidet har skolen en viktig rolle i å oppdage tegn på psykiske vansker og skjevutvikling på et tidlig tidspunkt. Ved tristhet og depresjonsplager hos en elev skal skolen samarbeide med foresatte og andre instanser for å sikre at eleven får riktige tiltak.

Dersom barn eller unge er mye alene, viser lite initiativ, er triste eller er vanskelige å regulere bør dette vekke bekymring. Det anbefales at voksne som blir bekymra for en elev raskt søker bistand for vurdering av tilstand og videre tiltak. I tilfelle med kjent risiko bør en være ekstra oppmerksomme på tegn og signaler på manglende trivsel hos eleven. 

Tegn som kan gi grunn til bekymring kan være:
  • Endring i atferd og fungering på skolen, eksempelvis endring i skoleprestasjoner eller høyt skolefravær.
  • Tungsinn og triste tanker
  • Sosial tilbaketrekking og passivitet
  • Vansker med å få innpass i samspill med andre elever
  • Nedsatt hygiene
  • Søvnvansker
  • Dårlig selvbilde, prestasjonsorientering og perfeksjonisme
  • Fysiske symptom uten årsak, som hodepine, magesmerter eller vondt i armer eller bein.
​Ved mistanke om tristhet og depresjonsplager hos en elev:
  • Sett ord på det du har observert overfor eleven.
  • Ta opp bekymring med foresatte i skole-hjem samtale så tidlig som mulig.
Ta opp bekymring rundt enkeltelev med skoleledelse/støtteapparat eller skolens egne etablerte ordninger for veiledning /konsultasjon

Vær oppmerksom på at tristhet og depresjonsplager kan være tegn på mangelfull omsorgssituasjon eller vold/overgrep. Ved mistanke om vold, overgrep eller omsorgssvikt skal du konsultere barnevernstjenesten og sende bekymringsmelding. 

Etter kartlegging gjennomfører skolen ny samtale med elev og/eller foresatte der en blir enige om aktuelle tiltak på skolen.

​​Tiltak ved depresjonsplager

Dersom en elev viser tegn til manglende trivsel, tristhet og depresjon i skolehverdagen bør det settes inn tidlige tiltak. Aktuelle tiltak kan være:
  • Etabler en trygg relasjon til eleven og legger til rette for trygge og gode relasjoner til medelever.
  • Jobbe med sosial inkludering, eksempelvis trivselsprogram i skolen.
  • Tilrettelegging i skolesituasjonen ut fra behov.
  • Etabler kontakt med skolehelsetjenesten for oppfølging og tiltak for depresjonsplager om eleven og/eller foresatte samtykker til det.
  • Registrer fravær og sett inn tiltak. Følg kommunen sine rutiner for skolefravær.
  • Ved rett til spesialundervisning vurdert av PPT skal det fattes enkeltvedtak og utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). 
  • Elever med psykiske vansker kan være særlig sensitive for overganger og det er derfor viktig å sikre disse. Spesielt viktig med overføringsmøter i alle overganger mellom skoler/nivå.

​​​Evaluering av tiltak

Tiltak skal evalueres i samtaler med elev og foresatte, og i samarbeidsmøter med involverte parter. Tiltak skal dokumenteres og effekt evalueres. Evaluering skjer i tråd med kommunens retningslinjer. 

Samarbeid med andre instan​ser

Barn og unge med depresjonsplager vil ofte trenge tilrettelegging i skolehverdagen. Lærer samarbeider med skoleledelse, helsesykepleier og eventuelt PPT ved behov. Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere er helsesykepleier, PPT, fastlege, psykisk helsetjeneste, barnevernstjenesten og BUP. 

Skolehelsetjenesten kan bidra til å skape forståelse for elevens behov og forutsetninger, og til å komme fram til gode tiltak i skolehverdagen. PPT har et spesielt ansvar for pedagogiske råd og veiledning.

