Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

En gledens dag: Nordlandssykehuset går live med digital patologi

Innføringen av digital patologi gjør det mulig å dele vevsprøver digitalt. Det gir økt fleksibilitet, bedre samhandling og legger til rette for rask og trygg diagnostikk – både lokalt og på tvers av sykehus.

Siri Gulliksen Tømmerbakke, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 14.01.2026
Tre personer står samlet i en korridor
Sylvi Enoksen, prosjektleder i Helse Nord IKT, Khalid Al-Shibli, avdelingsleder ved Diagnostisk klinikk, Nordlandssykehuset og Ingrid Karlsen, bioingeniør og enhetsleder, samlet i gang som er pyntet med ballonger for å markere oppstarten av digital patologi.

Når en vevsprøve tas hos fastlege eller på sykehus, er det patologene som undersøker prøven for å avklare sykdom. Tidligere ble snittene vurdert i mikroskop, og ved behov for en ny vurdering måtte glass og blokker sendes fysisk mellom sykehus.

En mann som sitter i en stol foran et stort vindu

Khalid Al-Shibli, avdelingsleder ved Diagnostisk klinikk, Nordlandssykehuset, kaller dagen i dag en gledens dag.

 

Med digital patologi skannes prøvene og lagres som høyoppløselige digitale bilder.

– Nå kan patologene hente fram prøver digitalt på sekunder og dele dem med kolleger, også på andre sykehus. Det gir oss langt større fleksibilitet i hverdagen, sier Khalid Al-Shibli, avdelingsleder ved Diagnostisk klinikk, Nordlandssykehuset.

Erfaringer tatt med fra Tromsø

Helse Nord er den siste regionen som tar i bruk digital patologi. Løsningen ble tatt i bruk ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i november 2025.

– Vi har med oss verdifull erfaring fra innføringen ved UNN, som gjør at vi har kunnet luke ut barnesykdommer før oppstart her, sier Sylvi Enoksen, prosjektleder i Helse Nord IKT.

Et par menn i et rom med datamaskiner og stoler
  De nye skannerne som brukes til digital patologi ved Nordlandssykehuset. Maskinene gjør vevsprøver om til høyoppløselige digitale bilder.  

– Alt har fungert som planlagt, og det er stor entusiasme blant ansatte. Dette er et arbeidsverktøy mange har ventet lenge på, fortsetter hun.

Alle bilder samlet på ett sted

Digitaliseringen gjør det mulig å samle alle bilder fra én pasient i ett system. Når nye undersøkelser bestilles, kobles bildene automatisk til riktig prøve.

– Det gir en sikrere kobling mellom fysisk prøve og digitalt bilde, og bedre kontroll på hvor prøven befinner seg til enhver tid. Dette styrker både pasientsikkerheten og arbeidsflyten i laboratoriet, sier Al-Shibli.

Nye arbeidsprosesser for bioingeniørene

For bioingeniørene innebærer digital patologi et nytt steg i arbeidsdagen ved at prøvene skannes før de vurderes.

– Det er riktig at det kommer et ekstra steg, men erfaringer fra andre sykehus viser at det ikke tar mye lengre tid. Samtidig får vi store gevinster, blant annet ved at mye manuell kontroll faller bort, sier Enoksen.

En mann og en kvinne står ved siden av en skjerm med datamaskiner

Ingrid Karlsen, bioingeniør og enhetsleder, og Khalid Al-Shibli, avdelingsleder ved Diagnostisk klinikk, ved glass med vevsprøver som nå skannes og lagres digitalt.

 

– Dette er fremtiden, uten tvil. Det digitale sporet gjør også arbeidet tryggere og mer oversiktlig. Totalt sett er dette et klart løft for laboratoriet, sier Ingrid Karlsen, bioingeniør og enhetsleder.

Kortere svartid og bedre samhandling

Digital patologi gir også nye muligheter for samarbeid mellom patologer.

– Når det er behov for å rådføre seg med kolleger, kan flere se på samme digitale snitt samtidig – uavhengig av hvor de befinner seg. Det gjør det enklere å diskutere funn og komme raskt frem til en konklusjon, sier Al-Shibli.

Flere sykehus har erfart at digital patologi bidrar til kortere svartider. Nordlandssykehuset har allerede lave svartider, og målet er å sikre at de forblir stabile også fremover.

En forutsetning for kunstig intelligens

Digital patologi legger også grunnlaget for fremtidig bruk av kunstig intelligens (KI) i diagnostikken.

– Uten digitalisering kan vi ikke ta i bruk KI. Dette er en helt nødvendig forutsetning for å kunne bruke nye verktøy som kan støtte patologene, for eksempel ved telling av markører eller analyse av vev, sier Al-Shibli.

Bedre rekruttering og fremtidsrettet fagmiljø

Både ledelse og ansatte håper overgangen til mer moderne og fleksible arbeidsverktøy vil bidra til å gjøre Diagnostisk klinikk ved Nordlandssykehuset mer attraktiv som arbeidsplass.

En gruppe mennesker i et rom
  Ansatte ved patologilaboratoriet i Diagnostisk klinikk samlet seg for å spise kake og markere at Nordlandssykehuset nå er live med digital patologi.  

– Dette er fremtidens arbeidsverktøy, som jeg tror og håper vil gjøre oss mer attraktive både for patologer og bioingeniører. Samtidig gir det oss større robusthet i en tid med knapphet på spesialisert kompetanse, sier Al-Shibli.

Ingen endring for pasientene

For pasienter og henvisere vil overgangen i liten grad merkes.

– Pasientene får svar som før. Forskjellen er at vi nå har bedre verktøy for å sikre kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet også i fremtiden, sier Al-Shibli.

Gradvis tilvenning – men live fra dag én

Selv om Nordlandssykehuset nå er offisielt i gang med digital patologi, vil det i en overgangsperiode bli brukt både mikroskop og digitale snitt parallelt.

– Vi skal bruke litt tid på å bli godt kjent med systemet. I de første ukene vil vi derfor vurdere enkelte prøver både digitalt og i mikroskop, for å sikre kvalitet og trygg diagnostikk. Men fra i dag er vi live med digital patologi, sier Al-Shibli.

Oppstarten ble naturligvis markert på tradisjonelt vis – med kake til de ansatte som endelig kunne ta det nye systemet i bruk.

En gruppe mennesker som sitter i et rom med pcer
Sylvi Enoksen, prosjektleder i Helse Nord IKT, har hatt prosjektlederansvaret for innføringen av digital patologi i regionen. Her sammen med kolleger i Helse Nord IKT.