Ane Skaare Sjulstad disputerer

Disputasen arrangeres i auditoriet i 9. etasje i Bodø og vil være åpen for alle. Klokken 10.15 holder Sjulstad prøveforelesning om temaet «A Bolt from the Blue: Navigating the Diagnostic Minefield of Acute Headache». 

Deretter forsvarer hun klokken 12.15 avhandlingen « Pre- and Post-Lumbar Puncture Headache».

Diagnostisk lumbalpunksjon (dLP) er et sentralt tema i disputasen. Dette er en vanlig medisinsk prosedyre der man stikker en tynn nål i ryggen, inn i væskerommet i ryggmargskanalen, for å ta prøver av spinalvæsken som omgir ryggmargen og hjernen.

Bruk av spinalnåler

Diagnostisk lumbalpunksjon (dLP) kan forårsake hodepine, såkalt postdurapunksjonshodepine (PDPH). Prosedyren kan også benyttes for å påvise eller utelukke hjernehinneblødning, såkalt subaraknoidalblødning, hos pasienter med plutselig innsettende, kraftig hodepine.

- I mitt doktorgradsarbeid har jeg gjort fire studier som omhandler dette, forteller Sjulstad.

- Den første studien var en usystematisk litteraturgjennomgang av diagnostisk tilnærming ved akutt hodepine. Deretter gjennomførte vi en randomisert kontrollert studie med pasienter som gjennomgikk dLP uten hodepine, og fant at bruken av ikke-skjærende spinalnåler halverte risikoen for hodepine etter prosedyren, utdyper hun.

Grunnlag for ny praksis

Studien om hodepine etter diagnostisk lumbalpunksjon gir grunnlag for at vi kan halvere forekomsten av postdurapunksjonshodepine ved å bytte til ikke-skjærende spinalnåler. Den vil kunne bidra til at flere sykehus, både nasjonalt og internasjonalt, vil endre praksis. 

Hjernehinneblødning kan ofte debutere med plutselig innsettende hodepine. Det er en tilstand med høy dødelighet, som rammer forholdsvis unge pasienter. Ved å bruke spektrofotometri i analyse av cerebrospinalvæske, fremfor bare visuell vurdering, kan man identifisere og behandle flere pasienter med hjernehinneblødning.

- Selv om de fleste pasientene med plutselig innsettende hodepine ikke har en alvorlig  diagnose, viser våre funn at 20 prosent har en bakenforliggende årsak. Studien viser hvor viktig det er at disse pasientene innlegges og utredes umiddelbart, men også at vi trenger nye og bedre diagnostiske markører for å differensiere ulike hodepiner.

Tett og godt samarbeid

I dette ph.d.-prosjektet har man gått gjennom knappe 1 000 pasienter innlagt på Nordlandssykehuset i perioden 2002-2020 og funnet at de fleste pasienter med plutselig innsettende kraftig hodepine ikke får påvist noen spesifikk årsak, men at det hos 20 prosent foreligger alvorlig sykdom, hvorav halvparten av disse har en hjernehinneblødning.

- Professor Karl Bjørnar Alstadhaug, prosjektleder, hovedveileder og kollega gjennom mange år på nevrologisk avdeling i Bodø, har vært sentral, påpeker hun.

- Det er også viktig å takke flere nåværende og tidligere leger ved nevrologisk avdeling som har bidratt med rekruttering av studiepasienter, oppfølging av disse, plotting av data og skrivearbeid. Biveileder professor Ole-Lars Brekke, overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi, har bidratt med mye av sin kunnskap når det gjelder analyse av cerebrospinalvæske og bruk av spektrofotometri. En stor takk til alle som har bidratt, og ikke minst pasientene som deltok i prosjektet! Gode samarbeidspartnere har vært kjempeviktig i et doktorgradsprosjekt som dette, understreker Sjulstad.