Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom - pakkeforløp, Bodø

Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi.

Innledning

Nasjonale pasientforløp skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. Vi legge det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Hva er nasjonale pasientforløp for psykisk helse? Les mer på helsenorge.no

Selv om spiseforstyrrelser vanligvis starter i ungdomsårene, kan også barn få spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er ekstra farlige hos barn og unge, da de raskt kan bli verre og normal vekst og utvikling kan stoppe opp.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser er det viktig å være oppmerksom på om barnet følger sin tidligere utviklingskurve for høyde og vekt og viser normal pubertetsutvikling. Spiseforstyrrelser kan likevel være vanskelig å oppdage, fordi barn og unges kroppsvekt og næringsbehov varierer under vekstperioder.

Mange med spiseforstyrrelse har en forstyrret kroppsopplevelse. Det er vanlig å føle seg større enn andre oppfatter en, og å ha et sterkt ønske om å gå ned i vekt.

Henvisning og vurdering

For å få utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenestens tilbud til barn og unge trenger du henvisning. Lege, psykolog og barnevernleder kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). 

Etter mottatt henvisning vil BUP avgjøre om du får behandling ved deres klinikk. 

Du vil få tilbud om hjelp etter 4-12 uker, avhengig av hvor alvorlig tilstanden er. Ved behov for øyeblikkelig hjelp henvises du direkte til akutte tilbud innen psykisk helsevern eller somatikk.

Se helsedirektoratets nettsider for flere detaljer

De fleste som kommer til BUP med en spiseforstyrrelse får tilbud om poliklinisk behandling. Poliklinisk behandling vil vanligvis bety at ungdom/foreldre/foresatte møter opp til behandling ved en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Dersom innleggelse er nødvendig, blir henvisningen sendt til aktuell døgnavdeling. Om det er nødvendig med innleggelse på en somatisk barneavdeling som øyeblikkelig hjelp på grunn av dårlig almenntilstand, må lege henvise til nærmeste avdeling som har ansvar for dette.

Henviser bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Tolk må benyttes der det er nødvendig. Ved samtidige tjenester i kommunen bør henvisningen koordineres og kommunens kontaktperson oppgis i henvisningen. 

Når barn eller unge er pasienter, må henviser avklare foreldreansvar og samtykke til henvisningen. Det bør tilrettelegges for at barn og unge kan ha samtaler uten foreldre.  

Ved kritiske opplysninger om familieforhold bør dette registreres i CAVE (kritisk informasjon).  

Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert, ev. funn fra undersøkelser vedlegges.
Dersom henviser ikke er lege, må lege gjennomføre legeundersøkelse før henvisning sendes.
Pasienten og foreldre bør få kopi av henvisningen.

For barn og unge med symptomer på alvorlig spiseforstyrrelse, er risikoen for organsvikt og andre livstruende tilstander betydelig. Dersom det er behov for øyeblikkelig hjelp skal henviser kontakte ø-hjelp ved BUP eller vurdere behov for innleggelse ved somatisk eller annen egnet avdeling.  

Aktuelt  

  • Pasientens og foreldres opplevelse av situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Pasientens og foreldrenes ressurser
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i skole, som
    • spisevaner / endret spisemønster
    • vektreduserende atferd (oppkast, avføringstabletter, vanndrivende midler)
    • overspisingsepisoder
    • pubertetsutvikling, høydevekst
    • fysisk aktivitet (lystbetont eller tvang)
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status
  • Somatisk status, som
    • BT, puls, høyde, vekt
    • relevante laboratorieprøver
    • EKG ved lav eller uregelmessig puls
    • Se «Praktisk» under anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser

Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn
Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Mindreårige søsken
  • Skole/arbeid
  • Tolkebehov og aktuelt språk
  • Interesser og nære støttepersoner
  • Har pasienten blitt utsatt for trusler/vold eller utsatt andre for trusler/vold?

Tidligere sykdommer  

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling  

Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling 

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser  

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder
  • Har pasienten Individuell plan?

Legemidler  

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko
Det bør komme tydelig fram hva som er begrunnelsen for henvisningen. Behov for særlig tilrettelegging må fremgå av henvisningen.

Følgende standard laboratorieprøver er viktige ved utredning hos fastlege: Hb, EVF, LPK med diff-telling, s-glucose, s-natrium, s-kalium, s-klor, s-magnesium, s-ferritin, s-albumin, kreatinin m GFR, TSH, Frit T4, vitamin D, folsyre og vitamin B12.

