Systemisk lupus erytematosus (SLE)

Utslett 

Utslett er vanlig ved SLE, og det er ofte et tidlig sykdomstegn. Mange med SLE er solømfintlig og får solutløst utslett og/ eller sykdomsfølelse i kroppen etter å ha vært i solen.  

Et spesielt utslett over nese/kinn er karakteristisk for SLE. Det har utbredelse som en sommerfugl og kalles «sommerfuglutslett». Det oppstår først og fremst hos unge kvinner som får sykdommen, og er ofte til stede ved aktiv sykdom. Utslettet går tilbake når sykdommen behandles og gir ikke arr i huden. Et annet karakteristisk utslett er «diskoid lupus». Det rammer også ofte ansikt og hodebunn og gir en dypere betennelse som ofte fører til at det dannes arr og flekkvist hårtap. 

Det er en rekke andre typer utslett som kan ses ved SLE, deriblant «Subakutt kutan lupus erytematosus», som oppstår oftest hos middelaldrende kvinner. En annen type utslett er «Chilblain utslett», som angriper hendene og eventuelt føttene, og har et frostbittlignende utseende med utvikling av tynn og smertefull hud, enkelte ganger også med sårdannelse. I sjeldne tilfeller kan det også oppstå utslett på grunn av betennelse i små blodårer i huden, såkalt hudvaskulitt. 

Raynauds fenomen/«likfingre» 

Ca. 30 % av personene med SLE får fargeforandringer i huden på fingre og føtter ved temperatursvingninger eller stress. Fingrene kan bli hvite/blå, vonde og numne, særlig når de utsettes for kulde. Dette kalles Raynauds fenomen («likfingre»). (Les mer om Raynaud- lenke til tekst om det) 

Munnslimhinne 

Ca 30 % av personene med SLE får utslett og smertefulle sår i munnen. Noen får også tørre munnslimhinner fordi de har Sjøgrens sykdom sammen med SLE. 

Det er vanlig med plager fra muskler og ledd ved SLE. Leddene kan bli betente, da blir de hovne og stive. Dette skjer oftest i fingerledd, kneledd og ankler. Leddbetennelser ved SLE er ofte milde og fører sjelden til skjelettskade i leddet. Sener og senehinner kan også bli betente, noe som i enkelte tilfeller kan føre til feilstillinger i leddene. 

Personer med SLE har økt risiko for å utvikle beinskjørhet, særlig ved bruk av kortison i høy dose og over lang tid. 

5-10 % av personene med SLE utvikler betennelse i musklene (myositt). Dette gir først og fremst muskelsvakhet og i mindre grad smerter. 

Noen plages av utbredte smerter i ledd og muskler uten at det skyldes betennelse. Enkelte ganger kan dette utvikle seg til fibromyalgi. Årsaken er ukjent, men tidligere smerteopplevelser, angst, depresjon og dårlig søvnkvalitet kan være medvirkende til at smertene blir langvarige. 

Nyrene angripes ofte ved SLE, vanligvis med betennelse i karnøstene i nyrevevet, såkalt glomerulonefritt. Vi regner med at ca. 20 % av pasientene har glomerulonefritt når de får SLE- diagnosen, og at nærmere 30-40 % vil utvikle det i løpet av livet med SLE, men med varierende alvorlighetsgrad. 

Glomerulonefritt ved SLE kalles også lupus nefritt. Glomerulonefritt er vanligvis uten smerte, men betennelsen gir lekkasje av proteiner ut i urinen, og det kan føre til væskeopphopning i kroppen. Man får da vektøkning og blir hoven i ankler og føtter. Blod i urinen kan også være tegn på nyrebetennelse.

Røde blodceller transporterer oksygen, blodplater stopper blødninger og hvite blodceller deltar i forsvaret mot infeksjoner. Ved SLE er det vanlig å få færre blodceller enn normalt. Det kan skyldes at beinmargen lager færre blodceller enn vanlig eller at blodcellene blir ødelagt.  

Sykdom i lungehinnene (pleuritt) sees ganske ofte ved SLE og skyldes betennelse i lungehinnen som ligger rundt lungene. Kraftig betennelse kan føre til væskedannelse og gi pustebesvær. Noen kjenner smerter i brystet, særlig ved innpust. Andre plages av hoste. Ved lungehinnebetennelse må legen alltid vurdere andre årsaker, som bakterie- eller virusinfeksjoner, og væskedannelse som reaksjon på blodpropp i lungene. 

Autoimmun betennelse i selve lungevevet er sjelden ved lupus. 

Noen SLE-pasienter kan få blodpropp i lungene (lungeemboli). Det er særlig de som har såkalte «antifosfolipid-antistoffer» i blodet som er utsatt. Blodpropp i lungene gir raskt innsettende pustebesvær og ofte hoste med blodig oppspytt. 

Noen pasienter får en tilstand som kalles ”skrumpende lunge” (”shrinking lung”). Tilstanden gir tungpusthet. Røntgenbilde vil vise at lungen står høyere på den ene eller begge sider. 

Den vanligste formen for hjertepåvirkning ved SLE er betennelse i posen rundt hjertet (perikarditt). Betennelsen kan føre til væske i hjerteposen og gi brystsmerter som blir verre når du puster dypt inn, og bedre når du sitter litt fremoverbøyd. Noen kan også få tungpust. Perikarditt og pleuritt kan oppstå samtidig. 

Risikoen for hjertesykdom er høyere hos personer med SLE enn i øvrig befolkning. Studier viser at betennelsen ved SLE er en direkte årsak til åreforkalkning. I tillegg har pasienter med SLE oftere flere risikofaktorer for hjerte- karsykdom, som høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og overvekt. 

Sykdommen kan angripe hjernens vev og gi forskjellige plager, fra milde til alvorlige. SLE kan angripe hjernen på minst to forskjellige måter, den ene ved blodproppdannelse i hjernens små eller store blodårer, den andre i form av betennelse i hjernes vev og/eller rundt blodåreveggen. En sjelden gang oppstår betennelse i blodåreveggen, såkalt vaskulitt. Det er også noen få tilfeller hvor hjernehinnene (meningene), ryggmargen, samt nervevev i hender og føtter angripes. 

Noen av personene med SLE utvikler i tillegg Sjøgrens sykdom, som gir tørrhetsplager, særlig i øyne og munnhule og underlivet.  

Noen med SLE har antifosfolipidantistoffer i blodet som gir økt risiko for blodpropp og  svangerskapskomplikasjonene tilbakevendende aborter og svangerskapsforgiftning.