Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved uhell hvor det oppstår ankelvridning. Om bruddet er stabilt eller ustabilt bestemmes ut i fra røntgenbilde og skademekanisme. Dersom bruddet vurderes som stabilt kan det legges på en gips og gipsbehandlingen starter.
Før
Gipsen blir lagt på så snart du har fått bekreftet diagnosen ankelbrudd. Dette skjer vanligvis etter røntgenundersøkelse.
Gipsen blir lagt på så snart du har fått bekreftet diagnosen ankelbrudd. Dette skjer vanligvis etter røntgenundersøkelse.
Under
Det legges på en «halv» gips (laske) med støttebandasje i første omgang. Dermed kan ankelen hovne opp ytterligere uten at det blir for trangt inni gipsen. Hevelse i ankelen er forventet etter ankelbrudd. Det kan hjelpe å holde foten høyt, ha på gips med støttebandasje og legge på is for å få ned hevelsen. Du må bruke krykker fram til neste kontroll.
Etter 7-12 dager tas det et kontroll-røntgenbilde. Her ser vi om alt ser greit ut og legger på ny gips som går rundt hele foten (sirkulær gips). Denne gipsen er ofte laget av syntetisk materiale. Du må bruke krykker videre frem til neste kontroll. Dersom bruddet er av en spesielt stabil type kan du få gågips eller støttebandasje i stedet for sirkulær gips. Da kan du gå på foten uten å bruke krykker.
Det legges på en «halv» gips (laske) med støttebandasje i første omgang. Dermed kan ankelen hovne opp ytterligere uten at det blir for trangt inni gipsen. Hevelse i ankelen er forventet etter ankelbrudd. Det kan hjelpe å holde foten høyt, ha på gips med støttebandasje og legge på is for å få ned hevelsen. Du må bruke krykker fram til neste kontroll.
Etter 7-12 dager tas det et kontroll-røntgenbilde. Her ser vi om alt ser greit ut og legger på ny gips som går rundt hele foten (sirkulær gips). Denne gipsen er ofte laget av syntetisk materiale. Du må bruke krykker videre frem til neste kontroll. Dersom bruddet er av en spesielt stabil type kan du få gågips eller støttebandasje i stedet for sirkulær gips. Da kan du gå på foten uten å bruke krykker.
Etter
Etter omtrent 6 uker tar man nytt røntgenbilde. Hvis dette ser greit ut, kan gipsen fjernes og du kan starte opptrening med fysioterapeut. Belastningen kan økes gradvis. Til slutt kan du belaste foten fullt, og du trenger ikke lenger krykker.
Informasjon fra fysioterapeut
Ikke stå på foten eller bær vekt på den på annen måte. Du kan hvile foten på underlaget når du sitter.
Når du står kan du støtte kneet på en krakk. Krakken hjelper deg til å stå lenger, for eksempel på badet eller kjøkkenet. Ryggsekk, mageveske eller trillebord kan være til hjelp for å få med seg varer.
Det er vanlig med hevelse etter et brudd. Hevelsen er en kilde til ubehag og smerte. For å få ned hevelsen, gjelder følgende prinsipper:
Beveg tærne. Når du vekselsvis bøyer og strekker alle tærne, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av foten. Når hevelsen går ned blir det lettere å bevege, og da skaper du en god sirkel. Vene-muskelpumpen er kroppens viktigste måte å transportere væske ut fra bena.
Hold foten høyt. For mest effektiv drenasje legger du deg med foten høyere enn hjertet, og med åpne vinkler i kne og hofte. For eksempel kan du ligge på sofaen med foten hvilende oppå sofaens ryggstøtte.
Begrens gangdistansen. Når du kjenner at det sprenger for mye i foten, tar du pause. Ha to stoler tilgjengelig, så du sitter på den ene og legger foten på den andre.
Hvis du har gått langt, eller på annen måte hatt foten lenge nede, får du bort sprenget raskest på denne måten: Legg deg på ryggen og sykle med benet i luften. På den måten får du både tyngdens hjelp og aktivert vene-muskelpumpe.
For å vedlikeholde mest mulig normal funksjon i resten av kroppen, kan du gjøre følgende:
Bøy og strekk kneet.
Beveg hoften i alle retninger.
Strekk hoften helt. Stå med kneet støttet på en krakk og tøy hofteleddet.
Stram lårmuskulaturen og setemuskulaturen med full kraft.
