Beate Brinchmann disputerer

Selv om de fleste med alvorlige psykiske helseproblemer ønsker å jobbe, står de fleste utenfor arbeidslivet. Modellen Individuell jobbstøtte (IPS) er effektivt, men innføring av modellen har likevel vist seg krevende. Det er også stilt spørsmål ved om denne måten å jobbe på vil virke i generøse velferdsstater med lave arbeidsledighetstall som Norge.

Dette interessante temaet blir nærmere presentert når Beate Brinchmann disputerer fredag 7. mars i auditoriet, 9. etg, ved Nordlandssykehuset Bodø, sentrum. Auditoriet er åpent for publikum.

Brinchmann skal forsvare avhandlingen «Can Individual Placement and Support (IPS) contribute to change the life of individuals experiencing mental health problems?»

Tre utfordringer

Avhandlingen utforsker tre utfordringer: Vil sysselsettingseffekter av IPS svekkes i land med generøse og aktive velferdsstater? Er Nav-ansattes holdninger i tråd med IPS-modellens prinsipper og vil IPS-implementering i en kommune ha effekt på sysselsetting på samfunnsnivå blant unge voksne på arbeidsavklaringspenger (AAP)?  

- Kort fortalt så har jeg utforsket disse tre utfordringene knyttet til implementering av arbeidsrehabiliteringsmodellen individuell jobbstøtte (IPS) i en generøs velferdskontekst, forteller Brinchmann.

God effekt

IPS rettes mot de med alvorlige psykiske lidelser, og Nordlandssykehuset har implementert denne måten å jobbe på. Resultatene viser at IPS har god effekt, selv om effekten svekkes litt i land med strengere oppsigelsesvern.

- Spørreundersøkelse blant NAV-ansatte viser at deres holdninger er helt i tråd med prinsippene for IPS, og i kommunen som innførte IPS, øker antall arbeidsdager på samfunnsnivå for unge voksne på AAP sammenlignet med kommuner uten IPS.

- Konklusjon fra forskningen er at IPS bør implementeres som del av det ordinære helsetilbudet, konkluderer hun.

Omfattende forskning med mange partnere

Selve implementeringsprosjektet på IPS var et kryss-sektorielt samarbeid som har involvert mange både i Nordlandssykehuset, Bodø kommune og Nav. Professor Arnstein Mykletun har vært hovedveileder og forskningsleder for prosjektet.

- Forskningen er knyttet til tre ulike bevilgninger fra Norges forskningsråd,  og har involvert seks stipendiater, flere forskere internt i Nordlandssykehuset og mange internasjonale samarbeidspartnere.

Langvarig engasjement

Beate Brinchmann arbeider som psykologspesialist i sykehuset. Engasjementet begynte flere år tilbake med et ønske om å integrere arbeidsrehabilitering som en naturlig del av behandlingen de som erfarer alvorlige psykiske lidelser, særlig blant pasienter i ung alder som møtte for å få behandling ved Psykisk helse- og rusklinikken.

- Forskningen har kommet som en bonus tilknyttet dette arbeidet, og har vært en privilegert reise å få være med på. Jeg er også både glad for og stolt over å ha bidratt til at vi i dag har en regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse i sykehuset, avslutter hun.