Nordlandssykehuset tar grep for raskere behandling av hjerteinfarkt

Gjennom mediedekningen i kjølvannet av Evalueringsrapporten for invasiv kardiologi i Helse Nord, har mange fått med seg at Helse Nord som region ikke er god nok på å tilby prehospital trombolyse (blodproppløsende behandling) ved akutte hjerteinfarkt. Med dette kvalitetsforbedringsprosjektet skal Nordlandssykehuset forbedre behandling av hjerteinfarktpasienter, og sikre at alle pasienter får mer effektiv behandling. Prosjektet ledes av Prehospital klinikk i Nordlandssykehuset.

Rask behandling er avgjørende

Ved et akutt hjerteinfarkt (STEMI) er rask behandling avgjørende for pasientens prognose. Norsk hjerteinfarktregister har satt et tidskrav på 30 minutter for å gi trombolysebehandling fra første medisinske kontakt, det vil si når ambulansen kommer fram til pasienten. For koronar intervensjon (PCI) er tidskravet 120 min. Data fra Norsk hjerteinfarktregister viser at Nordlandssykehuset har et forbedringspotensial for å gi behandlingen innen anbefalt tid. Dette prosjektet, som er en del av det bredere initiativet Trygg akuttmedisin, tar sikte på å redusere denne tiden betydelig og sikre lik behandling for alle pasienter uavhengig av hvor de befinner seg i Nordlandssykehusets opptaksområde. 

Målet er å øke andelen pasienter som får prehospital trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt til minst 30 prosent innen juni 2024 og videre til 50 prosent innen utgangen av 2024. Målet med behandlingen er å løse opp blodproppen i hjertet.  For å oppnå dette skal det innføres nøye overvåkning av pasientforløp, identifisering og fjerning av flaskehalser, samt samarbeid med relevante registre og fagmiljøer.

Hvorfor er andelen lav i Nordlandssykehuset i dag? 

- Det enkle svaret er at vi bruker litt for lang tid fra vi ankommer pasienten til nødvendige legemidler blir gitt. Det kompliserte svaret er at kvalitetsindikatoren er laget slik at hvis en bruker 31 minutter, som egentlig også er veldig bra, så feiler vi likevel på kvalitetsindikatoren. Vi har derfor en del pasienter hvor vi bruker litt for lang tid og som derfor ikke innfrir tidskravet. I tillegg har flere av pasientene komplikasjoner ved ankomst, som for eksempel hjertestans, som må håndteres før legemidlene kan gis. Når det er sagt så er vi ikke fornøyde med tidligere praksis og legger ned en stor innsats for å forbedre pasientforløpet for denne pasientgruppen, sier prosjektleder John Helge Flage.

Prosjektet skal bruke data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre og lokale data for å identifisere flaskehalser og innføre effektive tiltak. Ved å følge pasientforløpene nøye og sikre korrekt registrering av alle pasientforløp med akutt hjerteinfarkt (STEMI), håper prosjektet å forbedre behandlingsprosessen.

Blant de spesifikke tiltakene er bedre samarbeid med Norsk hjerteinfarktregister, bruk av sjekklister, og systematisk kommunikasjon via nødnett for å sikre at alle involverte aktører er på samme side og jobber mot det samme målet. Det er tiltak som er forankret i Helsefelleskapet for Lofoten, Vesterålen og Salten.

Hvorfor er det viktig med bred involvering av primærhelsetjenesten?

- Det er viktig fordi disse pasientene blir behandlet der de er og skal motta behandlingen før de transporteres til sykehuset. De er hjemme, på hytta og overalt hvor våre innbyggere befinner seg, og de mottar denne behandlingen på stedet. Fastleger og legevakter er ambulansepersonellets samarbeidspartnere og vi skal i felleskap sikre gode pasientforløp og oppstart av behandling før pasienten blir transportert til sykehus, sier Flage.

Dere har også en brukerrepresentant, hvor viktig er det i et slikt prosjekt?

- Vår brukerrepresentant Johnny Bakken gir prosjektet gode bidrag underveis i prosjektet. Han sørger for at vi snakker et språk som er forståelig og som brukerrepresentant for det store akuttprosjektet Trygg akuttmedisin er han et viktig bindeledd i to prosjekter som på flere måter går inn i hverandre, understreker Flage.

Resultatene vil bli målt ved hjelp av flere datakilder, inkludert Norsk hjerteinfarktregister og lokale pasientjournaler. Spesielle kvalitetsindikatorer vil bli brukt for å måle tid fra første medisinske kontakt til ulike steg i pasientforløpet som for eksempel tid fra EKG til bekreftelse på at trombolyse kan gis.

Prosjektet er i gang

Trygg akuttmedisin er et regionalt kvalitetsprosjekt som involverer primærhelsetjenesten, brukere, prehospitale tjenester og klinikere inne på sykehuset. Forløpene som inngår er sepsis (blodforgiftning), hjerteinfarkt og hjerneslag.

Prosjektet er forankret i Helse Nords oppdragsdokument for 2022 og har bred støtte fra både fagmiljø og ledelse. Det er oppnevnt en prosjektgruppe med bred kompetanse og erfaring innen akuttmedisin, og prosjektet rapporterer jevnlig til Trygg akuttmedisin ved Nordlandssykehuset HF.

Prosjektet er allerede i gang og følger en detaljert milepælsplan. Prosjektet planlegger å oppnå sine mål innen utgangen av 2024, og vil deretter gå over i innføringsfase for å sikre varig forbedring.

Saken oppdatert 13.juni kl 12.33