Pasienter med overvekt slipper lange reiser

Tidligere måtte pasientene møte fysisk på Nordlandssykehuset for å delta på et felles kurs ved oppstart av behandlingen. Med plass til maksimalt tolv deltakere om gangen satte størrelsen på møterommet begrensninger for hvor mange som kunne starte samtidig.

Nå gjennomføres kurset digitalt.

– Vi så at den fysiske kapasiteten begrenset hvor mange pasienter som kunne starte behandlingen. Ved å gjøre behandlingsstarten digital kan vi invitere flere samtidig, uavhengig av hvor de bor, forteller Alice Lillegaard Pedersen, prosjektmedarbeider for DHO Nord og rådgiver ved Enhet for klinisk IKT i Nordlandssykehuset.

Foto: Annette Fretheim Karlsen

Alice Lillegaard Pedersen, rådgiver ved Enhet for klinisk IKT, (til venstre) har samarbeidet tett med RSSO om å utvikle og ta i bruk det nye digitale behandlingstilbudet. Målet er å gjøre oppfølgingen enklere og mer fleksibel for pasientene.

Slipper lange og kostbare reiser

Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) tar imot pasienter fra hele Nord-Norge, fra Helgeland til Finnmark. For mange innebærer et sykehusbesøk lange reiser og behov for overnatting.

For en pasient fra Finnmark kan reisen til et fysisk kurs koste rundt 5 000 kroner i pasientreiseutgifter, ifølge beregninger gjort i forbindelse med prosjektet.

Med digital behandlingsstart slipper pasientene denne reisen. Før den digitale samlingen får de også tilgang til et nettbasert kurs med grunnleggende informasjon om kosthold og ernæring. Kurset er utviklet ved Vestre Viken HF og deles med Nordlandssykehuset.

Pasientene møter fortsatt fysisk på sykehuset til medisinsk utredning og vurdering hos helsepersonell.

Følges opp hjemmefra

Endringen handler om mer enn å flytte et kurs fra et møterom til en skjerm.

Tidligere ble pasientene fulgt opp gjennom regelmessige telefonsamtaler, vanligvis hver tredje uke. Nå kan mye av denne oppfølgingen skje digitalt gjennom appen MyDignio.

Pasientene kan blant annet rapportere egen vekt, svare på spørsmål om hvordan behandlingen går og gjennomføre øvelser som skal støtte motivasjon og endring av levevaner.

De kan også sende meldinger til helsepersonell og få svar på spørsmål. Telefonsamtaler og fysiske konsultasjoner gjennomføres fortsatt når det er behov for det.

– Pasientene kan svare på spørsmål og registrere opplysninger når det passer dem, i stedet for å måtte være tilgjengelige for en telefonsamtale på et bestemt tidspunkt. Samtidig får helsepersonellet informasjon som de kan bruke i den videre oppfølgingen, sier Pedersen.

Pasienter som ikke kan eller ønsker å bruke den digitale løsningen, kan fortsatt få oppfølging på andre måter.

Utviklet av dem som møter pasientene

Det nye behandlingsforløpet er utviklet i tett samarbeid mellom Enhet for klinisk IKT og ansatte ved Regionalt senter for sykelig overvekt.

Foto: Annette Fretheim Karlsen

Sykepleierne Sara Urbansdotter Storjord (i midten)og Ida Christine Kamfjord Larsen (til høyre) har hatt sentrale roller i arbeidet med å utforme innholdet og tilpasse løsningen til pasientenes behov. Helsesekretær Henriette Iversen Vikan har bidratt med informasjon og invitasjoner til pasientene.

Avdelingsleder Bente Aronsen har lagt til rette for at medarbeiderne har fått tid til å delta i utviklingsarbeidet.

– Det har vært avgjørende at de ansatte selv har vært med på å utvikle løsningen. De kjenner pasientene og vet hva som er viktig i oppfølgingen. Samtidig har ledelsen prioritert arbeidet og sørget for at vi har kunnet komme videre, sier Pedersen.

Skal høste erfaringer

Rundt 80 pasienter er så langt inkludert i den digitale oppfølgingen, ifølge prosjektets foreløpige oversikt.

De første erfaringene fra medarbeiderne som har tatt løsningen i bruk, er positive. Samtidig er det for tidlig å fastslå hvordan endringene vil påvirke ventetider og kapasiteten i behandlingstilbudet.

Fysiske konsultasjoner er fortsatt en nødvendig del av behandlingsforløpet, og kapasiteten til disse er begrenset.

I november fikk flere medarbeidere opplæring i den digitale løsningen, slik at hele fagmiljøet kan delta i oppfølgingen.

– Vi ser allerede at pasientene kan slippe unødvendige reiser, og at vi kan samle flere til behandlingsstart. Nå blir det viktig å følge erfaringene videre og se hvordan dette påvirker både pasientene og arbeidshverdagen til helsepersonellet, sier Pedersen.