Det er viktig at skolen samarbeider med de som gir behandling. Fastlege eller psykolog i kommunen kan henvise til BUP ved behov. Ved behandling i BUP kan skolen involveres i utredningsfasen og i tilbakemeldingsmøter og samarbeidsmøter rundt eleven.



PPT sin rolle i det psykiske helsearbeidet er å bistå barnehager og skoler i det helsefremmede og forebyggende arbeidet. PPT skal vurdere om barn i barnehagealder eller elever i grunnskolen har utfordringer når det gjelder utvikling, læring og trivsel, og gi råd dersom de trenger tilrettelegging i opplæringssituasjonen. Arbeidet er hjemlet i Barnehageloven og i Opplæringsloven.

PPT er ikke primær hjelpetjeneste ved depresjonsplager, men bør koples inn hvis plagene går utover opplæringssituasjonen eller fører til stort fravær. Dersom PPT oppdager at et barn eller ungdom har depresjonsplager, skal PPT samarbeide med foresatte og barnehage/skole for å sikre riktige tiltak. 

Kartleggin​g i PPT

Når PPT starter opp en sak, gjør de en generell kartlegging som kan inneholde:
  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte. 
  • Innhenting av informasjon fra barnehage/skole med pedagogisk rapport.
  • Innhenting av opplysninger fra helsestasjon eller andre aktuelle tjenester i kommune eller spesialisthelsetjenesten med samtykke fra foresatte eller ungdom over 15 år.
  • Observasjon av barnet/ungdommen i barnehage/skole.
  • Samtale med barnehagelærer/lærer.
  • Vurdere behov for kartlegging av kognitive evner. Merk at emosjonell tilstand og kontekst kan påvirke kognitiv fungering og dermed påvirke validitet av kartlegginga. 
  • Kartlegging av generell fungering med for eksempel ASEBA eller 5-15 (nordisk skjema for utredning av barns utvikling og atferd).
  • Vurdering av generell trivsel i barnehagen/skolen, - herunder klassemiljø, ev. konflikter, ev. mobbing
  • Være observant overfor tegn på vold, overgrep og omsorgssvikt
  • Kartlegge skolefravær i samarbeid med foresatte og skolen

Etter kartlegging og vurdering skal en gjennomføre ei oppsummering med barnet/ungdommen og foresatte og bli enige om aktuelle tiltak. 

Ved mistanke om tristhet og depresjonsplager anbefales det at PPT kartlegger symptomene nærmere. Det er viktig med et helhetlig perspektiv på barnet/ungdommen sin situasjon i kartlegging av symptombildet. I kartleggingen bør en derfor utforske et bredt spekter av faktorer som:

  • Hvordan plagene arter seg, hvor lenge plagene har vart og hva som kan være årsak til plagene.
  • Hvordan depresjonsplagene virker på opplæringssituasjonen og eventuelle lærevansker.
  • Familieforhold inkludert sosioøkonomiske forhold, om barnet har hatt kontakt med barnevernet eller om det er fysisk sykdom, psykiske plager eller rus hos foresatte.
  • Generell trivsel i skolen, venneforhold og opplevd mestring.
  • Klassemiljø, konflikter og mobbing fra medelever eller lærer.
  • Skolefravær.
  • Selvbilde og identitet, opplevelse av stress og prestasjonskrav.
  • Søvnvaner og endringer i søvnmønster.
  • Bruk av tobakk, alkohol og andre rusmiddel eller medikament.
  • Bruk av sosiale medier og dataspill.
  • Vold, overgrep og omsorgssvikt.
Etter kartlegging og vurdering skal en gjennomføre ei oppsummering med barnet/ungdommen og foresatte og bli enige om aktuelle tiltak. Hvis PPT mistenker at et barn eller ungdom har depresjonsplager, skal PPT sikre at barnet/ungdommen får rett oppfølging. Ved lette til moderate depresjonsplager, kan PPT henvise barnet/ungdommen til kommunale lavterskeltilbud som helsesykepleier eller kommunal psykisk helsetjeneste. Ved mistanke om moderat til alvorlige depresjonsplager bør en samarbeide med fastlege om henvisning til BUP. 

