KRONIKK

Barneklinikken ved Nordlandssykehuset 50 år

Åpningen høsten 1974 markerte et tidsskille for syke barn i Nordland

Kirsti Agnethe Neset, overlege Barneklinikken ved Nordlandssykehuset

Publisert 21.11.2024

En person som holder et kosedyr — Overlege Kirsti Neset ved Barneklinikken har skrevet kronikk i forbindelse med klinikkens 50-årsjubileum. Her sammen med sykehusbamsen Hippo, som er en del av Nordlandssykehusets satsning «Et barnevennlig sykehus», og som brukes i kommunikasjon med barn.

For første gang fikk Nordland sentralsykehus leger med spesialkompetanse på barns spesielle behov, utvikling og sykdommer. Helene Pande ble ansatt for å lede den nye barneavdelingen (i dag Barneklinikken). Hun var en markant barnelege med høye ambisjoner og stor gjennomføringskraft.

Den første milepælen var å la foreldene være i lag med barna sine under sykehusopphold. Det var ikke vanlig den gangen, og avdelingen i Bodø ble den første i landet som innførte dette som prinsipp. Etter hvert ble dette en lovfestet rettighet.

I 1974 var verken fødselsomsorgen eller omsorgen for syke nyfødte optimal. Prematuren, en egen avdeling som fokuserte på de minste barnas behov og utfordringer, ble derfor opprettet. I Nordland for øvrig fantes ikke noe slikt tilbud. Etter initiativ fra Pande begynte ansatte ved barneavdelingen allerede vinteren 1975 å hente syke nyfødte fra lokalsykehusene og fødestuene. En luftbasert hente- og transporttjeneste var noe nytt i Norge – også her var barneavdelingen i Bodø en foregangsavdeling.

Det ble ganske snart tydelig at det var vanskelig å gi barn med funksjonsnedsettelser et godt tilbud i en travel barneavdeling. Pande startet derfor opp med forskjellige prosjektrettede tiltak for disse barna og familiene deres. Dette førte fram til åpningen av barnehabiliteringen i 1987, den første i Norge.

En gruppe mennesker i hvitt — «Bodø vil fra nå av være et sted hvor man kan reise for å se hvordan det skal fungere. Et foregangssted for andre sykehus som ønsker å følge etter. (…) Det er viktig å være først ute. Det er viktig å tørre å feile og være et eksempel for andre», sa sosialminister Tove Strand Gerhardsen da hun åpnet landets første habiliteringenhet for barn ved Nordland Sentralsykehus 9. september 1987. Avdelingsoverlege Jan Holt til venstre og avdelingssykepleier Marit Pedersen til høyre.

Da hadde overlege Jan Holt overtatt som avdelingens driftige leder, en posisjon han innehadde i hele 25 år, fra 1982 og 2007. Hans innsats skulle få stor betydning for den faglige utviklingen av avdelingen, spesielt for ivaretagelsen av de minste. Det er enkelt å trekke fram også andre aktører som særlig har bidratt til avdelingens utvikling. Man kommer likevel ikke utenom at lagarbeid, teamarbeid og tverrfaglig arbeid, er og har vært en forutsetning for avdelingens virksomhet – det ligger i pediatrifagets natur, enormt stort og mangefasettert. For å løse de oppgavene som krevdes fikk avdelingen et bredt spekter av leger, sykepleiere, terapeuter, pedagoger osv. med spesialutdanning på barn.

Hovedmål for klinikken er, som for 50 år siden, å tilby utredning og behandling i tråd med beste medisinske praksis, uavhengig av bosted og sosial bakgrunn.

I løpet av avdelingens 50 år har det skjedd enorme endringer innen behandling og pleie. Mange barn som tidligere døde, overlever i dag. Nye medisiner, nytt teknisk utstyr og ny kunnskap gjør at mange med kroniske sykdommer har mye bedre og enklere liv. Men dessverre er det også mange som lever med mye plager. Barneklinikken etablerte våren 2021 et barnepalliativt team for å bedre omsorgen nettopp for de med de alvorligste lidelsene og familiene deres.

Noen barn som trenger særskilt behandling sendes til universitetsklinikkene i Oslo, Trondheim eller Tromsø, det gjelder blant annet hjerte- og annen barnekirurgi samt oppstart av kreftbehandling.

Fylkets lokalsykehus er viktige samarbeidspartnere for Barneklinikken. Lokalsykehusene må kunne håndtere akuttsituasjoner, og personalet ved barneklinikken bidrar blant annet til SIM (simulerings)-trening hvor man øver på nettopp dette.

Til tross for sentralisering av risikofødsler er det fortsatt behov for 40-50 kuvøsetransporter årlig i Nordland. En god luftbasert transporttjeneste for syke nyfødte er en forutsetning for å opprettholde spredt bosetning i nord. Klinikken i Bodø har betydelig kompetanse på området, og overlege Ingebjørg Fagerli har i årevis gitt undervisning på nasjonale kurs om temaet.

En gruppe mennesker i en cockpit — Barneklinikken i Bodø var først i landet med en luftbasert hente- og transporttjeneste for syke nyfødte. I løpet av disse snart 50 årene har klinikken opparbeidet seg betydelig erfaring og kompetanse. På bildet ser vi barnesykepleier Gunn Edith Wiland (foran til høyre), bak en av flygerne og flysykepleier.

Som i resten av landet, har et økende antall barn og unge de senere år fått såkalte funksjonelle lidelser som utmattelsestilstander og smertesyndromer. For å gi god hjelp til disse trengs en helhetlig tilnærming hvor psyke og soma (kropp) er integrert. En slik tilnærming bør gjelde ved de fleste lidelser.

Gjennom prosjektet Et barnevennlig sykehus er det satt i gang mange tiltak for å redusere tvang og gi bedre smertelindring i forbindelse med sykehusopphold. NLSH har som strategi også å bli mer ungdomsvennlig, og barneklinikken arbeider med å utvide aldersgrensen fra 16 til 18 år. Å få til en god overgang til voksenomsorg for unge med kroniske sykdommer vil være en prioritert oppgave.

Nordland fylke er unikt. Av de tre barneavdelingene i Nord-Norge har klinikken i Bodø det største pasientgrunnlaget; 45 prosent av barn og unge i landsdelen sogner hit. Gjennom 50 år har avdelingen forsøkt å tilpasse seg nordlandssamfunnets behov og hatt som ambisjon å gi et best mulig tilbud til syke barn og deres pårørende. Det må være målsettingen også de kommende 50 årene.