Forskning bekrefter:

Ny test for blodforgiftning gir raskere og sikre prøvesvar

Legene på Helgelandssykehuset fikk prøvesvarene to dager tidligere enn før, da de testet en ny måte å analysere blodprøver ved mistanke om blodforgiftning. Det kan bety liv eller død for pasienten på lokalsykehuset. Arbeidet er gjort i samarbeid med Nordlandssykehuset.

Jan Fredrik Frantzen, kommunikasjonsrådgiver, Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske universitet
Publisert 14.02.2024
Mann som står i en trapp og smiler

Foto: Ulrikke Jenssen Følvik

Kristoffer Hammer Endresen ved Nordlandssykehuset og Hege Harboe-Sjåvik ved Helgelandssykehuset har i samarbeid med CANS – Senter for nye antibakterielle strategier ved UiT undersøkt en ny analysemetode for å påvise bakterier i blod.

Vet du av noen som har fått blodforgiftning? Det kan det godt hende du gjør. Hvert år får nemlig 10.000 mennesker blodforgiftning (sepsis) i Norge. 20 prosent av dem dør av infeksjonen.

Da er det viktig å få raske og gode svar på hvilke bakterier som har kommet seg inn ut blodet til pasienten, slik at legene kjapt får gitt riktig antibiotika for å stanse infeksjonen. Det er her to nordlandsleger har bekreftet et diagnostisk gjennombrudd.

Viktig for små akuttsykehus

Hege Harboe-Sjåvik ved Helgelandssykehuset og Kristoffer Hammer Endresen ved Nordlandssykehuset har i samarbeid med CANS – Senter for nye antibakterielle strategier ved UiT undersøkt en ny analysemetode for å påvise bakterier i blod.

BCID2-metoden ble tatt i bruk på flere mindre sykehus under koronapandemien for å analysere koronaprøver, men den har hittil ikke vært brukt til å gjøre raske analyser ved blodforgiftning i Norge.

Målet til legene var å sjekke om denne nye og raske metoden fungerer like godt ved små sykehus, sammenlignet med å sende prøvene til analyser ved et stort laboratorium på et større sykehus.

Det ville i så fall være et stort steg i riktig retning for raskere og bedre pasientbehandling ved mistanke om blodforgiftning på lokalsykehus. Det er viktig for mindre sykehus, som ofte ligger langt unna de store laboratoriene, å finne ut hvilke bakterier som står bak en infeksjon slik at de raskere får gitt riktig antibiotika.

Raskere analyser - like gode resultater

Forskerne gjennomgikk resultatene fra 160 blodprøver med bakterier som var tatt på Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen i perioden juli til desember 2021. Hurtigtestene ble gjort på de ulike lokalsykehusene, mens de vanlige testene ble utført på et mikrobiologisk laboratorium på sykehuset i Bodø.

Det viste seg at legene på Helgeland både fikk prøvesvarene to dager tidligere, og at de var bortimot like nøyaktige som testene som ble gjort på det store laboratoriet i Bodø, der bakteriene ble dyrket fram på vanlig måte.

Den nye metoden avdekket dessuten muligheten til å gi bedre antibiotikabehandling for pasienten i en av fire tilfeller.

- Konklusjonen er at dette er et robust og treffsikkert tillegg til tradisjonell diagnostikk for å påvise bakterier i blodprøver på en rask måte. Metoden gir et stort potensial for mer målrettet antibiotikabruk ved lokalsykehusene, forteller Kristoffer Hammer Endresen. 

En person med armene i kryss
 - Dette er viktige funn for en voksende pasientgruppe i lokalsykehusene, forteller Hege Harboe-Sjåvik. (Foto: Snorre Nicolaisen)

- Dette er en innovativ løsning med stort potensiale for bedre behandling og likeverdige tjenester i lokalsykehus. To dager raskere prøvesvar kan ha stor betydning for alvorlig syke i lokalsykehus. Dette kan gi et mer likeverdig pasienttilbud, uten at pasienter eller helsepersonell må flyttes mellom sykehusene, forteller Hege Harboe-Sjåvik ved Helgelandssykeshuset.

 - Resultatene viser store muligheter for riktigere antibiotikabruk, og at dette er et verktøy med stort potensiale for å redusere unødvendig bruk av bredspektret antibiotika ved lokalsykehusene. Det er viktig i kampen mot antibiotikaresistens, forklarer Kristoffer Hammer Endresen ved Nordlandssykehuset.

Det var bare i underkant av tre prosent av tilfellene der den nye testen ikke klarte å påvise bakteriene som romsterte i blodet. Og det var ingen tilfeller der hurtigtesten sa at det var bakterier i blodet når det faktisk ikke var det, såkalte falskt positive.

Referanser

“FilmArray (BCID2) provides essential and timely results in bloodstream infections in small acute care hospitals without conventional microbiology services”

https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/reviderte-anbefalinger-for-antibiotikabehandling-av-sepsis

 

Hege Harboe-Sjåvik

Medisinsk direktør, Helgelandssykehuset

hege.harboe-sjavik@helgelandssykehuset.no

Kristoffer Hammer Endresen

Overlege ved Diagnostisk klinikk, Nordlandssykehuset

kristoffer.endresen@nordlandssykehuset.no

 

Riktig antibiotikabruk gir mindre antibiotikaresistens

For å øke sjansen for at pasienten blir frisk er det svært viktig at antibiotikaen som blir gitt virker mot den bakterien som har angrepet kroppen. Men det er ikke nødvendigvis best å gi såkalt bredspektret antibiotika som tar knekken på mange ulike bakterier, fordi det bidrar til utvikling av antibiotikaresistens.

Det å tidligst mulig kunne målrette antibiotikabehandlingen mot den ansvarlige bakterien, samtidig som vi i minst mulig grad påvirker de snille bakteriene i kroppen, er svært viktig for å sikre at antibiotika forblir effektivt også i fremtiden.

 

Fakta om antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens oppstår når bakterier endrer seg slik at antibiotika ikke lenger kan drepe dem, noe som gjør infeksjoner vanskeligere å behandle. Overforbruk og feil bruk av antibiotika er to viktige årsaker til at bakterier utvikler resistens.

Antibiotikaresistens er en av de største globale truslene mot folkehelsen. Nye behandlingsalternativer virker å være langt unna, og i mellomtiden er det svært viktig å ta i bruk flere tiltak for å bremse resistensutviklingen mot antibiotika som vi har i dag.

Ved CANS – Senter for nye antibakterielle strategier ved UiT Norges arktiske universitet forskes det blant annet på nye måter å angripe bakteriene, hvordan bakterier utvikler seg, og hvordan vi bør bruke antibiotika på en mer forsvarlig måte.

 

Fakta om BCID2 og FilmArray

BCID2 er en type test som brukes for å finne raskt ut hvilke bakterier eller gjær som finnes i blodet hos pasienter som kan ha en blodinfeksjon. BCID står for BioFire Blood Culture Identification. Testen analyseres i en maskin som heter FilmArray, og det spesielle med denne testen er at den kan gi resultater veldig raskt – som regel innen en time.

Testen fungerer ved å ta en liten mengde av blodkulturen, altså blod som allerede har vist tegn til å inneholde mikrober, og undersøker det for genetisk materiale (DNA eller RNA) som er spesifikt for ulike typer bakterier og gjær. Den kan også se etter gener som kan gjøre bakteriene motstandsdyktige mot antibiotika.

Fordi BCID2-testen er så rask, så kan den hjelpe leger med å velge riktig antibiotika for behandling mye tidligere enn med tradisjonelle metoder som tar lenger tid.