Håndleddsbrudd, operasjon med innvendig plate

Du skal skifte på såret dersom bandasjen har blitt skitten eller våt, dersom den begynner å løsne eller om det siver sårvæske. En tørr bandasje kan ligge på såret i 5 dager. Vask alltid hendene før og etter bandasjeskift. 

Du blir innkalt til kontroll seks uker etter operasjonen. Ved kontrollen blir det tatt røntgen og du møter lege.

Bruddet trenger omtrent seks uker på å gro, derfor skal du ikke løfte noe tungt disse ukene. Du kan løfte lette ting som kopp og bruke bestikk, og det er svært viktig at du bruker hånda i lette, daglige aktiviteter. Etter seks uker kan du vanligvis starte med gradvis belastning med mindre annet er avtalt.

Dersom det er brukt tråd inni huden, vil denne gå i oppløsning av seg selv og det er ikke nødvendig med stingfjerning. Noen ganger er det en knute utenpå huden. Dersom denne ikke faller av av seg selv, kan den klippes av etter 2 uker.

Hvis det er sydd med utvendig tråd, fjerner du denne etter to uker hos fastlegen din, eller på sykehuset der du ble operert, avhengig av lokale rutiner. Enkelte steder vil stingene bli fjernet på sykehuset der du er operert.

Såret må dekkes til med for eksempel plastpose ved dusjing inntil det er tørt. Etter cirka tre dager eller når såret er tørt,  kan du dusje med plaster på. Husk da å alltid skifte til tørr bandasje etter dusjing. Når det er gått 7-10 dager er det vanligvis ikke behov for plaster.

Smertestillende på resept er vanligvis nødvendig og dette avtales med lege ved utreise. Resepten er elektronisk og man kan hente den ut på alle apotek. Ta med legitimasjon.

Hvor lenge det er nødvendig å være sykemeldt, er avhengig av yrket ditt. I manuelle yrker med tunge løft, må man regne med seks ukers sykemelding. I andre yrker uten tunge løft, for eksempel kontorarbeid, kan det være tilstrekkelig med noen dager.

Ikke støtt deg på hånden eller løft noe tungt. Du kan støtte eller bære med albuen.  

Dersom du bruker ganghjelpemiddel, må du bytte til en type der du støtter på underarmen, for eksempel rullator med underarmsstøtte eller underarmskrykker (aksillekrykker).

Bruk hånden så normalt som mulig til vanlige, lette aktiviteter. Forsøk å bruke hånden til å spise, drikke, kle på deg, knytte skolisser, og enkelt husarbeid som å skjære brød, skrive på tastatur eller strikke.

Beveg albuen og skulderen normalt for at disse uskadde leddene ikke skal stivne til. Strekk armene opp mot taket:

Når du vekselsvis knytter hånden og spriker fingrene, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av hånden. Når hevelsen går ned, blir det lettere å bevege og da skaper du en god sirkel. Derfor er det svært viktig å komme i gang med å bevege fingrene allerede første dagen etter operasjonen.

Det er vanlig at hånden er hoven den første tiden etter bruddet og operasjonen. Hold hånden over hjertehøyde for mest effektiv drenasje av hevelsen. Når du sitter kan du hvile armen oppå sofaryggen, på nabostolens ryggstøtte, på en pute i vinduskarmen eller på et høyt bord.

Så lenge det er vondt å pendle normalt med armen når du går, kan du hvile hånden i jakkelommen. Strekk og knytt hånden vekselsvis inne i lommen, siden fingerbevegelse er det mest effektive tiltaket for å få ned hevelsen.

Du kan begynne å bevege håndleddet i alle retninger, så snart gipsen er tatt av, vanligvis første dag etter operasjonen. Du skal ikke tvinge fram noen bevegelse med makt. Håndbevegelser i en frisk hånd føles lette, og heller ikke i en operert hånd trenger du å anstrenge musklene hardt.
Bevegeligheten skal gradvis komme tilbake når du gjør øvelser og tar i bruk hånden til dagligdagse aktiviteter. Ømhet i ytterstillingene er normalt den første tiden.

Hvis du ikke kommer i gang med å bevege hånden, kan du bli oppfordret til å kontakte en fysioterapeut i nærheten av der du bor. Fysioterapeuten kan hjelpe deg med å bevege både fingerledd og håndledd:

Håndleddsbrudd operert med innvendig plate (distal radiusfraktur operert med volar plate og skruer) gror vanligvis i løpet av 6 uker. Tungt fysisk arbeid må du trappe opp gradvis. Smertegrensen er oftest en god indikator for hvor mye du kan gjøre.