Henviser må vurdere hvilke tiltak som er nødvendig å sette i gang i påvente av vurdering i spesialisthelsetjenesten. Tiltak som bør iverksettes er oppfølging av måltider, reduksjon av fysisk aktivitet ved undervekt, samt snarlig oppfølgingstime hos fastlegen for blant annet vektkontroll. Foreldre eller andre omsorgspersoner må involveres for å ivareta barnet/ungdommen.

Utredning

Når henvisningen er vurdert og det gis rett til nødvendig helsehjelp, vil ungdom/foreldre/foresatte bli kontaktet på telefon eller pr brev. Der vil informasjon om hva som skal skje videre bli formidlet.

En grundig somatisk og psykiatrisk vurdering er en nødvendig for god behandling på riktig omsorgsnivå. På bakgrunn av henvisning og den første samtalen vil det sammen med ungdommen og foreldre/foresatte bli utarbeidet en utredningsplan. 

Utredningen vil som oftest bestå av:

  • Informasjon (kartlegging) om sykdomshistorien (anamnese inkludert familieanamnese).
  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju/instrumenter.
  • Relevante skjemaer som ungdom og eventuelt foreldre/foresatte/andre skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjema).  
  • Somatisk utredning (legeundersøkelse, blodprøver, evt. andre supplerende undersøkelser ved behov)

En spiseforstyrrelse behandles best når behandlingen starter så raskt som mulig. For de fleste vil diagnosen være relativ klar, og det vil ikke være nødvendig å gå igjennom en lengre periode med utredning før man starter behandlingen.


For  å sikre god oppfølging og unngå unødig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine foreldre, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingen.

Behandling

Samvalg

For deg som har en spiseforstyrrelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

 

På bakgrunn av konklusjonen etter utredningen vil det sammen med ungdommen og foreldre/foresatte, bli utarbeidet en behandlingsplan.

For de aller fleste vil det være tilstrekkelig med behandling i en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Dersom spiseforstyrrelsessymptomene ikke reduseres kan det bli nødvendig å forsterke eller erstatte det polikliniske tilbudet med for eksempel ambulante tjenester eller dagtilbud der dette er tilgjengelig. Av og til kan det bli nødvendig med innleggelse på sykehus.

Poliklinisk behandling med ambulante tjenester

Ambulante tjenester kan være en forsterkning av poliklinisk behandling eller et eget behandlingstilbud. Her møter behandlerne ungdom og foreldre/foresatte i deres hjemmemiljø. Behandlerne kan være tett på, med daglig oppfølging i en intensiv, men tidsavgrenset periode.

Et dagtilbud vil som oftest bety at ungdom og/eller familie er tilstede ved en avdeling noen timer daglig og spiser ett eller flere måltider der. Et slikt tilbud kan også omfatte samtaler med behandlere, aktiviteter og/eller gruppetilbud. Noen steder kan familien bo i en egen leilighet og motta dagtilbud.

Ved alvorlige spiseforstyrrelser som har vedvart over tid uten bedring eller ved forverrelse kan innleggelse på psykiatrisk døgnenhet være nødvendig. Disse innleggelsene planlegges som oftest sammen med behandler.

Av og til, når allmenntilstanden er dårlig, er det nødvendig med innleggelse på somatisk avdeling som øyeblikkelig hjelp.

Barn og ungdom under 18 år har rett til å ha med minst en av foreldrene/foresatte under innleggelse. Noen avdelinger legger også inn hele familien i perioder.

Alle sykehus har et skoletilbud knyttet til avdelingen.

Behandlingen vil som oftest bestå av:

Ernæring

Regelmessige måltider og tilstrekkelig ernæring er nødvendig for tilfriskning. Mengden mat vil bli tilpasset ungdommens tilstand.

Psykoterapeutisk behandling

Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidelser ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metoder. For alvorlige spiseforstyrrelser hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den mest virksomme behandlingen. Men behandling kan også omfatte individuelle samtaler, eksponeringsterapi, kunst- og uttrykksterapi, og gruppebehandling.

Tilpassing av fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet må tilpasses ungdommens psykiske vansker, matinntak, somatisk status og endres i forhold til tilfriskningsprosessen.

Aktuelle terapimetoder for barn og unge:

Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT)

Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT) er en behandlingsform utviklet spesielt for barn og ungdom og deres familier som strever med mat og spising.

Dette er den mest virksomme behandlingen, og derfor anbefaler de nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser til barn og unge med spiseforstyrrelser.

