Spiseforstyrrelse hos voksne, poliklinikk

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager. Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.

Enkeltbehandlinger (undersøkelser) som inngår i utredningen:

• Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
• Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
• Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
• Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.
  
• Det er utarbeidet et eget nasjonalt kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser (NorSpis)
  

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring. Behandlingen må ha struktur og fokus, og adressere symptomene knyttet til spiseforstyrrelser. Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelser bør også gå til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege. Ved undervekt bør det tas regelmessig vekt, og man bør jobbe med spisedagbok eller lignende, for å holde fokus på reernæring og vektøkning.

Det fins mange ulike typer psykoterapi. For anoreksi er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales. For bulimi er kognitiv terapi (CBT-E) et førstevalg. Type individualterapi vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Når pasienten avslutter poliklinisk behandling, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter avslutning. For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.