Bodøambulanser bidrar til å revolusjonere hjertestansbehandling

En helt vanlig septemberdag i 2023 rykket ambulansen fra Nordlandssykehuset ut til Tverlandet i Bodø kommune til en pasient med hjertestans. For første gang i historien ga et ultralydplaster på halsen viktig informasjon om pasientens puls.

Inger Ellen Eftevand Orvin

Publisert 03.07.2025

To menn sittende inni en ambulanse — Øystein Myrlund Hansen sammen med John-Helge Flage som er intensivsykepleier og jobber i ambulansetjenesten i Bodø. − De som jobber i ambulansetjeneste er svært dyktige og engasjerte medarbeidere som vi er totalt avhengige av for å få gjennomført studien, sier Myrlund Hansen

Hjertestans er i dag den tredje vanligste dødsårsaken i industrialiserte land, og anslås å resultere i sju til åtte millioner dødsfall per år. Bare hver tiende pasient som rammes av hjertestans overlever med god nevrologisk funksjon. I Norge har vi de siste årene hatt opp mot

4 000 hjertestanser utenfor sykehus per år, i tillegg til rundt 1 000 på sykehus. En medianalder på 69 år forteller oss en historie om mange unge mennesker som brått rammes av hjertestans.

Vanskelig å identifisere puls

Når vi tar tall og fakta med oss inn i hendelsen den nevnte septemberdagen, forstår vi at ambulanse- personellet stod ovenfor en utfordring. I denne situasjonen har de én ting å basere sine vurderinger på: Pasientens puls. Men den tradisjonelle måten å identifisere tilstedeværelse eller fravær av blodstrøm på, er slett ikke er en pålitelig metode. Faktisk viste en studie* at over halvparten av medisinsk personell ikke var i stand til å finne pulsen på en pasient i en stresset situasjon.

− Å ta pulsen på den tradisjonelle måten kan ofte være unøyaktig og tidkrevende. I tillegg er det slett ikke sikkert at vi treffer rett med verken hjertekompresjon eller andre tiltak, blant annet fordi hjertet ikke er plassert helt likt hos oss alle. Når vi også vet at brystkompresjoner kan gjøre mer skade enn nytte hvis de er unødvendige, er det ikke vanskelig å se behovet for et brukervennlig verktøy som på en pålitelig måte kan vurdere blodstrømmen under hjerte-lunge-redning, sier Øystein Myrlund Hansen.

Han er i dag stipendiat ved Nord universitet, og jobber som intensivsykepleier på medisinsk overvåkning ved Nordlandssykehuset Bodø. Han er tett knyttet opp mot ambulansetjenesten i Nordlandssykehuset, nærmere bestemt Tverlandet og Bodø sentrum. Det er her RescueDoppler prøves ut.

En person som holder et rektangulert plaster — Plasteret som brukes til å identifisere raskt og effektivt om pasienten har puls.

− Enkelt forklart er det et «plaster» som festes på pasientens hals, som bruker ultralyd for å skille mellom tilstedeværelse og fravær av puls, sier Myrlund Hansen.

Banebrytende teknologi

RescueDoppler er med andre ord banebrytende teknologi utviklet for å forbedre behandlingen av pasienter med hjertestans. Teknologien er utviklet for å overvåke blodstrømmen i halspulsåren, og kan brukes av helsepersonell uten spesialisert ultralydkompetanse. Systemet gir umiddelbar tilbakemelding, og beslutninger kan tas raskt.

− Dette er kritisk i akutte situasjoner, hvor rask og nøyaktig informasjon kan være avgjørende for pasientens overlevelse, sier Myrlund Hansen.

En person som ligger og får et plaster på halsen — Plasteret festes på pasientens hals.

Samler data for fremtiden

At den nevnte pasienten på Tverlandet ble historisk denne dagen, er fordi dette markerte starten på innsamling av data gjennom RescueDoppler. Dataene som samles inn ved slike hendelser, blir deretter gjort tilgjengelig for forskerne.

En mann som ligger med plaster på halsen — *RescueDoppler representerer et betydelig fremskritt innen akuttmedisin. Med sin evne til å gi rask og presis informasjon, har teknologien potensial til å redde liv*

− Prosjektet er banebrytende og vil på sikt vil kunne få livreddende betydning, sier Myrlund Hansen.

Kan bli standard verden over

RescueDoppler representerer et betydelig fremskritt innen akuttmedisin. Med sin evne til å gi rask og presis informasjon, har teknologien potensial til å redde liv. Forskeren har klokkertro på at RescueDoppler etter hvert vil bli standard i ambulansetjenesten og på sykehus over hele verden. Han tror også at helsepersonell vil ønske et hjelpemiddel som kan gi mer spesifikk informasjon i en kritisk fase mer enn velkommen.

Dette er RescueDoppler

Idéen ble unnfanget ved Nord Teknologien er hentet fra ultralydmiljøet ved NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim.
Opprinnelig var dette et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, St. Olavs Hospital, NTNU, Nord universitet og Cimon Medical, men inkluderer nå også blant annet Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Norsk Luftambulanse Ved Childrens hospital of Philadelphia gjøres dyrestudier hvor de sammenligner RescueDoppler-målinger og faktisk blodstrøm i hjertene ved hjertestans.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, Nasjonalforeningen for folkehelse og Nord universitet. Helse Nord har for 2025 bevilget midler til en postdoktor for å utvikle RescueDoppler til behandling av pasienter med hypotermi.
Teknologien bruker ultralyd for å identifisere raskt og effektivt om pasienten har puls. Helsepersonell trenger ikke spesialisert ultralydkompetanse, og får umiddelbar tilbakemelding, noe som kan være avgjørende for pasientens overlevelse.
Nøkkelpersoner ved Nordlandssykehuset: Bjørn Ove Faldaas og Gregory Hautois.