Tiltak ved tristhet og depresjonsplager:
  • Samtale med barnet/ungdommen.
  • Veiledning til barnehage/skole og foresatte vedrørende opplæringsrelaterte spørsmål 
  • Ved eventuelt skolefravær må en følge kommunal plan for tiltak.
  • I de tilfeller der loven krever det, skal det gjøres en sakkyndig vurdering om det er behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller spesialundervisning i skolen. 

​​​Evaluering av tiltak

Evaluering skjer sammen med barnet/ungdommen, foresatte, barnehage/skole og evt. andre instanser. Evaluering skjer i tråd med kommunens rutiner. PPT kan delta på samarbeidsmøter med foresatte og barnehage/skole ved behov.

Samarbeid ​​med andre instanser

PPT skal sammen med barnehage/skole bidra til gode overganger mellom ulike forvaltningsnivå og være med å sikre barns rettigheter etter opplæringsloven og barnehageloven.

PPT kan samarbeide med andre instanser etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Aktuelle instanser er helsestasjon og skolehelsetjenesten, psykisk helsetjeneste, spesialpedagog, ergo- og fysioterapitjeneste, barnevernstjenesten, fastlegen og BUP.

Henvisning til spesialisthe​​lsetjenesten

PPT kan initiere og bistå ved henvisning til BUP ved at PPT, i samråd med foresatte, legger ved ev. kartleggingsrapporter og beskrivelse av tiltak som er prøvd.
Det må imidlertid ikke være en forutsetning for inntak i spesialisthelsetjenesten at barnet er henvist og utredet av PPT først.



Spesialpedagogisk fagteam består av spesialpedagoger og logopeder og arbeider med alle barn i alderen 0-16 år med særlige behov. Fagteamet arbeider både som veiledere og/eller direkte med barn med rett til spesialpedagogisk hjelp.

Spesialpedago​g

Spesialpedagogene jobber med barn i alderen 0–6 år, og har ansvaret for både kommunale og private barnehager i kommunen. 
Spesialpedagogene jobber blant annet innen følgende områder:
  • Veiledning av personalet i barnehagen og foreldre/ foresatte
  • Oppfølging av enkeltvedtak
  • Planarbeid etter individuell læreplan (ILP)
  • Modellære 
  • Loggføring og dokumentasjon
  • Samarbeid internt og eksternt
  • Kompetanseheving av personalet i barnehage

​Logop​ed

Logopedene jobber med språk og talevansker hos barn og unge i alderen 0–16 år. Logopedene har ansvaret for både barnehager og skoler i kommunen. Fagteamet jobber direkte med barn og veileder barnehager, skoler og foreldre.  
Logopedene utreder og jobber med følgende områder:
  • Språk og talevansker
  • Stemmevansker
  • Taleflytvansker 
  • Munnmotoriske vansker
​Logopedtjenesten tilbyr stammeveiledning. Tilbudet inneholder observasjon av barnet, veiledning til foreldre og barnehage, samt oppfølging etter 3, 6 og 12 måneder. Søknad sendes direkte til Spesialpedagogisk fagteam. Hvis barnet har omfattende stamming kan logoped anbefale søknad til PPT, for å kunne tilby tettere oppfølging.

Lavterskel-hjelp til barneha​​gene

Tilbudet innebærer rask og relevant hjelp i små og store spørsmål som gjelder barns utvikling og barns behov for læring i barnehagen. Tilbudet skal være lett tilgjengelig, uten henvisning og uten lang saksbehandlingstid. 

Målgruppen er alle barnehager i kommunen, samt helsestasjonene og Åpen barnehage dersom barnet ikke går i barnehage.

Målet med lavterskeltilbudet er å utvikle barnehagene og å øke kompetansen til de ansatte. 

