KI kan gi raskere avklaring ved mistanke om brudd

– Dette handler om å støtte faglige vurderinger og bruke ressursene smartere. Flere pasienter kan få rask avklaring og slippe unødvendig venting, sier Arne Sørensen Vevle, systemadministrator og KI-radiograf ved Nordlandssykehuset.

28. mai innføres løsningen i Nordlandssykehuset. 

Slik fungerer det i praksis

Etter at radiograf har tatt røntgenbildene, analyseres de av KI-verktøyet BoneView.

Dersom det ikke er tegn til brudd, kan pasienten kan reise hjem dersom dette er valgt av den som har henvist pasienten.

Dersom det er et mulig brudd, blir pasienten automatisk henvist videre til ortoped, uavhengig av hva henviseren har krysset av for.

KI fungerer dermed som en ekstra sikkerhet i arbeidsflyten og kan bidra til å redusere unødvendige konsultasjoner ved akuttmottak og poliklinikk.

Hva betyr dette for deg som pasient?

Dersom du oppsøker lege eller legevakt med mistanke om brudd, vil selve røntgenundersøkelsen foregå på samme måte som tidligere. Det nye er at bildene i tillegg analyseres av et KI-verktøy som kan oppdage tegn til brudd.

For deg kan dette bety:

• Raskere avklaring.
• Mindre ventetid dersom det ikke er brudd.
• Automatisk videre oppfølging dersom det påvises brudd.

KI erstatter ikke helsepersonell. Bildene vurderes fortsatt av fagfolk, og det medisinske ansvaret ligger alltid hos lege.

– For pasienten vil undersøkelsen oppleves lik som før. Forskjellen ligger i at vi kan avklare raskere hva som skal skje videre, sier Vevle.

Dokumenterte gevinster

Vestre Viken HF var de første som innførte KI i radiologi. Erfaringene derfra basert på 60.000 pasienter undersøkt med Boneview, viser betydelige effekter:

• 490 dager samlet ventetid spart
• 11.200 legekonsultasjoner spart
• 16.000 pasienter kunne reise rett hjem etter røntgen

– Tallene viser at dette kan ha stor betydning for både pasienter og helsepersonell, sier Vevle.

Faglig trygghet, bias og læring

Innføringen av kunstig intelligens reiser viktige faglige spørsmål: Kan man bli påvirket av resultatet? Og hva betyr dette for læringskurven til leger i spesialisering (LIS)?

Bias betyr at man kan bli ubevisst påvirket av informasjon man får på forhånd. Dersom KI markerer et område som mulig brudd, kan det påvirke tolkningen.

– Dette er en reell problemstilling, og vi har vært bevisste på den fra start, sier Vevle.

Derfor er arbeidsflyten lagt opp slik at radiolog, også LIS-lege, gjør sin egen vurdering først. KI-resultatet benyttes deretter som beslutningsstøtte.

– Legen skal gjøre seg opp en selvstendig mening før KI-resultatet åpnes. På den måten blir KI en «second reader», ikke en fasit.

Noen radiologer har også stilt spørsmål ved om KI kan påvirke læringskurven.

– Målet er ikke at KI skal erstatte vurderingsevnen. LIS-legene gjør sin vurdering først og kan deretter sammenligne med KI. Det kan faktisk styrke læringen gjennom refleksjon og diskusjon.

Alle bilder blir fortsatt tolket av radiolog. KI har ikke selvstendig beslutningsmyndighet. Dersom radiolog er uenig med KI, dokumenteres dette. Eventuelle funn som oppdages i etterkant følges opp etter gjeldende rutiner.

– KI nylig er tatt i bruk innen mammografiscreening, i forbindelse med forskningsprosjektet AIMS. Deltakere blir spurt om å være med i studien. Og målet med forskningsprosjektet er å se om KI kan erstatte 1 av 2 radiologer, under gitte forutsetninger, sier Vevle.  

Tydelige begrensninger

KI-løsningen brukes ved innføring kun på voksne pasienter. Den kan analysere røntgenbilder av skjelettet, men tolker ikke bilder av:

• Hode
• Nakke
• Thorax
• Abdomen

Dette er en avgrenset løsning rettet mot akutte skjelettskader.

Løsningen lærer heller ikke av Nordlandssykehusets pasientbilder.

Bildene som analyseres strippes for identifiserbar informasjon, lagres ikke i sky og brukes ikke til videre opplæring av algoritmen

– KI kan alltid overstyres, og det medisinske ansvaret ligger alltid hos legen, presiserer Arne Sørensen Vevle.

Ulik arbeidsflyt ved sykehusene

Nordlandssykehuset har ulike organisatoriske forutsetninger i Bodø, Vesterålen og Lofoten.

I Bodø er radiograf til stede hele døgnet. Her kan løsningen brukes fullt ut.

I Vesterålen er radiograf til stede deler av døgnet. KI-løsningen benyttes døgnet rundt, men legevakt vurderer om pasienten kan vente med røntgen til neste gang radiograf er tilstede, eller om pasienten må sendes til mottak, som kaller ut radiograf på utrykning. Legevakt har ikke anledning til å kalle ut radiograf som har hjemmevakt.

I Lofoten er det hovedsakelig dagtilstedeværelse, og henvisningsrutinen går via kirurgisk poliklinikk før røntgen. Det gjør at potensialet for direkte hjemsendelse etter røntgen er mer begrenset.

– KI kan analysere bildene raskt, men forutsetter at bildene tas. Løsningen innføres regionalt, men må tilpasses lokale forhold, sier Vevle.

Ønsker dialog med fastleger

For å realisere gevinstene er sykehuset avhengig av at henvisere kjenner til hvordan løsningen fungerer.

– Det viktigste budskapet er at alternativet «hjem» er trygt når det er medisinsk forsvarlig. Finner KI noe, går pasienten videre automatisk, sier Vevle.

Nordlandssykehuset ønsker dialog med fastleger og andre henvisere i forbindelse med innføringen.