Når symptomene uteblir, må systemene fange opp risikoen
Personer med diabetes merker ofte ikke forandringer i netthinnen. Ved Nordlandssykehuset er det utviklet teknologistøttede arbeidsprosesser i oppfølgingen.
Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke
Janne Emilie Wahlmann (36) har levd med diabetes siden hun var tenåring. Da netthinneforandringer (retinopati) ble oppdaget under en rutinekontroll, kom det helt
uten forvarsel.
– Jeg hadde ingen symptomer i det hele tatt. Hadde jeg ikke gått til kontroll, hadde jeg ikke visst at det var noe galt, sier hun.
En sykdom uten varsler
Historien til Wahlmann er langt fra unik. Diabetisk retinopati kan gi synsreduksjon om det ikke blir oppdaget og behandlet på riktig tidspunkt. Men sykdommen utvikler seg ofte uten symptomer før forandringene i netthinnen er kommet langt. Helsedirektoratet anbefaler derfor jevnlige netthinneundersøkelser for alle personer med diabetes og kom i 2018 med anbefaling om hvordan oppfølgingen
bør organiseres.
– De fleste med diabetes har ingen eller bare milde forandringer og trenger bare netthinnefoto med ett til to års intervall. Utfordringen er det store antallet undersøkelser, sier overlege og ph.d. Therese von Hanno ved Nordlandssykehuset.
Av den grunn har det vært krevende å sikre at alle får rett undersøkelse til rett tid, forklarer von Hanno.
Ved Nordlandssykehuset, som ellers i landet, har knapphet på øyelegeressurser vært en økende utfordring. Oppfølgingen av diabetespasienter var preget av manuelle prosesser, tungvint dokumentasjon og variasjon i pasientforløp. Samtidig økte antallet pasienter. Dette ga risiko for forsinkelser og dårlig utnyttelse
av fagkompetanse.
Behovet for tilpasset logistikk og en ny måte å organisere tjenesten på ble tydelig.
Ny organisering av oppfølging
Innovasjonsprosjektet «Diabetisk retinopati – se fremtiden i øyet» ble ledet av von Hanno, og tok utgangspunkt i en systematisk gjennomgang av hele pasientgruppen. Pasientene ble kategorisert og plassert i definerte pasientforløp i tråd med nasjonale
retningslinjer. Mange kunne følges opp på et lavere ressursnivå, mens kapasitet ble frigjort til pasienter med mer alvorlige forandringer.
– Det meste av dette kan håndteres skjematisk og ivaretas av god logistikk, teknologiske løsninger og annet kvalifisert personell enn øyelege, forklarer hun.
– Kjerneideen min er å plukke vekk de uendelig mange små oppgavene og klikkene som god logistikk, tilpasset programvare og roboter kan ivareta.
Omleggingen ga rask effekt og økt kapasitet. Avdelingen gikk fra forsinkede kontroller til å være à jour med både netthinnefoto, øyelegeundersøkelser
og behandlingsforløp.
Når systemet hjelper
Ett resultat av prosjektet er utviklingen av EyeCare, en løsning i journalsystemet DIPS Arena, utviklet i tett samarbeid mellom klinikere og teknologimiljøer i flere helseregioner. Løsningen sikrer strukturert dokumentasjon, tydelig arbeidsflyt og at nødvendige vurderinger gjennomføres før videre oppfølging planlegges.
Også oppgavedeling har vært avgjørende. Primærgraderere vurderer netthinnefoto hos pasienter med ingen eller milde forandringer, mens øyeleger konsentrerer seg om de mer komplekse tilfellene. Som en del av prosjektet har Nordlandssykehuset også tatt i bruk robotisert prosessautomatisering. Den digitale «kollegaen» Nora Nord håndterer merkantile oppgaver som tidligere tok mye tid i klinisk hverdag. Når netthinnebildene er ferdig vurdert, genererer Nora en epikrise og setter opp planen for når, hvor og hvordan pasienten skal følges videre.
Å endre praksis tar tid
Å endre etablerte arbeidsmåter i klinisk praksis krever både forankring og utholdenhet. Prosjektet har vært drevet frem av fagmiljøet selv, med tydelig støtte fra ledelsen og tid avsatt til utviklingsarbeid.
– Teknologi har i de fleste tilfeller betydning for effektiv klinisk praksis, og utviklingsarbeid krever tilgjengelig kompetanse, samhandling, tid og økonomi for å kunne etablere de gode løsningene, sier von Hanno.
Resultatene er tydelige. Antallet personer som følges opp med netthinnefoto ved Nordlandssykehuset har økt fra rundt 600 i 2023 til over 3000 i 2025. Samtidig har prosjektet gitt erfaringer med strukturert logistikk, oppgavedeling og teknologistøtte som kan overføres til andre deler av helsetjenesten.
Rask behandling
Allerede samme dag som netthinnebildene var tatt, fikk Janne Emilie Wahlmann telefon fra sykehuset: Undersøkelsen viste forandringer på begge øynene.
Uken etter var hun inne til behandling.
– Når man har en sykdom som ikke alltid gir symptomer, betyr det mye å vite at systemet følger med. Systemet har kontroll når jeg selv ikke har det, oppsummerer hun.