Dersom foreldre/foresatte ønsker hjelp fra Lavterskeltilbudet tar man kontakt med barnehagen eller familiesenter/helsestasjon først. Informasjon på ulike språk fås i barnehagen eller på helsestasjonen. 



Psykisk helsearbeid for barn og unge er et lovpålagt ansvar for kommunen. Noen kommuner har et tverrfaglig psykisk helseteam for barn og unge eller et familiesenter. I andre kommuner ligg ansvaret under helsestasjon og skolehelsetjenesten og/eller kommunepsykolog. Felles for disse tjenestene er at de har ansvar for forebygging og lavterskeltiltak ved milde-moderate psykiske helseplager hos barn og unge. Kommunal psykisk helsetjeneste gir oppfølging til barn og unge med milde til moderate depresjonsplager.

Kartlegging av tristhet og depresjonspla​ger

Ved oppstart er det anbefalt med bred og generell kartlegging av barnet/ungdommens symptomer, fungering og oppvekstforhold. Kartleggingsverktøy som kan brukes er:
  • ASEBA (ungdom/foreldre/barnehage/skole).
  • Firfot-modellen som kartlegger symptom, utvikling, personlige egenskaper og oppvekstmiljø.
  • Ages and Stages Questionnaire (ASQ).
  • Ages and Stages Questionnaire - Social/Emotional Scale (ASQ-SE).
  • Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ) som kartlegger styrker og svakheter hos barn/ungdom alder 3-16 år.
  • Opplysninger fra aktuelle instanser kan hentes ved behov.
Ved mistanke om depresjonsplager er det anbefalt med mer spesifikk kartlegging av symptomene. Det er mange årsaker til tristhet og depresjon hos barn og unge. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets/ungdommens situasjon, belastninger og familiefungering i vurdering av symptombildet. I kartleggingen bør en utforske et bredt spekter av faktorer som:

  • Trivsel, humør og venneforhold.
  • Familieforhold inkludert sosioøkonomiske forhold, om det har vært mange og/eller langvarige belastninger som fysisk/psykisk sykdom eller rusproblem hos foresatte, fravær av beskyttende faktorer og om barnet/ungdommen har hatt kontakt med barnevernet.
  • Klassemiljø, konflikter eller mobbing.
  • Samspill med foresatte og jevnaldrende.
  • Kartlegging av barnet/ungdommen si fungering hjemme og i barnehage/skole.
  • Reguleringsvansker (mat, uro, søvn, følelser, atferd).
  • Bruk av tobakk, alkohol og andre rusmiddel eller medikament.
  • Selvmordstanker eller handlinger.
  • Selvskading og selvdestruktivitet.
  • Bruk av sosiale medier og spill.
  • Tegn på vold, overgrep og omsorgssvikt.
  • Innhente informasjon fra barnehage/skole eller andre aktuelle instanser med samtykke fra foresatte/ungdom.
Tristhet og depressive følelser kan også være tegn på mangelfull omsorgssituasjon/vold/overgrep, utviklingsforstyrring, lærevansker eller fysisk sykdom. Ved mistanke om omsorgssvikt/vold/overgrep skal du sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten. 

Dersom kartleggingen peker i retning av depresjonsplager er det anbefalt med en mer spesifikk vurdering av hvor alvorlige symptomene er. Kartleggingsverktøy som kan benyttes ved mistanke om depresjon er:
  • Humøret ditt (MFQ)
  • Child Depression Inventory (CDI)
  • For eldre ungdom kan BDI-II eller PHQ-9 benyttes.
​Ut fra tilgjengelig informasjon skal en vurdere grad av alvor av symptomer. Tommelfingerregel for denne vurderingen er barnets/ungdommens fungering i barnehage/skole og evne til å delta i forventet, aldersadekvate. Ved tvil om alvorlighetsgrad kan en konsultere BUP før igangsetting av tiltak.

