Banebrytende forskningssamarbeid kan redde liv i akutte situasjoner

Forskere ved NTNU står bak en oppfinnelse som innebærer bruk av ultralydplaster som kan identifisere sirkulasjon ved hjertestans og gjenoppliving. Nå samarbeider NTNU, Nord universitet og Nordlandssykehuset om bruken av denne teknologien.

Petter Roman, leder, seksjon for forskning
Publisert 16.11.2022
Sist oppdatert 09.10.2023
    
sju personer fra operasjonsstue som står samlet og smiler

Fra venstre: Bjørn Faldaas, Erik Waage Nielsen, Knut Tore Lappegård, Charlotte Bjørk Ingul, Benjamin Stage Storm, Bent Aksel Nilsen og Hans Torp (foran). Gabriel Kiss, Ole-Jakob How og Eirik Skogvoll var ikke tilstede da bildet ble tatt.

​​Akutte situasjoner

Ved hjertestans må helsepersonell i løpet av sekunder avklare om det er tegn til liv. Én svært vanlig metode er å kjenne etter puls med fingrene. Manglende følbar puls er imidlertid ikke ensbetydende med manglende blodsirkulasjon ved hjertestans. Ved hjerte-/lungeredning (HLR) er selv en svak puls eller endringer i blodsirkulasjon viktig å oppdage ettersom HLR utføres forskjellig avhengig av om det er puls eller ikke. 
Forskning på og utvikling av optimale metoder for førstehjelp er viktig for å kunne yte behandling av høy kvalitet i den prehospitale tjenesten, forteller prosjektleder Charlotte Ingul. 

Ingul er professor II ved Nord universitet og professor ved NTNU og prosjektleder for prosjektet «RescueDoppler - a disruptive ultrasound solution for improved outcome after cardiac arrest». 

Finansiering fra Norges forsk​​ningsråd

Prosjektet er støttet med 16 000 000 kroner fra Norges forskningsråd. Hovedmålet med studien er å utvikle et RescueDoppler-system til bruk på pasienter og teste funksjon og klinisk nytteverdi ved gjenopplivning etter hjertestans både utenfor sykehus i en pilotstudie og på sykehus i en multisenterstudie. 

- Nordlandssykehuset er involvert i pilotstudien av prosjektet der man gjennomfører prehospital testing i ambulansetjenesten. Etter dette gjennomføres en multisenterstudie der man gjennomfører kliniske tester ved Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, St Olavs Hospital, Stavanger Universitetssykehus og Sahlgrenska Universitetssykehus.

- I startfasen var imidlertid ANILAB ved Nord universitet av stor betydning, forteller Ingul. ANILAB var helt sentral i den første delen av studien, hvor vi i løpet av to år har fått frem viktige funn relatert til bruk av RescueDoppler. Det er en fantastisk kompetent gruppe som jeg ser frem til å arbeide med i nye studier.

Vikt​ig for prehospitale tjenester

Ved Prehospital klinikk er ambulansene stasjonert i Bodø og på Tverlandet involvert. Ambulansearbeider og HLR-koordinator ved ambulansetjenesten Mats-Eirik Rødsand og klinikksjef Frode Hansen er svært begeistret over samarbeidet med forskerne.  

Portrettbilde av mann med briller

Klinikksjef ved Nordlandssykehuset Frode Hansen.

- Dette er et svært viktig prosjekt, og et arbeid som kan være med på å endre og forbedre praksis under utførelsen av avansert HLR, forteller Rødsand. Her får vi muligheten til å delta i et forsknings- og utviklingsarbeid som bidrar til at vi er helt i front.

I tillegg til Prehospital klinikk, medvirker også forskere fra Nordlandssykehuset fra både Medisinsk klinikk og Kirurgisk klinikk. ​


Stolt prosjek​​tleder

Nylig mottok ph.d.-student Bjørn Faldaas ved Nord universitet
sammen med alle samarbeidspartnerne i prosjektet 
 anerkjennelse fra The American Heart Association. Resultater fra arbeidet med Rescue Doppler ble presentert på en konferanse i USA, og ble belønnet med «Paul Dudley White International Scholar Award som anerkjennelse for det høyest rangerte abstraktet på konferansen. 

- Dette er en stor anerkjennelse for alle som er involvert, forteller Ingul begeistret. Det er også en bekreftelse om at dette innovasjons- og forskningsprosjektet har fokus på noe som har med stor sannsynlighet vil redde liv i årene som kommer!​

Collage av tre portrettbilder av menn

Eirik Skogvoll, Ole Jacob How og Gabriel Kiss.