Bedre tid til pasientene

Økte utfordringer i helse- og omsorgstjenesten har gjort tilgangen på fagpersonell stadig mer krevende. I Vesterålmodellen skal Nordlandssykehuset sikre rett kompetanse til rett oppgave, slik at helsepersonell kan jobbe nært pasienten, og støttepersonell får en mer variert og bærekraftig arbeidshverdag.

Nordlandssykehuset Vesterålen er først ut.

Bedre arbeidsflyt

Fordi postkjøkken, renhold og portører ved Nordlandssykehuset Vesterålen ikke har bemanning på ettermiddagstid og helg, har oppgaver som ikke krever helsefaglig kompetanse i stor grad blitt utført av helsepersonell. Dette tar tid fra pasientnært arbeid, skaper unødvendig stress og kan redusere pasientsikkerheten.

- Vi ønsker å legge til rette for en bedre arbeidsflyt og trivsel på tvers av profesjoner. Målet er at pleiepersonell skal ha tid til pasientnært arbeid, og at oppgaver som kan utføres av andre yrkesgrupper ikke skal skape unødvendig belastning. Samtidig er det viktig å sikre gode stillingsprosenter og arbeidsvilkår for støttefunksjonene, slik at vi beholder verdifull kompetanse.

Det sier prosjektleder og avdelingsleder Vibeke Djupvik Mikalsen ved Drift og eiendom i Nordlandssykehuset.

Oppgavedeling

Oppgaver som nå flyttes fra pleiepersonell til støttefunksjoner er:

• Utreiserenhold
• Reing av senger
• Påfyll av renholdsmateriell
• Tøyhåndtering
• Matdistribusjon

Arbeidsgruppen i Vesterålmodellen består av representanter fra berørte enheter, HR, tillitsvalgte og verneombud. Gruppen har jobbet siden mars 2025 med kartlegging, idémyldring og anbefalinger. Den endelige rapporten ble godkjent i oktober.

Modellen handler i sin kjerne om å flytte oppgaver som ikke krever helsefaglig utdanning fra pleiepersonell til støttepersonell. Dette innebærer blant annet utvidet arbeidstid ved renhold og postkjøkken fram til klokken 21 alle dager, og nye rutiner for måltidsprosesser.

Matdistribusjon – en viktig del av endringen

Da Nordlandssykehuset Vesterålen var nytt i 2014, ble det etablert spiserom for pasientene for å gi større fleksibilitet i når måltidene kunne inntas. Evalueringen i arbeidsgruppen viser imidlertid at denne fleksibiliteten i liten grad kan utnyttes. De fleste pasientene er såpass syke at de ikke har mobilitet til å forlate sengen eller sengerommet.

Dette har ført til at pleiepersonalet må hente mat til avdelingen minst fire ganger i døgnet – ofte flere når mellommåltid legges til. Forsinkelser eller forskyvning av frokost skaper også konflikter med faste tidspunkt for lunsj og middag.

En forbedret løsning er overgang til brettservering med faste serveringstidspunkt.
Pleiepersonalet beholder ansvaret for at pasientene får riktig mat til riktig tid og for vurdering av individuelle kostbehov.

Støttepersonellet overtar:

• Klargjøring og servering av måltider, inkludert kveldsmat på brett
• Rydding og renhold av spiserom
• Håndtering av matvogner og oppvask
• Kontakt med kjøkken ved behov

Elektroniske matkort innføres, med mulighet for integrasjon mot eksisterende systemer. Samtidig ferdigstilles nå en ny fireukers meny i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog og kjøkkenledelsen i Bodø, slik at menyene på tvers av lokasjoner blir mest mulig like.

Selv om endringene virker enkle på papiret, er det mange detaljer som må på plass. Endring av tidspunkt for måltider skaper ringvirkninger både for arbeidsflyt, transport og logistikk.

Støttepersonellet som nå går inn i rollen som servicemedarbeidere står foran en spennende periode. De møter nye oppgaver, til nye tidspunkt og på en ny måte. Dette utfordrer både kompetanse, fleksibilitet og endringsvilje og det krever mot.

Veien videre

For at Vesterålmodellen skal lykkes, må endringene skape målbar effekt – både på kvalitet, arbeidsmiljø, økonomi og langsiktig bærekraft. Oppgaveflytting alene gir ingen garanti for gevinst; effekten oppstår først når arbeidsflyt, ressursbruk og kompetanse utnyttes på en helhetlig og systematisk måte.

Arbeidsgruppen har derfor sendt en bestilling til Seksjon for kvalitet og pasientsikkerhet, som har signalisert at de ønsker å bistå oss i dette arbeidet. Ambisjonen er å utvikle en god og treffsikker måleparameter som kan dokumentere om tiltakene faktisk fører til bedre ressursutnyttelse, mindre sløsing og mer effektiv drift – samtidig som vi sikrer kvalitet og understøtter en bærekraftig utvikling.

Målet er å dokumentere at endringene skaper varig verdi – for pasientene, for ansatte, for økonomien og for en bærekraftig utvikling av sykehusets tjenestetilbud.

Planen er at prosjektet på sikt skal tas i bruk ved alle lokasjoner i Nordlandssykehuset. Vesterålmodellen viser at riktig ressursbruk gir bærekraft, og at gode løsninger kan gi betydelige gevinster på flere områder.