Tiltak ved symptom på depre​sjon

Det skal lages en plan for tiltak i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte. Ved oppstart skal det avklares hva som skal til for at mål/bedring er oppnådd. Aktuelle tiltak:
  • Samtaler, råd og veiledning til barnet/ungdommen der fokus er å styrke selvbilde, mestring og egenomsorg.
  • Mestringsverktøy som Psykologisk førstehjelp.
  • Veilede barnet/ungdommen og foresatte med fokus på mestring av depresjonssymptom. Gi informasjon om betydning av stabil døgnrytme, regelmessig søvn, matinntak og fysisk aktivitet.
  • Programbasert foreldreveiledning avhengig av alder.
  • Førskolebarn: COS-P foreldrekurs, ICDP eller Tuning into toddlers.
  • Barneskolealder: Mestrende barn, Smarte foreldre eller Tuning into kids (TIK).
  • Ungdom: Tuning in to teens (TIT) og Innføringskurs i psykisk helse. 
  • Manualbaserte gruppetilbud til ungdom dersom kommunen har slikt tilbud, eksempelvis «SMART» eller «DU-depresjonsmestring for ungdom».
  • Samarbeid med skole og foresatte om støtte og tilrettelegging i skolehverdagen.

​Evaluering ​av tiltak

Mål med evaluering er å sikre at barnet/ungdommen får hjelp som er nyttig og hensiktsmessig, og at det er de riktige tjenester som følgjer opp. Tiltak skal evalueres jevnlig i dialog med barnet/ ungdommen og foresatte, og i samarbeidsmøter med involverte instanser. 

Ved tiltak for milde til moderate depresjonsplager kan en vente bedring etter kort tid. Effekt av tiltak kan evalueres ved ny screening av symptom (CDI). Dersom bedring uteblir eller symptomene blir verre, initier samarbeid med fastlege eller BUP for vurdering og drøfting av tiltak. 

Samarbeid med andre inst​anser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Aktuelle samarbeidspartnere kan være barnehage/skole, helsestasjon, PPT, barnevernstjenesten, fastlege og BUP.

I kartleggingsfasen bør en samarbeide med fastlege som kan foreta basaldiagnostikk for å utelukke mangel på viktige vitaminer eller mineraler, det ene ikke trenger å utelukke det andre. Psykisk helsetjeneste kan samarbeide med skolen og lærer når eleven har behov for å få tilrettelagt skolehverdagen. Ved utfordringer i opplæringssituasjonen, mistanke om lærevansker eller stort skolefravær, bør PPT koples på for veiledning og vurdering. Psykisk helsetjeneste kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet/ungdommen for å sikre hjelpsomme tiltak og framgang.

Henvisning til spesialisthelsetje​nesten

Ved mistanke om moderat til alvorlige depresjonsplager, skal fastlege kontaktes for vurdering av videre henvisning til BUP. Psykolog i kommunen har henvisningsrett til BUP, men det er anbefalt med somatisk vurdering hos fastlege før henvisning. Psykisk helsetjeneste kan legge ved en beskrivelse av kartlegging og tiltak som er utprøvd i forkant av henvisningen.



Fysioterapi og ergoterapi tilbys barn og ungdom som har forskjellige utfordringer med bevegelse, motorikk, deltakelse i og utføring av daglige aktiviteter. Terapeutene jobber helsefremmende, forebyggende og behandlende, både individuelt og på gruppenivå. Tjenesten er en del av kommunens helhetlige og tverrfaglige tilbud.
Fysioterapi- og ergoterapitjenesten er ikke primært involvert i oppfølging av tristhet og depresjonsplager, men barn/ungdom kan bli henvist for fysiske plager relatert til dette. Fysioterapeuter og ergoterapeuter kan bidra til å redusere spenninger og kroppslig stress, og tilrettelegge for og gi bevegelseserfaringer som fremmer mestring og deltakelse.

Kartleg​ging 

Generelt anbefales det en bred og generell kartlegging av barnets/ungdommens symptomer, funksjon og oppvekstforhold.

