Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hippo tar ultralyd

Stakkars Hippo, han har hatt så vondt i magen i mange dager. Han og mamma er på sykehuset for å sjekke magen hans og for å få hjelp til å bli frisk.

En lege som sjekker en bamse

I dag skal legen filme gjennom huden til Hippo for å se hvordan magen har det. Dette kalles ultralyd. Hippo synes det er skikkelig tøft at legen på en måte kan filme det som er inne i kroppen hans.

Før de kommer til sykehuset har mamma og pappa vist ham bilder og forklart hva ultralyd er. Det er lurt, for da er Hippo mer klar og trygg på det han skal gjøre.

En kosebamse som sitter ved et bord
Hippo må vente litt på venterommet før han får komme inn. Hippo vil tegne mens han venter. 

Når navnet hans blir ropt opp, går Hippo og mamma inn på rommet hvor han skal ta ultralyd. Her hilser de på legen som skal ta ultralyden.  Hippo får lov til å klatre opp på undersøkelsesbenken selv, og mamma kan stå ved siden av hele tiden.

Legen viser og forklarer Hippo hva som skal skje. Ved siden av Hippo er det en PC, og ut av PC-en er det en ledning med et ultralydkamera i enden. Det er det som filmer inni kroppen til Hippo. Legen forklarer at det ikke er som vanlig filming, men at lydbølger sendes inn i kroppen til Hippo og tilbake igjen til kameraet. Dette kalles ekkolyd, og legen forklarer at det er slik som delfiner gjør når de sender lyd for å vite hva som er rundt seg i vannet. Det synes Hippo høres skikkelig tøft ut.  Dette må han fortelle til de andre i barnehagen!

For at det skal bli best mulig film av magen til Hippo, må legen legge litt gelé på kameraet slik at det glir lettere på huden. Hippo elsker å spise gelé, men denne ser litt annerledes ut og kan ikke spises. Geleen kan varmes litt opp, men kan føles litt kald og klissete mot huden. Legen tar den på hånden sin så Hippo får se og kjenne på den. Geleen er heldigvis lett å tørke bort fra huden etterpå.

En person som holder et kosedyr
  Legen viser geleen til Hippo. 

Nå er Hippo klar til å ta ultralyd. For at det skal være lettere å se filmen på PC-en, må lyset i rommet dempes. Hippo legger seg ned på benken, og legen holder kameraet på magen. Hippo må løfte skjorten, og mamma hjelper til med å holde den oppe, så den ikke ramler ned. Han må ligge så stille han bare kan for at bildene skal bli tydelige.

En bamse som undersøkels av en lege med et ultralydapparat
Hippo ler fordi det kjennes rart ut og kiler litt på magen.

Mens legen filmer magen kan Hippo se skjermen som viser hva som er inni magen. Han klarer ikke se hva som er der inne. Kanskje det er sommerfugler?

En lege som sjekker en bamse
Av og til ber legen Hippo om å snu litt på seg og legge seg på siden. Han ber også Hippo om å holde pusten. Det er heldigvis Hippo god til.  

Hippo lurer på om legen kan se hva han spiste til kvelds i går, og om han kan se hvis Hippo må prompe? Legen tuller med Hippo og sier at her i denne magen var det mye promp. Hippo ler. 

Noen ganger tar det bare noen minutter å ta ultralyd, mens det kan ta litt lenger tid hvis det er mange steder i kroppen som skal sjekkes.  Etter ultralyden tørkes geleen bort, og Hippo er ferdig.

Hippo synes ultralydbildene ser ganske rare ut, men legen forstår hva de viser. Legen sier han skal se mer på bildene, og så vil de få svar på hva de viser etter hvert.

Et kosedyr ved siden av en eske med masse småpremier
Hva skal Hippo velge fra premieboksen?  

Det gikk jo fort og kjempefint, og mamma gir ham en god klem. Nå har han gjort en god jobb for kroppen sin, og det er tid for premie! Hippo vinker og sier “ha det” til legen.

Lure tips før ultralydundersøkelse:

  • Øv på å holde pusten
  • Ta med en rolig aktivitet til ventetiden: iPad, barnekryssord, bok
  • Ta med egen bamse, noen ganger tar vi bilde av den først, hvis barnet er engstelig

Det er viktig at du forbereder barnet ditt på undersøkelsen. Hovedregel er at du som er barnets pårørende er med under undersøkelsen. Din jobb som forelder er å støtte, trøste og skryte av barnet.

Hjelp barnet med å tenke positive tanker ved å si for eksempel at barnet er modig og at barnet gjør en viktig jobb for kroppen sin. Og du kan si dette går bra, mamma/pappa er sammen med deg. Vi anbefaler å ikke bruke ord som flink eller det er ikke farlig.

Husk at gråt er en naturlig reaksjon hos barnet. Det er viktig at du som pårørende klarer å holde deg rolig da dette gjør situasjonen tryggere for barnet.

Helsepersonell som møter barnet ditt på sykehuset, ønsker å skape en god relasjon til barnet. For å få til dette er det viktig at du som forelder snakker om og møter helsepersonellet med en positiv holdning.

Barnet kan ikke bestemme om undersøkelsen skal gjøres, men de kan få bestemme for eksempel hvilken bamse de skal ha med seg på sykehuset, eller hva dere skal gjøre etter at undersøkelsen er ferdig. Å få valg bidrar til følelse av å ha kontroll.

Det er fint om personalet får vite hvis barnet ditt har hatt vanskelige opplevelser i forbindelse med lignende prosedyrer tidligere eller gruer seg. Sammen finner vi en god løsning for ditt barn. Dersom undersøkelsen ikke blir vellykket, kan det være bedre å utsette det hele og heller gi det et nytt forsøk litt senere.

Etter undersøkelsen er det viktig å alltid skryte av barnet, poengtere det de fikk til, for eksempel at de holdt pusten så bildene ble fine eller at de holdt armen helt i ro. Videre nevne det positive som skjedde: Husker du hvor spennende det var å se på …… Og så fikk du den fine premien…..

Også hvis man ikke har fått gjennomført undersøkelsen er det alltid noe positivt barnet har gjort og noe positivt som har skjedd som man kan trekke frem, for eksempel: Du var modig som var med til sykehuset selv om du grudde deg. Og så fikk du sett det fine legosykehuset…Dette bidrar til mestring, gode minner og til at det går lettere neste gang.

Sist oppdatert 30.04.2026