Lærer vi av våre feil?
Nordlandssykehuset i Stormen
Nordlandssykehuset i Stormen
Reisen startet med tegninger på en serviett på pauserommet på fødeavdelingen ved Nordlandssykehuset, via handleturer på Kondomeriet, til investormøter og scener i Europa og New York.

Under torsdagens Nordlandssykehuset i Stormen, tok gründerne Stine Andreasen og Hege Hansen, begge ansatt ved Nordlandssykehuset, publikum med bak kulissene i utviklingen av ny medisinsk teknologi for kvinnehelse.
En ide som oppstod i en helt vanlig arbeidshverdag på fødeavdelingen ved Nordlandssykehuset. Og som tok gynekologen og jordmoren ut på en reise de ikke ante verken innholdet i eller omfanget av.
De to kollegene har jobbet sammen i mange år, og hadde like lenge observert de samme utfordringene igjen og igjen: Utstyr som brukes til gynekologiske undersøkelser av kvinner er lite tilpasset kvinnekroppen, og ofte forbundet med ubehag.
Ett eksempel er spekulumet, som både er kaldt fordi det er laget av metall, lager en ubehagelig «klakkelyd» når det brukes, og heller ikke ser særlig innbydende ut.
Et annet er kateteret som brukes ved igangsetting av fødsel. Det er i utgangspunktet et urinkateter utviklet for menn. Når det legges inn, blir en lang slange hengende ut av skjeden. Den må tapes fast til låret, og ytterst festes ofte en gummihanske for å hindre lekkasje.
– Det fungerer, men det er verken spesielt verdig eller særlig komfortabelt for kvinnen som skal gå med det i opptil et døgn, erkjente Stine Andreasen fra scenen.
– Og det brukes oftere enn man kanskje tror. Hele 30 prosent av fødslene i dag igangsettes. Det kan være på grunn av diabetes hos mor, svangerskapsforgiftning, at det ventes tvillinger eller på grunn av morkakesvikt, la hun til.
I en pause på en vakt begynte de å diskutere hvordan dette kunne gjøres bedre. Samtalen endte med de første skissene, tegnet på en serviett i pauserommet.

At ideen fikk vokse videre, skyldes ikke minst en arbeidsgiver, Nordlandssykehuset, som oppmuntrer ansatte til å tenke nytt. I tillegg finnes innovasjonsmidler fra Helse Nord og støtteordninger for ansatte som ønsker å utvikle nye løsninger for pasienter og helsepersonell.
– Arbeidsgiveren vår har vært veldig fremoverlent når det gjelder innovasjon, forbedring og forskning. Det har vært avgjørende for at vi turte å gå videre med ideen, fortalte de.
Gjennom samarbeid med innovasjonsmiljøer, designere og brukerepresentanter fikk prosjektet etter hvert struktur og fremdrift.
Utgangspunktet for utviklingen var enkelt: Hvordan kan man gjøre gynekologiske undersøkelser og prosedyrer litt tryggere og mer verdige for pasientene, og samtidig brukervennlige for helsepersonellet?
– Når en kvinne setter seg i undersøkelsesstolen, gir hun fra seg kontrollen over kroppen sin til et menneske hun ofte ikke kjenner. Da betyr de små tingene veldig mye, sa Hege Hansen.
Instrumenter som er kalde, harde eller lager mekaniske lyder kan forsterke følelsen av ubehag. Derfor ønsket de å utvikle utstyr som både fungerer godt medisinsk og oppleves bedre for pasienten.
Designprosessen tok dem også til steder de ikke nødvendigvis hadde sett for seg.
– Vi dro faktisk til Kondomeriet for å studere sexleketøy, fortalte de med et smil.
Målet var å se hvordan produkter kan fremstå mer vennlige og mindre kliniske. Resultatet ble blant annet et nytt vaginalspekulum med mykere design, temperert materiale og en mekanisme som gjør instrumentet lydløst i bruk.
Innovasjonen har fått navnet Vega og kommer i tre ulike størrelser og farger.

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke
I ettertid er også et nytt kateter for igangsetting av fødsel utviklet, kalt Iola. Et produkt som kan settes inn uten at kvinnen trenger å ligge i GU-benken. Samt simulatorene Runa og Ayla, for undervisning av studenter.
– Da jeg studerte på begynnelsen av 2000-tallet, trente vi på vaginalundersøkelser på bolledeig og appelsiner, og noen frivillige. Det er ikke så mye som har endret seg til i dag, forteller Hege Hansen.
Det ble en ny tur på Kondomeriet for å handle vaginaer.
– En periode sto det en rekke med vaginaer på pianoet hjemmet, ler hun.
I 2022 ble selskapet Induvita formelt etablert. Og Hege Hansen var optimistisk i første møte med media.
«Innen et år er produktet på markedet», ble hun sitert på.
– Vi kan mye om kvinnehelse, og vet hvor skoen trykker i klinikken, men vi kunne nesten ingenting om produktutvikling. Plutselig sto vi midt i en verden av designprosesser, regulatoriske krav og investormøter. Det ble en ganske bratt læringskurve, innrømmer de.

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke
Snart fire år etter selskapsetablering, ser de frem til en lansering av Vega og Iola om ikke lenge. Runa og Ayla er allerede i produksjon og i bruk ved både sykehus og utdanningsinstitusjoner, da det ikke er samme strenge krav til utsyr som brukes til simulering.
Reisen fra serviettskissen på pauserommet har tatt dem til konferanser og møter over store deler av Europa, og helt til New York, hvor de har presentert ideene for fagmiljøer og investorer.
Interessen har vært betydelig: I en kapitalrunde i fjor opplevde selskapet at investeringen ble overtegnet.
– Vi måtte faktisk takke nei til noen investorer. Det var både litt skremmende og veldig gøy, fortalte gründerne.
Investorgruppen består av både profesjonelle investorer og privatpersoner. Ifølge gründerne er mange av dem menn i 60-årene.
– De har gjerne døtre, koner eller kvinner rundt seg i livet, og ser at dette er et område hvor det finnes et stort behov.
Kapitalen gjør det mulig for Induvita å ferdigstille utviklingen av produktene og forberede lansering i det europeiske markedet.
– Mange spør oss: «Hvorfor er ikke dette gjort før?» Det forteller oss at behovet er der.
På veien har medtek-gründerne hentet flere høythengende priser, blant annet Helsegründerprisen 2025, tildelt av Tekna og Norway Health Tech for banebrytende løsninger innen kvinnehelse og Oppstartsprisen 2025 under Opplyst-konferansen, som arrangeres av Bodø Næringsforum.

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke
Innovasjon innen helseteknologi er heller ikke nytt i Bodø. En av publikummerne minnet om at dette ikke er første gang det skrives medtek-historie i byen.
På 1980-tallet startet eventyret vi i dag kjenner som Dips i kjelleren på Nordlandssykehuset. I dag er selskapet en av Norges største leverandører av helseteknologi.
Om historien vil gjenta seg, gjenstår å se.
Men én ting er sikkert: Reisen som startet med en serviettskisse på pauserommet på føden, har allerede tatt utviklerne langt.
Og mye tyder på at Induvita bare i starten av sin historie.