Fagpersoner fra Psykisk helse- og rusklinikken tok publikum gjennom hele behandlingsløpet; fra de første tegnene på problematisk rusbruk til poliklinisk behandling, døgnopphold og oppfølging etter utskrivelse.

Overlege Kristin Nygård-Odeh innledet kvelden med å forklare hva som kjennetegner avhengighet, og hvordan rusmidler påvirker hjernens belønningssystem.

Hun beskrev blant annet russug, abstinenser, toleranseutvikling og kontrolltap som sentrale symptomer på avhengighet.

– Rusmidlene kaprer belønningssystemet vårt helt og fullstendig, forklarte hun.

Nygård-Odeh viste til tall fra Verdens helseorganisasjon som anslår at rundt 209 millioner mennesker i verden lever med alkoholavhengighet, og understreket at alkohol fortsatt er det rusmiddelet som står bak flest sykdommer og dødsfall.

Fra fastlege til behandling

Deretter fortalte avdelingsleder Marte Marie Gjerstad om hvordan behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten er bygget opp.

Hun forklarte at de fleste først går til fastlegen, før det eventuelt sendes henvisning til TSB, tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Gjerstad understreket at mange kan få god hjelp uten innleggelse, og at behandling ofte bør starte så nært hjemmet som mulig.

– De utfordringene man står i hjemme, vil også være der den dagen man kommer ut igjen, sa hun.

Samtidig beskrev hun hvordan motivasjon ofte svinger gjennom et behandlingsløp.

– Motivasjon er ferskvare, sa Gjerstad.

Noen trenger døgnbehandling

Enhetsleder Lise Angelsen fortalte videre om hverdagen ved Korttidsenhet rus (KER), hvor pasienter kan legges inn for avrusning, stabilisering eller lengre behandlingsopphold.

Hun beskrev hvordan behandlingstilbudet er bygget opp rundt miljøterapi, samtaler, fysisk aktivitet og tett oppfølging fra tverrfaglige team.

– Pasienten er eksperten i sitt eget liv, sa Angelsen.

Hun understreket at tilbakefall og «sprekker» er noe man må snakke åpent om i behandlingen.

– Det er en naturlig og forventet del av tilfriskningsprosessen, sa hun.

De aller sykeste 

Til slutt fortalte enhetsleder Jannicke Lagesen om behandlingstilbudet til pasienter med både ruslidelse og alvorlig psykisk sykdom, ofte omtalt som ROP-pasienter.

Hun beskrev en pasientgruppe med sammensatte utfordringer, hvor mange også strever med traumer, dårlig fysisk helse, ustabil bosituasjon og sosial isolasjon.

– Vi behandler både den psykiske lidelsen og ruslidelsen samtidig. De kan ikke sees isolert fra hverandre, sa Lagesen.

Hun fortalte også at målet ikke nødvendigvis alltid er full rusfrihet.

– Vi jobber også med skadereduksjon. Vi må jobbe sammen med pasienten og respektere pasientens egne mål, sa hun.

Spurte om ettervern og samarbeid

Under spørsmålsrunden kom publikum blant annet inn på ettervern, selvhjelpsgrupper, legalisering og behovet for tettere samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.

På spørsmål om legalisering og avkriminalisering av rusmidler, svarte Nygård-Odeh at hun er bekymret for utviklingen.

– Jeg er bekymra for legaliseringsdebatter, jeg er bekymra for avkriminalisering, sa hun, og viste blant annet til utviklingen i Canada etter legalisering av cannabis.

Hun understreket at hun her uttaler seg som fagperson, ikke på vegne av Nordlandssykehuset. 

Fagpersonene pekte også på at mange pasienter trenger langvarig oppfølging etter at behandlingen i sykehuset er avsluttet.

– Statistikken viser at gjennomsnittlig trenger en pasient åtte behandlingsforløp før de når sitt mål om rusfrihet, sa de.

Det ble også diskutert behovet for såkalte FACT-team – tverrfaglige oppfølgingsteam som følger opp pasienter hjemme for å forebygge tilbakefall og nye innleggelser.

Arrangementet var en del av serien «Nordlandssykehuset i Stormen», hvor sykehuset inviterer til åpne møter om helse og behandlingstilbud.