Ved tristhet og depresjonsplager er følgende kartlegging anbefalt:
  • Barnets/ungdommens oppfatning av utfordringen og behov for hjelp
  • Barnets fungering på ulike arenaer og deltakelse i organiserte aktiviteter
  • Kartlegging av symptomer på depresjon og i hvilke situasjoner de oppstår
  • Barnets respons på forskjellige sanseuttrykk (sansemodulering/sanseintegrasjon)
  • Kartlegge om avvik i motorisk utvikling er en primærvanske, eller om det kan være resultat av for eksempel depresjonsproblematikk
En del av kartleggingen kan være innhenting av opplysninger fra andre instanser. Dersom kartleggingen gir mistanke om underliggende sykdom, vil det være hensiktsmessig å henvise videre til aktuelle instanser.

Ut fra tilgjengelig informasjon og kartlegging skal det legges en plan for tiltak sammen med barnet/ungdommen og foresatte.

Tiltak

  • Styrke barnet/ungdommen motorisk slik at de kan oppleve mestring i stedet for å unngå situasjoner
  • Veilede foresatte, barnehage og skole i hvordan en kan lage tilpassede gode opplegg for gym, fysisk aktivitet og andre aktiviteter slik at barnet/ungdommen kan delta og oppleve mestring

​​​​Evaluering av tiltak

Evaluering av tiltak skjer fortløpende i samtaler med barnet/ungdommen og foresatte, og i samarbeidsmøter med andre instanser. 

Samarbeid med andre insta​​nser

Fysioterapi- og ergoterapitjenesten er en del av kommunens helhetlige, forebyggende og helsefremmende tilbud. Tjenesten samarbeider med barnehage, skole, helsesykepleier, PPT, psykisk helsetjeneste og fastlege. 

Instanser utenfor kommunen kan være habiliteringstjeneste, barneavdeling og BUP. Fysioterapeut  og/eller ergoterapeut kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet/ungdommen dersom dette er vurdert som formålstjenlig. Samarbeid rundt barn og ungdom må alltid baseres på dialog med barnet/ungdommen, og samtykke fra foresatte eller ungdom som har fylt 16 år.

Ved mistanke om depresjonsplager anbefales det å etablere kontakt med aktuell kommunal tjeneste, som kan kartlegge barnets/ungdommens symptomer og vansker, og gjøre en vurdering av hva som er riktig hjelp. Avhengig av organisering i kommunen kan aktuelle instanser være helsestasjon og skolehelsetjenesten, psykisk helsetjeneste, kommunepsykolog eller fastlege. Dersom det er behov for henvisning til BUP, skal barnet/ungdommen kartlegges/vurderes i kommunale tjenester før henvisning blir sendt. Det er som regel fastlegen eller psykolog i kommunen som sender henvisning. Ergo- og fysioterapitjenesten kan legge ved beskrivelse av sin kontakt med barnet/ungdommen, tiltak som er prøvd ut og de vurderingene tjenesten har gjort.​

Barnevernet sin rolle er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får rett hjelp. Barn og unge som har kontakt med barnevernet har ofte ulike psykiske helseplager. Barnevernet er ikke primær hjelpetjeneste ved depresjonsplager, men bør koples inn hvis en mistenker at et barn eller ungdom utvikler psykiske vansker på grunn av forhold i omsorgssituasjonen. Hvis barnevernet oppdager at et barn eller ungdom som er i kontakt med barnevernet har depresjonsplager, skal barnevernet henvise barnet/ungdommen til behandling i kommune eller spesialisthelsetjenesten.

Kartlegging i barnevernstjen​​esten

En barnevernssak starter med en melding til barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten skal snarest og senest innen ei uke avklare om meldinga skal følges opp med ei undersøking eller om det ikke er grunnlag for bekymring. Omfanget av undersøkelsen og hvilke tiltak som er aktuelle, er avhengig av forholdene i den enkelte sak.

