Hva betyr immunterapi-bivirkning for den nordnorske kreftpasienten?
«Consequences of adverse events in cancer immunotherapy combinations – a comprehensive real-world analysis». En vanskelig tittel, men bak den skjuler det seg kanskje en vei mot bedre utfall og tryggere oppfølging av kreftpasienter.

Foto: Ulrikke Jenssen Følvik
Bak artikkelen ligger en gjennomgang av over 600 pasientforløp der fellesnevneren er at pasientene bor i Nord-Norge og har blitt behandlet med immunterapi for sine kreftdiagnoser. I pasientjournalene har overlege Siv Gyda Aanes kartlagt immunterapi-relaterte bivirkninger som har gitt pasientskader og hvilke konsekvenser de har hatt for pasienten selv.
Immunterapi i kreftbehandling
− Immunterapi har vært et stort gjennombrudd for mange kreftpasienter med forskjellige kreftdiagnoser som kan forlenge overlevelse og forbedre livskvalitet. Samtidig er dette nokså ny behandling med helt andre bivirkninger enn de kreftmedisinene vi tradisjonelt har brukt, og de er ofte ikke undersøkt i kombinasjon med for eksempel strålebehandling eller hos eldre og skrøpelige pasientgrupper, sier Aanes.
Flere pasienter behandles med immunterapi nå enn tidligere – både kurativt og palliativt. I vår pasientpopulasjon opplevde 40 prosent av de som mottar immunterapi bivirkninger som gjorde at man måtte iverksette tiltak. For eksempel kan det være pause eller stopp i kreftbehandlingen, å starte steroider for å dempe bivirkningen eller legges inn på sykehus for å behandle bivirkningen. Av disse vedvarte 60 prosent over tre måneder etter at siste immunterapi-behandling var gitt.
− Ved ny kreftbehandling er det viktig å kartlegge utfall og pasientskader slik at vi kan informere og passe på pasientene bedre for å sikre best mulig utfall av behandlingen, forteller Aanes og legger til:
− Vi trenger å tenke annerledes om bivirkninger av kreftbehandling og se hva som er konsekvensene for den enkelte pasient. Fokuset er på livskvalitet, påvirkning over tid på pasientens funksjon, tid brukt i kontakt med helsevesenet for pasienten i tillegg til overlevelse som resultat for pasienten. Dagens verktøy dekker ikke bredden av bivirkninger.
Tre verktøy til skadekartlegging
I dag benytter man CTCAE for å vurdere bivirkninger fra kreftmedisiner og hvordan de skal håndteres klinisk, mens NCC MERP-metoden brukes for å vurdere om pasienten har opplevd en pasientskade fra den medisinske behandlingen. I tillegg har Society for Immunotheraphy of Cancer (SITC) utviklet en egen terminologi for å vurdere immunterapibivirkninger. Hver av disse har styrker og svakheter, men ingen fremstår som optimale for å fange opp konsekvensene av immunterapi-bivirkninger hos den enkelte kreftpasient.
− Ved å gjennomgå de 612 pasientforløpene og analysere de forskjellige immunterapirelaterte bivirkningene med både CTCAE, NCC MERP og SITC fanget vi opp forskjellige aspekter og konse-kvenser for pasientene. I vår studie så vi at «ekte» pasienter i større grad enn studiepasientene utviklet immunterapirelaterte bivirkninger, som var mer alvorlige og ofte ble kroniske, altså at de varte i
over tre måneder. Funnene fra denne artikkelen understøtter at digital proaktiv pasientoppfølging med egenrapportering av symptomer kan være spesielt viktig for denne pasientgruppen som behandles med immunterapi. Dette undersøker vi i en pågående studie, sier Aanes.
Neste steg
For Aanes representerer artikkelen i det anerkjente tidsskriftet Immunotherapy ikke bare ny kunnskap som kommer fremtidig kreftbehandling til gode, det er også en viktig og nødvendig milepæl i arbeidet med doktorgraden hun jobber med.
− Jeg er selvfølgelig fornøyd med at tidsskriftet aksepterte artikkelen, forteller hun, men enda viktigere er hva funnene våre bidrar med for oss som klinikere.
− Når vi bruker tid på å gå gjennom så mange pasientjournaler nå, er det for å gjøre et redskap for fremtiden enda bedre. Ved å gjøre dette, vet vi mer om hvordan nye typer kreftbehandlinger påvirker vanlige pasienter med levd liv og bagasje i form av andre sykdommer og risikofaktorer. Vi vil kunne se hvilke typer, hyppighet og konsekvenser bivirkninger har for pasientene våre. Målet er å bruke informasjonen fra studien til å utvikle en algoritme som automatisk kan påvise og gradere spesifikke immunterapibivirkninger i pasientjournalen. Ved å bruke naturlig språkbehandling (Natural Language Processing, NLP), et område innen kunstig intelligens som fokuserer på datamaskiners evne til å forstå, tolke og genere informasjon, forsøker vi å lære opp datamaskinen til å gjøre overvåkningsarbeidet.
Slik kan vi på sikt enkelt og kjapt ha en oversikt over hvilke pasienter som har utviklet en immunterapirelatert bivirkning og trenger tettere oppfølging. Da kan vi hjelpe pasientene å få best mulig utfall fra livsviktig behandling, og også raskt kartlegge omfang og insidens av bivirkninger i vår pasientpopulasjon, og resultat av kreftbehandlingen.
Når man ser i glasskula…
Funnene i artikkelen er viktige for å kunne vurdere ny kreftbehandling, men også i forhold til å ha treningsdata for teknisk innovasjon som kan forbedre pasientutfall. Et tidligere unikt utviklingsarbeid fra Nordlandssykehuset og Helse Nord sammen med
SAS Institute brukes nå daglig på alle sykehus i Helse Nord. Her utviklet og validerte man en halvautomatisk løsning for å fange opp triggere for pasientskader hos inneliggende pasienter, kalt Nordic Clinical Analytics Framework. Ved å bygge på dette arbeidet kunne vi nokså raskt begynne å teste ut mulige logikker for å fange opp immunterapirelaterte skader.
− Denne typen algoritmer kan spare oss klinikere tid, samtidig som vi utnytter datakraft til å forbedre oppfølging og utfall for pasientene, forteller hun. Jeg brukte selv ett år på manuell gjennomgang av 612 journaler og nesten ett år på å gjennomføre analysene. Algoritmer kan gjøre samme jobben på noen få minutter. De er kjapt i stand til å se mønstre som vi trenger lang tid på å kartlegge manuelt.
Hvis vi ser noen år frem i tid, håper jeg at vi har innført verktøy som rutinemessig gjennomgår pasientjournaler og dermed kan bidra med beslutningsstøtte og økt pasientsikkerhet.
− Vi tester nå algoritmen vi begynte å utvikle i 2025, forteller en entusiastisk Aanes. Håpet er å utarbeide en teknisk løsning som kan komme i produksjon i løpet av ett til to år, avslutter en entusiastisk Aanes.