Forsknings- og innovasjonsrapport 2024
Lar tallene tale
Mens andre 60-åringer drømmer om en rolig pensjonisttilværelse, valgte franske Laurent Trichet å restarte livet med fersk master i statistikk og kunstig intelligens, og jobb nord for polarsirkelen.

Foto: Ida Kristin Dølmo
Men om han selv stoler på statistikk? Leende, men med stort alvor bak, sier Laurent Trichet at du kan fortelle hva du vil med tall.
− Du bør aldri stole blindt på statistikk uten å sjekke hele konteksten. Tall kan nemlig si hva som helst, selv uten å jukse med dem. Statistikken er her for å støtte og verifisere, men det er opp til oss å sørge for at vi forstår hva tallene faktisk forteller oss.
Jobben hans som statistiker ved Nordlandssykehuset består blant annet i å kvalitetssikre at vi som leser forskning, kan stole på det forskningen forteller oss.
Og det er det Laurent synes er så fantastisk med sin nyervervede stilling: At han kan bidra til at tallene forteller den riktige historien.
Skapte sin egen nisje
Det sies om en statistiker at han kan få tall til å danse og diagrammer til å synge. Men for Laurent Trichet var det langt mer jordnære grunner til at han valgte å ta en master i statistikk og kunstig intelligens etter å ha passert 60. Med en master i matematikk og datateknologi i bunnen drev han sitt eget data- og programvarefirma i Frankrike i mange år. Men coronatiden rammet hardt, og da kona Viviane også mistet jobben, ønsket de begge å se seg om etter nye muligheter.
− Så jeg måtte skape meg en nisje, da, sier han.
− Min kones kompetanse ligger innenfor laksehelse, og hun var ikke ukjent med å samarbeide med norske firmaer. Hun fikk jobb ved Nord universitet, der jeg også hadde en deltidsstilling som professorassistent i matematikk. Men med denne jobben opplever jeg å ha havnet på rett hylle, sier Laurent, som i likhet med kona er over gjennomsnittet interessert i skandinavisk natur og klima.

Foto: Laurent Trichet
− Så her er vi, i Bodø, midt i mørketida, og stortrives, sier Laurent.
Prøver ut ulike modeller
Som statistiker er han gjerne involvert fra begynnelsen av et prosjekt, og hans praktiske oppgave består i å håndtere store datamengder. Han prøver ut hvilke modeller som passer best til å validere forskernes spørsmål, og kontrollerer gyldigheten i spørsmålene og nøyaktigheten i svarene. Slik bidrar han til at forskeren får mest mulig riktig informasjon ut av for eksempel spørreskjemaer eller registerdata.
Uendelige datamengder
At dette sparer forskningsteamet for mye tid, er det ingen tvil om.
− I noen prosjekter ville det vært svært vanskelig å garantere kvaliteten på filene uten denne prosessen, sier Laurent. I en retrospektiv studie innhentet vi for eksempel data fra 300 000 pasienter. Her snakker vi om over 100 millioner linjer med data. Her bruke jeg statistikk for å analysere om filene er korrekte.
Det er slett ikke uvanlig at han finner feil i filene, det kan være så enkelt som at personene faller utenfor det alderssegmentet som det forskes på.
− Da må nye filer skaffes for at vi kan fortsette arbeidet.
Programmerer språkmodeller
− Jeg bruker mye tid på nettopp forberedelser til videre analyse, forteller Laurent. Dette inkluderer å programmere språkmodeller, ofte ved hjelp av Python, som er hovedspråket brukt i kunstig intelligens.
− I denne jobben er jeg involvert i praktisk talt alle stadier av databehandling i et vitenskapelig forskningsmiljø: forståelse av forskningsspørsmålet, kunnskap om de tilknyttede dataene, data- anonymisering, datakontroll og -forberedelse, anvendelse og verifisering av statistiske modeller.
Det er svært givende å hjelpe forskere med å stole på modellene og resultatene de presenterer. Det er også et stort mangfold av oppgaver, og en uendelig kilde til kunnskap om helseverdenen her i Bodø og generelt i Norge, avslutter Laurent Trichet.