Tøy fingrene og håndleddene for å få avspenning, hvis du blir sliten i hendene av å gå med krykker.
Rull skuldrene og tøy nakken hvis det er der du kjenner krykkebelastningen.
Du kan fritt trene overkroppen og det uskadde benet så mye du vil.
Du må bruke krykker, gåstativ eller underarmsrollator.
Du kan hinke i trappen med støtte til krykker eller gelender.
Oppover: Plassér krykkene på det trinnet du står på, og hink opp ett trinn med frisk fot. Gjenta for neste trinn. Nedover: Plassér krykkene ett trinn ned, sammen med skadd fot. Hink deretter ned med frisk fot. Gjenta for neste trinn.
Hvis det er for tungt å hinke, kan du sette deg i trappen og ake baken trinn for trinn. Du kan plassere en stødig stol i toppen av trappen, og støtte deg til den når du skal reise deg opp igjen fra gulvet.
Det er også en mulighet å organisere hverdagssituasjonen slik at du slipper trappen.
Bruddtilhelingen tar oftest 6-8 uker, og gipsen fjernes da. Øk belastningen gradvis.
Slutt først med krykkene innendørs. Behold begge krykkene ved utendørs gange i 1-2 ukers tid etter gipsfjerningen. Slutt først med den ene krykken, men behold den andre krykken til du kan gå uten halte. Når du går med bare en krykke, holder du den i motsatt hånd av skadd side.
Det er normalt at ankelen føles stiv etter gipsbehandlingen. Beveg ankelen og tærne mange ganger daglig for å gjenvinne normal bevegelse.
Her er eksempler på øvelser som du kan gjøre med for eksempel 5-15 repetisjoner, 5 ganger daglig:
Bøy ankelen opp og ned.
Beveg ankelen i sirkler begge veier.
Bøy og strekk tærne.
Bruk tærne til å plukke opp håndkle fra gulvet.
Stå med bena i hoftebreddes avstand. Forflytt kroppsvekten fra side til side. Vektoverføringen gir gradvis økende vektbæring på skadd fot.
Stå på tå. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten.
Stå på hæl og løft tærne opp fra gulvet. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten.
Stå på skadd fot alene. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten. Bruk 10 min daglig på denne øvelsen.
Stå på skadd fot alene, samtidig som du gjør noe annet med resten av kroppen: Kle på sokk og benklær på den friske foten. Puss tennene. Sving frisk fot fram og tilbake. Skriv alfabetet i luften med frisk fot. Dette trener balansen og leddsansen i skadd ankel. Denne øvelsen erstatter øvelse 8 når du er klar for det. Bruk 10 min daglig på øvelsen.
Stå med forfoten i en trapp og senk hælen ned utenfor trappetrinnet. Dette tøyer ankelbevegelsen. Hvis det er vanskelig å tøye opp bevegeligheten kan du kontakte en fysioterapeut på institutt.
Det er ikke uvanlig å ha noe smerter og hevelse i foten ved anstrengelse i flere måneder etter skaden, for eksempel i trapper, bakker og ulendt terreng.
Etter omtrent 6 uker tar man nytt røntgenbilde. Hvis dette ser greit ut, kan gipsen fjernes og du kan starte opptrening med fysioterapeut. Belastningen kan økes gradvis. Til slutt kan du belaste foten fullt, og du trenger ikke lenger krykker.
Informasjon fra fysioterapeut
Ikke stå på foten eller bær vekt på den på annen måte. Du kan hvile foten på underlaget når du sitter.
Når du står kan du støtte kneet på en krakk. Krakken hjelper deg til å stå lenger, for eksempel på badet eller kjøkkenet. Ryggsekk, mageveske eller trillebord kan være til hjelp for å få med seg varer.
Det er vanlig med hevelse etter et brudd. Hevelsen er en kilde til ubehag og smerte. For å få ned hevelsen, gjelder følgende prinsipper:
Beveg tærne. Når du vekselsvis bøyer og strekker alle tærne, aktiverer du vene-muskelpumpen. På denne måten pumper du hevelsen ut av foten. Når hevelsen går ned blir det lettere å bevege, og da skaper du en god sirkel. Vene-muskelpumpen er kroppens viktigste måte å transportere væske ut fra bena.
Hold foten høyt. For mest effektiv drenasje legger du deg med foten høyere enn hjertet, og med åpne vinkler i kne og hofte. For eksempel kan du ligge på sofaen med foten hvilende oppå sofaens ryggstøtte.
