Induksjon (igangsetting) av fødsel
Induksjon (igangsetting av fødselen) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare anbefalt når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
Utgangspunktet for all fødselshjelp er å legge til rette for et best mulig utfall for mor og barn. At fødselen starter av seg selv rundt termin (mellom svangerskapsuke 37 og 42), er vanligvis det som gir enklest fødselsforløp.
Av og til oppstår det tilstander i svangerskapet som gjør det nødvendig å sette i gang fødselen før den starter av seg selv, for å unngå mulige alvorlige komplikasjoner for mor og/eller barn.
De vanligste årsakene til dette er høyt blodtrykk/svangerskapsforgiftning, diabetes/svangerskapsdiabetes, og langsom fostervekst (lite barn). Alder over 38 år (ved noen fødeavdelinger er dette satt til 39 år) er også medvirkende. I tillegg anbefaler vi igangsetting til alle som ikke har født 11 dager etter ultralydtermin (42 uker).
Hvor lang tid tar det?
Det er vanskelig å vite hvor lang tid en induksjon vil ta. Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselen starter og du føder. For noen kvinner kan det ta flere dager, mens for andre går det raskere. Faktorer som spiller inn er blant annet antall svangerskapsuker ved tidspunktet for igangsetting, om du har født tidligere, allerede startet med rier, eller om fostervannet har gått.
Henvisning og vurdering
Du må alltid ha henvising fra fastlege eller jordmor i primærhelsetjenesten for å bli vurdert ved fødeavdelingen om fødselen bør settes i gang. Ved akutte situasjoner kan du kontakte fødeavdelingen direkte. Om mulig – ring alltid til fødeavdelingen før du drar.
Før
Under
Ulike metoder for å sette i gang fødsel
Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt.
Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.
For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.

Illustrasjonen viser en moden livmorhals / mormunn der barnets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.
Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i verk tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.
Etter
Det kan altså ta flere dager fra induksjonen starter og til fødselen er i gang, men når riene og fødselen har startet vil den som oftest forløpe ukomplisert. Det kan oppleves som at man har hatt en lang fødsel når man er satt i gang.
Om fødselen ikke starter
Om induksjon av fødselen ikke fører frem, eller din og/eller fosterets tilstand krever forløsning, vil legen vurdere om det skal gjøres keisersnitt.
Når vi setter i gang fødselen, vil du og barnet bli tett fulgt opp av jordmor og lege. Undersøkelser og vurderinger vil avgjøre den videre behandlingen. Planen for behandling kan bli endret underveis. Noen ganger er det nødvendig og riktig å utsette den planlagte behandlingen. Det kan være din situasjon, tid på døgnet (natt) eller hensyn til drift som gjør at en slik avgjørelse blir tatt.
Er du usikker eller ikke har forstått planen for behandling, må du snakke med jordmor eller lege. Før du eventuelt reiser hjem, vil du alltid få en avtale om ny kontroll og hvor du skal ta kontakt om situasjonen din endrer seg.
Det er likevel viktig å understreke at ingen som er i aktiv fødsel blir sendt hjem fra sykehuset.