Undersøkelsen skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Så raskt som mulig, og innen tre måneder, skal det konkluderes med om det er grunnlag for å sette i gang tiltak, eller om saken skal avsluttes. Dersom barnevernet konkluderer med igangsetting av tiltak, er det viktig at tiltak blir tilpassa den enkelte familien og barnets/ungdommens behov, og har et utviklingsstøttene og utviklingsfremmende perspektiv.

Ved mistanke om tristhet og depresjonsplager er nærmere kartlegging av symptomene anbefalt. Avhengig av organisering i kommunen, kan en samarbeide med helsesykepleier, kommunepsykolog, familiesenter eller psykisk helsetjeneste om kartlegginga. Barnevernstjenesten skal også ha egne helseansvarlige som kan bidra i slik kartlegging.  

Tristhet og depresjonssymptom kan også være tegn på mangelfull omsorgssituasjon/vold/overgrep. Det er derfor viktig med et heilt perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiens fungering i kartlegging av symptombildet.
Ut fra tilgjengelig informasjon skal en gjøre ei vurdering av hvor alvorlige symptomene er. Ved lette til moderate depresjonsplager skal barnevernet henvise barnet/ungdommen til kommunale lavterskeltilbud som helsesykepleier eller kommunal psykisk helsetjeneste. Ved mistanke om moderat til alvorlige depresjonsplager bør en samarbeide med fastlege om henvisning til BUP.

Tiltak fra barneve​rnet

Dersom barnevernstjenesten konkluderer med igangsetting av tiltak, skal det lages en tiltaksplan sammen med barnet/ungdommen og foresatte med konkrete mål. Vanlige hjelpetiltak fra barnevernet kan være med å støtte opp om behandlingen for depresjonsplager. Noen eksempler på aktuelle tiltak fra barnevernet er:
  • Samtaler med barnet/ungdommen
  • Råd og veiledning til foresatte
  • Familie veiledning
  • Miljøarbeider i hjemmet eller besøkshjem
  • Støttekontakt/fritidskontakt 
  • Avlastning
​Barnevernstjenesten har ofte ansvar for å koordinere det tverrfaglige arbeidet rundt barn eller ungdom som mottar tiltak fra barnevernet. Når flere instanser er involvert, kan individuell plan (IP) være ett av tiltakene.

Evaluering av tilta​k

Tiltaksplanen skal evalueres jevnlig, minimum hver tredje måned.
Evalueringen skal gjøres sammen med barnet/ungdommen, foresatte og samarbeidende instanser

Samarbeid med andre instan​​ser

Barnevernstjenesten samarbeider med de instansene som til enhver tid er involvert i barnet/ungdommen og familien sin situasjon basert på samtykke (Barnevernloven §3.2). Aktuelle instanser kan være barnehage/skole, helsestasjon, psykisk helsetjeneste/kommunepsykolog, PPT og BUP.

Ved lette-moderate depresjonsplager skal barnevernet henvise barnet/ungdommen til kommunale lavterskeltilbud for behandling. Avhengig av organisering i den enkelte kommune, kan aktuelle tjenester være psykisk helsetjeneste, kommunepsykolog eller familiesenter. Ved mistanke om moderat-alvorlig depresjonsplager bør henvisning til BUP vurderes.

Henvisning til spesialisthelsetjenes​​ten

Barnevernstjenesten har selvstendig henvisningsrett til BUP. Før henvisning skal fastlege kontaktes for somatisk status. Relevant informasjon skal hentes fra andre kommunale instanser og legges ved henvisningen til BUP.​​

Psykisk helsevern for barn og unge skal utrede, diagnostisere og behandle moderate til alvorlige depresjonsplager. Barn og ungdom som får et tilbud i BUP får denne hjelpen i pakkeforløp, som setter krav til innhold, framdrift, brukermedvirkning og samhandling underveis i forløpet. 

