Personlige helseråd ved hjelp av KI – vil vi ha det?

Dette ønsker forsker og professor Øystein Nytrø fra Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT) å finne ut av. Sammen med kolleger fra Nordlandssykehuset og sykehusets brukerutvalg har han utviklet en innbyggerundersøkelse som alle over 15 år inviteres til å delta på.

-Målet er å finne ut om folk ønsker en slik tjeneste, hvilke helseråd de ønsker og hvordan de ønsker å bruke dem, for seg selv eller for noen de har ansvar for. Brukernes ønsker er avgjørende, sier Nytrø.

Løfter innbyggernes stemme

Brukerutvalget ved Nordlandssykehuset har vært en tydelig pådriver for undersøkelsen, med mål om å sikre at brukernes behov og forventninger blir styrende.

– Dette handler om å utvikle helsetjenester folk faktisk har nytte av. For oss har det vært avgjørende å spørre innbyggerne direkte, ikke anta hva de ønsker, sier Paul Daljord, leder i Brukerutvalget i Nordlandssykehuset.

Undersøkelsen ble først sendt direkte til medlemmer i pasient- og brukerorganisasjoner, blant annet Diabetesforbundet, før den ble spredt videre gjennom FFO.

– Responsen har vært positiv. Mange synes dette er både interessant og etterlengtet. Samtidig vet vi at ikke alle er like inne i digitale helseløsninger, derfor er det viktig å nå bredt ut i hele befolkningen, sier Daljord.

Fra idé til konkret undersøkelse

Bakgrunnen for arbeidet går tilbake til Helseinnovasjonsuka for to år siden, der mulighetene for teknologiske, forebyggende helseråd ble diskutert, blant annet for skrøpelige unge og eldre innen psykisk helsevern og infeksjonsmedisin.

– Vi jobbet konkret med hvordan slike helseråd kan oppleves for brukerne, og fulgte opp med spørreundersøkelser og gruppearbeid. Etter piloter og innspill fra både fagmiljøer, klinikere og ledere, har vi nå laget en mer presis og målrettet undersøkelse, sier Nytrø.

Lignende undersøkelser er tidligere gjennomført innen barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), og ambisjonen er å presentere samlede funn under et folkemøte i forbindelse med Helseinnovasjonsuka 2026.

Mer enn generelle råd

Personlige helseråd handler ikke om diagnostikk eller behandling, men om forebygging og mestring, altså råd tilpasset den enkeltes situasjon, basert på anonyme helsedata.

– Vi vet at det er teknisk mulig å lage individuelle, nyttige helseråd innen flere områder allerede i dag. Et første eksempel kan være råd om vaksiner, basert på data fra Folkehelseinstituttet. Videre ser vi på områder som infeksjonsrisiko, der individuell forebygging kan gjøre en stor forskjell, sier Nytrø, men presiserer:

– Det er viktig at vi ikke lager helseråd som folk ikke kan gjøre noe med, eller som bare bidrar til mer støy. Det finnes allerede mange generelle helseråd. Personlige helseråd bør være forebyggende, frivillige å ta i bruk, og prøves ut på områder med lav risiko og mulighet for oppfølging i helsevesenet, sier Nytrø.

I undersøkelsen blir deltakerne også bedt om å ta stilling til hvem som bør tilby slike helseråd for eksempel det offentlige, Helsenorge, private aktører eller ideelle stiftelser, og om, og hvordan, de eventuelt vil dele rådene med fastlege, helsetjeneste eller pårørende.

Samtidig inngår undersøkelsen i et større utviklingsløp. Resultatene skal gi kunnskapsgrunnlag for videre tjenesteutvikling, der kommune, sykehus og akademia sammen vil utforske hvordan personlige helseråd kan tas i bruk i praksis, med vekt på forebygging og tidlig oppfølging.

– Innbyggernes valg er avgjørende

For Nytrø er hovedpoenget nettopp å få fram hva innbyggerne selv mener.

– Dette er ikke en ferdig tjeneste, men en utforsking. Hvis personlige helseråd skal bli en del av framtidens helsetjenester, må de utvikles på brukernes premisser, sier han.

Undersøkelsen er helt anonym, tar under 10 minutter å besvare og er åpen for alle over 15 år.