Forsknings- og innovasjonsrapporten 2024
Vi har vist at IPS fungerer i praksis og setter fotavtrykk på samfunnsnivå
Beate Brinchmann kan konkludere med at implementering av IPS lokalt har gitt positiv effekt på samfunnsnivå.

Foto: Nordlandssykehuset
Siden tidlig 2000-tall har Nordlandssykehuset vært en av pilotene i nasjonal sammenheng i å utvikle modeller for å bistå mennesker med alvorlige psykiske lidelser tilbake til arbeid. Individual Placement and Support, også kalt IPS, representerer på mange måter et paradigmeskifte i behandlingen av pasienter.
Fungerer dette hos oss?
Effekten av IPS har blitt effektevaluert i flere land, men det er ikke undersøkt om implementering i vanlig klinisk drift kan vise til effekter på samfunnsnivå. I 2024 publiserte Beate Brinchmann med samarbeidspartnere artikkelen «The societal impact of individual placement and support implementation on employment outcomes for young adults receiving temporary health-related welfare benefits: a difference-in-differences study» i Cambridge University Press.
− Vi kan nå på sett og vis konkludere med at det vi lokalt har jobbet med over lang tid har hatt positiv effekt på sysselsetting på samfunnsnivå, forteller Beate Brinchmann. Artikkelen representerer i så måte en viktig milepæl, samtidig som det er første steg i et grunnlag vi må bygge videre på. Ser vi spor på samfunnsnivå av det vi iverksetter i klinikk og i samarbeid med andre, utover de enkeltindivider som mottar tilbudet? Satses det mye penger på tiltak, bør vi kanskje kunne se spor av at dette gagner samfunnet i stort?
Et naturlig eksperiment
Man har brukt implementeringen av IPS i Bodø som et naturlig eksperiment og benyttet et kvasieksperimentalt design for å utforske effekter. Studien baserer seg hovedsakelig på registerdata for analyse av effekter av IPS og er supplert med administrative data fra den lokale implementeringen. Registerdata beskriver blant annet avtalte arbeidsdager i en bestemt målgruppe i Bodø kommune og en sammenligningsgruppe med ti andre kommuner. Data var tilgjengelig mellom 2009 og 2019, altså både før og etter implementeringen av IPS i Bodø.
− Dette er et sterk kvasi-eksperimentelt design som legger til rette for at vi kan tolke kausalitet, forteller Brinchmann. For å kunne hevde at implementeringen av IPS har hatt effekt, er det ikke tilstrekkelig å sammenligne arbeidsdager før og etter implementeringen av IPS. Endringene kan være tilfeldige, eller de kan være del av en nasjonal trend. Vi kan heller ikke bare sammenligne Bodø med andre kommuner etter implementeringen av IPS – eventuelle forskjeller kunne da ha vært der fra tidligere. Ved at vi både ser på variasjon over tid, og mellom kommuner, kan vi nærme oss å si noe om en kausal effekt. Vi ser altså på flere differanser mellom Bodø og sammenligningskommunene – både før og etter IPS ble implementert i Bodø. Derav navnet difference- in-difference.
Effekter
Diskusjonen rundt trygdeytelser og sysselsetting har vært høyt oppe på den politiske agendaen den siste tiden.
− Forskningen vår er et bidrag inn den nasjonale politikkutformingen, mener Brinchmann.
− Populasjonen vi baserer forskningen på er personer i alderen 18 til 40 år som mottar arbeidsavklaringspenger. Vår forskning viser at implementering av IPS som et tverrsektorielt samarbeid i Bodø kommune bidrar til 12,7 flere arbeidsår sammenlignet med samme populasjon i sammenligningskommunene. Tre år etter var tilsvarende tall 23,7 år. Det er altså ikke snakk om en korttidseffekt, men noe som er varig.
Utfordrende samhandling
IPS forutsetter samhandling mellom Nav og helse. Norge har nå etablert totalt cirka 100 IPS-tjenester.
− Norge har kommet et godt stykke på vei, særlig på grunn av satsingen i Nav-systemet, forteller Brinchmann. Helsetjenestene bør imidlertid ikke lene seg for mye tilbake. Ideelt sett skulle nok spesialisthelsetjenesten tatt et større ansvar, og da særlig overfor pasienter med mer tyngre, psykiske lidelser.
Mye å være stolte over
Nordlandssykehuset har satset på fagfeltet arbeid og helse, blant annet i form av etablering av Helse i Arbeid-poliklinikk i 2019. Nasjonalt var foretaket blant de første som ansatte IPS-jobbspesialister i spesialisthelsetjenesten.
− Vi kan være stolt over hva vi sammen med Nav har oppnådd, understreker Beate Brinchmann. Vi har også utviklet et sterkt forskningsmiljø og har landets eneste kompetansetjeneste på arbeid og helse. Artikkelen er knyttet til flere tildelinger fra Norges forskningsråd, og forskningsgruppen har også fremtredende forskere på feltet fra både Australia og England.
Praksis + forskning = sant
Innføringen av IPS i Bodø har skjedd gjennom kontinuerlig fokus på praksis og forskning.
− På den måten har vi gjennomført forskning både på implementering- og effekten av IPS. Og for de som tidligere var usikker, nå vet vi at det vi implementerte fungerer!