Nytt, livsviktig behandlingstilbud for ungdom

I februar 2022 ble det opprettet et eget DBT-team for ungdom ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved Nordlandssykehuset Bodø. 

- Vi er tre psykologspesialister og en psykolog som startet DBT-utdanning i februar i fjor, og teamet kom i drift umiddelbart etterpå. Vi har allerede fullført to behandlingsgrupper, forteller Brattli.  

Dialektisk atferdsterapi (DBT) for ungdom er en behandlingsmetode for ungdom som strever med selvskading, selvdestruktivitet, selvmordsatferd og har store vanskeligheter med å regulere og tåle følelsene sine. 

- Selvdestruktiv atferd handler ikke bare om kutting og/eller selvmordsforsøk. Det kan omhandle kontroll over matinntak, overtrening, inntak av medisiner eller rus, usunne seksuelle relasjoner, risikoatferd som farlig kjøring og/eller destruktive relasjoner. 

Ofte har ungdommen også vansker med å forholde seg til andre mennesker, det kan være familie, venner eller kjærester. 

- Mange sliter med søvn, er deprimerte, engstelige og/eller har posttraumatiske symptomer, sier hun.

Tidligere har man primært jobbet mye akutt med denne pasientgruppen.

- Pasientene har ofte opplevd at annen behandling ikke har virket, at det ikke har vært hjelp å få, eller at de blir lagt inn for akuttbehandling som ikke fungerer for dem. Generelt er dette en pasientgruppe som ofte er preget av stadig nye kriser som tar mye fokus i behandlingen, slik at man sjelden får jobbet med deres underliggende vansker, sier teamlederen.

Dialektisk atferdsterapi er delt inn i fem søyler: Ferdighetsgruppe, individualterapi, telefonkonsultasjoner, teamkonsultasjon og strukturering av miljøet. 

- To timer i uken har vi ferdighetsgruppe, der pasientene møtes sammen med foreldre eller andre pårørende. Her lærer de blant annet å bedre tåle og regulere følelsene sine, å endre uhensiktsmessige tankemønstre, å se flere sider av en sak og forbedre relasjonene til andre.

I ferdighetsgruppene møtes seks til åtte pasienter og pårørende over en tidsperiode på 20 uker, og gruppen har rullerende inntak med mulighet for å ta inn nye pasienter hver fjerde til femte uke. I individualterapi-timene møtes pasient og behandler til en-til-en-konsultasjon over en periode på cirka ett år. 

- I tillegg har vi telefonkonsultasjoner der pasienten kan ringe oss ved behov mellom timene for bistand til å ta i bruk lærte ferdigheter i utfordrende situasjoner. Dette er helt spesielt for DBT-teamet. 

Under teamkonsultasjonene møtes behandlerne ukentlig for å få veiledning på egen behandling.

- Målet med behandlingen er å stoppe selvskading og selvmordsatferd ved å lære mer hensiktsmessige mestringsstrategier. Et overordnet mål er å hjelpe den enkelte med å jobbe mot et liv verdt å leve. 

På spørsmål om det nye behandlingstilbudet har ført til færre akuttinnleggelser av ungdom i Psykisk helse- og rusklinikken svarer avdelingsleder Daniel Mørch ved BUPA kontant:

- Ja. Vi har en betydelig reduksjon i akuttinnleggelse blant denne pasientgruppen med kronisk selvskading og/eller selvmordsatferd.

For pasientene som avslutter behandlingen, er det håp: 

- Noen trenger videre behandling for andre psykiske lidelser. Dette er en gruppe pasienter hvor mange har opplevd traumatiske hendelser. Andre kjenner at det holder med støttesamtaler i den kommunale helsetjenesten, mens andre igjen ikke har behov for mer behandling. Den psykiske helsen er en vedvarende jobb for de fleste. Disse pasientene forteller at de kjenner seg bedre rustet til å stå i det som er vanskelig etter behandling, og at de har de verktøyene som trengs for å jobbe videre mot sine fremtidsmål, sier Brattli. 

Nå jobber Nordlandssykehuset med å utvide tilbudet til Lofoten.

- Målet er at dette skal være på plass før sommeren, sier hun.  

Psykologspesialisten har noen tips til foreldre for å hjelpe ungdom som har det vanskelig: 

- Det handler mye om det å anerkjenne ungdommenes følelser. Det virker følelsesregulerende i seg selv at andre viser forståelse for deres opplevelser. Ungdommer kan ende med å være avvisende i en relasjon for å slippe å først bli avvist selv. Å være foreldre til ungdommer som strever er svært krevende, det krever mye av både tålmodighet og overskudd. Av og til kan foreldrenes egne følelser komme i veien for at en klarer å anerkjenne følelsene hos ungdommen sin. Da er det viktig å anerkjenne disse hos seg selv, heller enn å kritisere seg selv for dette. 

Klinikksjef Hedda Soløy-Nilsen er glad for at Nordlandssykehuset og Psykisk helse- og rusklinikken nå har fått et eget DBT-team. 

- Klinikken er svært fornøyd med å ha fått både kompetansen og tilbudet på plass for disse pasientene, med engasjerte og dyktige medarbeidere, sier hun. 

Psykologspesialist Ida Meling og psykologspesialist Angeline Frydenlund er også en del av DBT-teamet.