Multippel sklerose (MS) under forskerlupen: Fysisk aktivitet kan redusere fatigue

Lenge før sykdommen er synlig for omgivelsene møter mange med MS-diagnose barrierer som fatigue og begynnende balanseutfordringer. De ønsker å være i jobb, men utfordringene kan bli for store.

Ved Nordlandssykehuset forskes det nå på om tidlig oppfølging fra fysioterapeut, kombinert med økt fysisk aktivitet og bedre samspill med arbeidsgiver og NAV kan forebygge frafall og fremme god helse. Prosjektet retter seg mot personer med MS som fortsatt er i arbeid, men som statistisk sett står i fare for å falle ut. Deltakerne har milde til moderate funksjonsutfordringer, og jobber i alt fra små deltidsstillinger til full stilling. En annen forutsetning er at de er i stand til å gå minst 500 meter uten hjelpemidler.

Forbedret arbeidshverdag

Personer med MS får ofte diagnosen midt i en travel fase i livet, og forventningene til både arbeids- og hverdagsliv er høye. Til tross for relativt god funksjon faller mange tidlig ut av arbeidslivet.

− Dette skjer gjerne på grunn av summen av symptomer, noen av dem lite synlige, sier Marianne Sivertsen. Hun er fysioterapeut og forsker ved fysioterapitjenesten ved Enhet for kliniske servicefunksjoner ved Nordlandssykehuset.

Sammen med forsker Ellen Arntzen og professor Britt Normann, begge ansatt både ved Nord universitet og Nordlandssykehuset, har hun utviklet en ny oppfølging med mål om å forbedre arbeidshverdagen for personer med MS, blant annet ved å optimalisere balanse, forbedre fysisk kapasitet og tilrettelegge for gode arbeidsdager.

− Mange går på jobb selv om det koster mye. De ber ikke nødvendigvis om tilrettelegging, og ofte vet verken arbeidsgiver eller hjelpeapparatet hva som faktisk kan gjøres, sier Sivertsen.

Tidlig innsats før problemene blir store

I dag settes tiltak ofte inn først når sykmelding eller uførhet allerede er aktuelt. Forskningsprosjektet Helse, funksjon og arbeid for personer med MS er utviklet nettopp for å bryte med denne praksisen.

− Systemet er rigget for å være reaktivt, sier Arntzen. Målet er å komme inn før utfordringene har vokst seg store.

Hun forteller om en pasientgruppe som paradoksalt nok ikke prioriteres i kommunehelsetjenesten før funksjonsnedsettelsen er blitt betydelig, selv om
man vet at det er størst mulighet for forbedring i den tidlige fasen.

− Dette er viktig fordi nedsatt funksjon gir økt risiko for å falle ut av arbeid. Når man først har falt helt ut, er det ofte vanskelig å komme tilbake, sier Arntzen.

Trening som gir mestring og trygghet

Fysisk aktivitet kan redusere fatigue, en av hovedårsakene til frafall i arbeidslivet blant personer med MS. Deltakerne i prosjektet får strukturert og persontilpasset trening med fysioterapeut, kombinert med digital egenstøtte og egentrening hjemme.

− I starten snakker vi om to treningsøkter i gruppe per uke, én ute og én inne, ledet av fysioterapeut. Her kombineres spesifikke balanseøvelser med høyere intensitet i gange eller løping, i tillegg til egentrening. Vi opplever at mange har vært redde for å trene hardt, sier Sivertsen.

Treningen er tilpasset og gjennomføres i trygge rammer

Målet er at deltakerne skal gjøre egne erfaringer, få en smakebit på ulik intensitet og ta med seg treningen videre i hverdagen.

− Når de opplever at de får til og tåler mer enn de trodde, gir det både mestring og selvtillit, sier hun.

Samspill mellom helse, NAV og arbeidsplass

Prosjektet er bygget på et tett samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt NAV. Også arbeidsgivere involveres gjennom informasjon og dialog med arbeidstakerne. Brukerrepresentanter med yrkesbakgrunn fra ulike sektorer har vært sterkt involvert i utformingen av prosjektet og utvikling av digitale informasjonsfilmer og treningsvideoer.

− Mange arbeidsgivere vil gjerne tilrettelegge, men vet ikke hvordan, sier Arntzen.

Derfor har både deltakerne i studien og deres arbeidsgivere fått tilsendt informasjonsvideoer. Håpet er at økt kunnskap og konkrete verktøy vil bidra til bedre dialog.

Mindre fatigue og bedre balanse

Datainnsamlingen ble ferdigstilt i august 2025, og foreløpige analyser viser positive trender. Deltakerne rapporterer blant annet færre opplevde barrierer i arbeidshverdagen, mindre fatigue og bedre balanse.

− Det ser ut til at det å adressere utfordringer tidlig har betydning, sier Sivertsen. På sikt vil prosjektet følge deltakernes arbeidsdeltakelse gjennom registerdata fra NAV frem til 2029. Ambisjonen er at kunnskapen fra prosjektet vil bidra til en mer sammenhengende oppfølging fra sykehus til kommune og arbeidsliv.