Hedda Soløy-Nilsen disputerer

Soløy-Nilsen skal forsvare sin ph.d.-avhandling «Perifere nevrotrope, inflammatoriske og metabolske biologiske markører på tvers av diagnoser i en allmennpsykiatrisk kohort, en eksplorativ naturalistisk tverrsnittstudie».

Psykiske lidelser utgjør fortsatt en av de største sykdomsbyrder verden over. Det blir forsket på årsakene bak psykiske lidelser, men fortsatt er dette et komplekst område. Stadig mer forskning viser at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og biologiske faktorer i både kropp og hjerne som utgjør en viktig rolle i den underliggende biologien for utvikling og opprettholdelse av disse lidelsene. Dette interessante temaet blir nærmere presentert når Soløy-Nilsen disputerer. Disptasen finner sted i Rønvik og er åpen for publikum.

Psykiske lidelser og biologiske faktorer

Et omfattende datamateriale har blitt samlet inn og analysert i dette prosjektet.

- En stor takk må rettes til de 138 pasientene fra allmennpsykiatrisk døgnenhet som, til tross for sin sykdom, sa ja til å la seg inkludere, sier Hedda Soløy-Nilsen.

- Vi har målt symptomer med Symptom Checklist-90-Revised (SCL-90-R), og øvrig informasjon ble innhentet ved klinisk undersøkelse. Blodprøver ble tatt for å måle brain-derived neurotropic factor (BDNF), høysensitivt C-reaktivt protein (hs-CRP), 28 forskjellige cytokiner samt lipider, triglyserider (TG), Low-density lipoprotein (LDL) og high-density lipoprotein (HDL). Deretter ble sammenheng mellom symptomer og biomarkører analysert med multiple lineære regresjonsmodeller.

Spennende funn

Funnene antyder at både nevrotrope, inflammatoriske og metabolske faktorer kan ha en underliggende rolle ved psykiske lidelser. Studien peker også på muligheten for at nye fremtidige terapier som retter seg mot underliggende biologiske faktorer kan bidra til bedre behandling av både psykiske lidelser og tilhørende kardiovaskulær risiko.

- Funnene er veldig spennende, forteller Soløy-Nilsen.

- Videre translasjonsforskning vil kunne øke vår forståelse for de biologiske underliggende faktorer ved både psykiske og fysiske lidelser i fremtiden. Dette kan bidra til enda mer målrettet og persontilpasset behandling i fremtiden, forteller hun.

Mange har bidratt

Mange har bidratt til Soløy-Nilsens ph.d.-prosjekt. Professor Terje Øiesvold var hovedveileder frem til han gikk bort tidlig i 2024. Ph.d. og psykologspesialist Erling Kvig overtok da som prosjektleder. Professor Solveig Reitan ved NTNU har vært veileder gjennom hele prosjektet.

- Forskningsgruppen ved Nordlandssykehuset har vært kjempeviktig, understreker Hedda. Kristin Nygård-Odeh, Tom Erik Mollnes og Ole Lars Brekke, har bidratt mye. Det samme har overlege Magnhild Gangsøy Kristiansen og professor Michael Berk ved Geelong University and Barwon Health i Australia gjort.

- Det er også viktig å nevne Ann-Toril Kokaas og Hilde Myrvold i Psykisk helse- og rusklinikken, som koordinerte pasientene til studien, noe som var helt avgjørende. Judith Krey Ludvigsen og Evy Eide utførte laboratorieanalysene og Lill Magna Lekanger i Seksjon for forskning har plottet data til studien. I Psykisk helse- og rusklinikken bidro mine kollegaer Janne Sund, Steinar Nilssen og Erling Kvig til å dekke opp for mine kliniske forpliktelser de årene jeg inkluderte pasienter til studien.