U​tredning

Ved oppstart i BUP skal det gjøres en basisutredning som kartlegger barnet eller ungdommens vansker og ressurser.  Utredningen skal utformes i samråd med pasient og foresatte, med fokus på pasientens symptom, funksjon og psykososiale situasjon. Ut fra funn i basisutredningen skal en vurdere om det også er grunnlag for utvidet utredning av vanskene, spesielt ved sammensatte problemstillinger. Kartlegging av depresjon:
  • Screeningskjema for depresjon:
    • «Humøret ditt» (Mood and Feelings Questionnaire)
    • Children`s Depression Inventory (CDI)
    • Beck Depression Inventory (BDI-2) for ungdom over 13 år
    • MADRS
  • KIDDIE-SADS eller deler av intervjuet, særlig aktuelt ved mistanke om komorbide tilstander
  • Somatisk vurdering for å utelukke somatiske forklaringer
  • Familiehistorie med vekt på depresjon, bipolar lidelse og suicidal atferd i familien.
  • Kartlegging av traumatiske opplevelser og belastninger i psykososialt miljø
  • Kognitiv vurdering på indikasjon (ved høyt skolefravær eller lærevansker)
  • Søvnkartlegging
  • Rusmiddelbruk hos barnet/ungdommen og foresatte foreldrene
​Utredningen skal oppsummeres og diagnose/komorbiditet drøftes i tverrfaglig team. Barnet/ungdommen og foresatte får tilbakemelding om diagnose og anbefalt behandling, og en blir enig om en behandlingsplan.  Rapport fra utredning skal sendes fastlege/henviser og andre samarbeidende instanser etter samtykke fra pasient/ foresatte.

Behand​ling

Anbefalt behandlingstilbud for barn og unge med moderat-alvorlig depresjon tilpasses alder. Aktuell behandling:

Familieinte​rvensjoner

  • Psykoedukativ tilnærming til både barn, familie og evt. nærmiljø
  • Kartlegge og avhjelpe stressfaktorer i barnets familie og nære miljø.

​Psykotera​​pi

  • Individualterapi er ofte indisert
  • Bør inkludere aktivitetsøking, monitorering av depressive symptom, emosjonsregulering, stressmestring og problemløsing 
  • Hjelp til å øke sosial aktivitet og bedre den sosiale kompetansen, vil motvirke barnets tendens til å tolke hendelser negativt.

​Gruppeb​aserte behandlingsprogram

Biologisk behandling

  • Døgnrytme og søvnmønster. Lysbehandling kan være aktuelt.
  • Øke fysisk aktivitet og trening. Moderat fysisk trening 30 minutter per dag har god behandlingseffekt på depresjon (NICE).

​Medikam​entell behandling

  • Vurderes ved behov og spesielt dersom psykoterapi alene ikke gir effekt. Skal alltid brukes sammen med psykososial intervensjon. 
  • Ved alvorlig depresjon og ved svært redusert fungering kan det være nødvendig å komme i gang med medikamentell behandling raskt. Behandlingsformer som kombineres med et SSRI preparat kan gi raskere effekt, enn hvis psykologisk behandling gis alene, i alle fall i akutt fase (første 12 uker).

​Effekt av beha​​​ndling

Effekt skal evalueres løpende i samtaler med barnet/ungdommen og foresatte og jevnlig i tverrfaglig team. Ved manglende effekt av behandling skal en vurdere endring av tilnærming.

Samarbe​​id

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Aktuelle samarbeidspartnere er særlig barnehage/skole, helsesykepleier, fastlege og psykisk helsetjeneste i kommunen. BUP deltar i ansvarsgruppe ved behov. 

For å sikre god effekt av behandling er det viktig med felles behandlingsplan og samtidighet i tiltak fra ulike tjenester i både kommune og spesialisthelsetjeneste. Tiltak evalueres i jevnlige samarbeidsmøter.

Avslutnin​​g

Ved avslutning i BUP skal epikrise sendes til fastlege/henviser med anbefaling om videre tiltak i kommunen. Ved medikamentell behandling skal medikamentnotat legges ved i epikrise for oppfølging hos fastlege.​
Sist oppdatert 31.08.2023