Begrens gangdistansen. Når du kjenner at det sprenger for mye i foten, tar du pause. Ha to stoler tilgjengelig, så du sitter på den ene og legger foten på den andre.
Hvis du har gått langt, eller på annen måte hatt foten lenge nede, får du bort sprenget raskest på denne måten: Legg deg på ryggen og sykle med benet i luften. På den måten får du både tyngdens hjelp og aktivert vene-muskelpumpe.
For å vedlikeholde mest mulig normal funksjon i resten av kroppen, kan du gjøre følgende:
Bøy og strekk kneet.
Beveg hoften i alle retninger.
Strekk hoften helt. Stå med kneet støttet på en krakk og tøy hofteleddet.
Stram lårmuskulaturen og setemuskulaturen med full kraft.
Tøy fingrene og håndleddene for å få avspenning, hvis du blir sliten i hendene av å gå med krykker.
Rull skuldrene og tøy nakken hvis det er der du kjenner krykkebelastningen.
Du kan fritt trene overkroppen og det uskadde benet så mye du vil.
Du må bruke krykker, gåstativ eller underarmsrollator.
Du kan hinke i trappen med støtte til krykker eller gelender.
Oppover: Plassér krykkene på det trinnet du står på, og hink opp ett trinn med frisk fot. Gjenta for neste trinn. Nedover: Plassér krykkene ett trinn ned, sammen med skadd fot. Hink deretter ned med frisk fot. Gjenta for neste trinn.
Hvis det er for tungt å hinke, kan du sette deg i trappen og ake baken trinn for trinn. Du kan plassere en stødig stol i toppen av trappen, og støtte deg til den når du skal reise deg opp igjen fra gulvet.
Det er også en mulighet å organisere hverdagssituasjonen slik at du slipper trappen.
Bruddtilhelingen tar oftest 6-8 uker, og gipsen fjernes da. Øk belastningen gradvis.
Slutt først med krykkene innendørs. Behold begge krykkene ved utendørs gange i 1-2 ukers tid etter gipsfjerningen. Slutt først med den ene krykken, men behold den andre krykken til du kan gå uten halte. Når du går med bare en krykke, holder du den i motsatt hånd av skadd side.
Det er normalt at ankelen føles stiv etter gipsbehandlingen. Beveg ankelen og tærne mange ganger daglig for å gjenvinne normal bevegelse.
Her er eksempler på øvelser som du kan gjøre med for eksempel 5-15 repetisjoner, 5 ganger daglig:
Bøy ankelen opp og ned.
Beveg ankelen i sirkler begge veier.
Bøy og strekk tærne.
Bruk tærne til å plukke opp håndkle fra gulvet.
Stå med bena i hoftebreddes avstand. Forflytt kroppsvekten fra side til side. Vektoverføringen gir gradvis økende vektbæring på skadd fot.
Stå på tå. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten.
Stå på hæl og løft tærne opp fra gulvet. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten.
Stå på skadd fot alene. Støtt deg til noe for balansens skyld, fram til du er trygg uten. Bruk 10 min daglig på denne øvelsen.
Stå på skadd fot alene, samtidig som du gjør noe annet med resten av kroppen: Kle på sokk og benklær på den friske foten. Puss tennene. Sving frisk fot fram og tilbake. Skriv alfabetet i luften med frisk fot. Dette trener balansen og leddsansen i skadd ankel. Denne øvelsen erstatter øvelse 8 når du er klar for det. Bruk 10 min daglig på øvelsen.
Stå med forfoten i en trapp og senk hælen ned utenfor trappetrinnet. Dette tøyer ankelbevegelsen. Hvis det er vanskelig å tøye opp bevegeligheten kan du kontakte en fysioterapeut på institutt.
Det er ikke uvanlig å ha noe smerter og hevelse i foten ved anstrengelse i flere måneder etter skaden, for eksempel i trapper, bakker og ulendt terreng.
Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!
Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider:
Mandag-fredag: 07.00-21.00
Lørdag: 09.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.
Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene.
Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.
Betaling
Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.
Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje.
Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.
Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.
Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.
Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.
Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.
Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.
Det er stor parkeringsplass på utsiden av sykehuset med gratis parkering.
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Det er gratis parkering for pasienter ved alle våre sykehus og enheter.
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Kantinen ligger i første etasje, til høyre ved hovedinngangen.
Åpningstider:
Fra 07.30-14.00 på hverdager.
Stengt helg og høytider.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