At hele familien er med øker sannsynligheten for tilfriskning, forhindrer tilbakefall, og reduserer behovet for mer intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Ved familiebasert behandling snakker behandleren litt med ungdommen alene, men mest med hele familien samtidig. Av og til er det også viktig og nødvendig å snakke med foreldrene uten ungdommen til stede.

Flerfamiliegruppeterapi

Flerfamiliegruppeterapi gis i tillegg til en annen hovedbehandling, som hos unge som regel vil være familiebasert behandling.

Ved flerfamiliegruppeterapi møtes flere familier over en eller flere dager i en viss tidsperiode, vanligvis omtrent et halvår.

Individuell psykoterapi for spiseforstyrrelser

Dersom FBT ikke fører fram eller er uaktuelt, bør det tilbys individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser. Det er utviklet flere slike behandlingsformer, men hittil har forskning ikke gitt grunnlag for å anbefale noen psykoterapiformer fremfor andre. 

Behandlingen bør uansett være rettet mot å hjelpe barnet/ungdommen til et trygt matinntak og spisemønster. Dette innebærer å ha fokus på vektnormalisering når det er nødvendig. Dessuten må behandlingen også ha fokus på alle de andre sidene ved en spiseforstyrrelse, som overspising, oppkast eller overdreven trening. Psykoterapien bør ha en viss varighet og intensitet.

Til eldre ungdommer (over 16 år) kan kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser brukes som behandling ved bulimi som et alternativ til FBT.

Medikamentell behandling

Den finnes ingen medikamenter som alene kurerer en spiseforstyrrelse, men noen medikamenter kan av og til være til hjelp. Hvis ungdommen samtidig strever med for eksempel tvangslidelse, depresjon, angst og søvnvansker, kan medisiner være en nødvendig del av behandlingen.

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Koordinator

Både kommunen og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å oppnevne en forløpskoordinator. Forløpskoordinatoren skal sørge for at ulike deler av behandlingen henger sammen, og at ungdom og familie får den hjelpen som trengs uten at det blir unødig ventetid mellom ulike tiltak.

Individuell plan

Barn og unge med spiseforstyrrelse kan ha behov for langvarig oppfølging fra ulike instanser. I slike tilfeller utarbeides en individuell plan og opprettes ansvarsgruppe. Primærhelsetjenesten har ansvar for å utarbeide og koordinere individuell plan, men spesialisthelsetjenesten skal bidra i arbeidet dersom pasienten også mottar tjenester herfra.

Spesialisthelsetjenesten skal så snart som mulig varsle kommunen når den ser at det er behov for en individuell plan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen. 

Det er viktig å få til trygge og glidende overganger i en overføring mellom ulike tjenester og behandlingsnivå. Dette gjelder også ved bytte av behandler på samme behandlingsnivå.

Behandling etter fylte 18 år

Dersom ungdommen trenger videre poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten utover fylte 18 år overføres behandlingen til psykisk helsevern for voksne, eller den kan under visse forutsetninger fortsette ved BUP fram til fylte 23 år.

Kontakt

Bodø, Rønvik Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
En gruppe hus i et skogsområde

Bodø, Rønvik

Kløveråsveien 1

Transport

Diagram

 

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter. Les mer om dine rettigheter

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset med buss. Sjekk ut reisnordland.no for rutetider.​

Pasientreiser ivaretar organiseringen av rekvirerte reiser for Nordlandssykehuset, les mer om pasientreiser Nordlandssykehuset

Praktisk informasjon

Biblioteket er plassert i fløy RE-1, samme inngang som Festsalen.

Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.

Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om psykiatriske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek og kunde-pcer.

Filialen har en egen samling skjønnlitteratur, inkl. filmer og lydbøker.

Kontakt oss: psykiatribibliotek@nordlan​​dssykehuset.no​

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. ​Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.  

Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.  

PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester  

Les mer om pasientrettigheter

​Klikk på bildet for større versjon av fløyinndelingen på Rønvik, Nordlandssykehuset Bodø.

Kart over veier og bygg




Ønsker du å gi en gave eller donasjon til en klinikk eller avdeling? Les mer om hvordan dette kan gjøres​​​​

Rønvik har to kantiner. Den ene er lokalisert på Mellomåsen, den andre er i første etasje i bakgården ved Akuttenhet Sør. ​
 
Åpen for både ansatte og besøkende. 
 

Åpningtid​er for begge kantinene:

  • ​​Kl. 11.00-13.00 (mandag-fredag)
  • Stengt i helger og høytidsdager​​

Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i  helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.

Les mer om preste- og samtaletjenesten

Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.

Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.