Gammelt legemiddel – nytt håp for migrenepasienter

I 2025 ble artikkelen «Candesartan versus placebo for migraine prevention in patients with episodic migraine: a randomised, triple-blind, placebo-controlled, phase 2 trial» publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet Neurology av en gruppering forskere tilsluttet NorHead – Norsk senter for hodepineforskning.

Karl Bjørnar Alstadhaug ved Nordlandssykehuset var en av bidragsyterne.

Migrene – en verdensomfattende lidelse

Migrene betraktes av Verdens helseorganisasjon (WHO) som en av de mest funksjonsnedsettende tilstandene blant mennesker i yrkesaktiv alder. Sykdommen forårsaker altså betydelig individuell lidelse, men også enorme samfunnsmessige kostnader.

− Nye spesifikke migrenemedisiner, såkalte CGRP-hemmere, har de senere år endret behandlingsparadigmet, og på generelt grunnlag anbefales de i europeiske retningslinjer som førstevalg, forteller overlege og professor Karl Bjørnar Alstadhaug.

− Prisen for CGRP-hemmere uten refusjon ligger imidlertid på rundt 50 000 kroner per år per pasient. Disse legemidlene er altså så kostbare at de i henhold til refusjonsordninger i praksis kun er forbeholdt en svært liten andel av alle pasientene.

Nasjonal studie

Studien, som utgår fra Norsk senter for hodepine-forskning (NorHead), dokumenterer at Candesartan, en relativt billig og mye brukt blodtrykksmedisin, har god toleranse og forebyggende effekt på migrene.

− Publikasjonen vil med sikkerhet få stor betydning for mennesker over hele verden. Hele 13-14 prosent av alle voksne i alle populasjoner har migrene i en eller annen grad – alt fra tunge, daglige til milde, sjeldnere migreneanfall. Sykefravær grunnet migrene har enorme kostnader bare i Norge.

− Den mest effektive medisinen, CGRP-hemmeren, er kun tilgjengelig på refusjon hvis man har kronisk migrene og prøvd ut tre andre forebyggende medisiner. Nå har vi gjennom et nasjonalt samarbeid påvist at en helt vanlig blodtrykksmedisin har god effekt og derfor utgjør et veldig godt og langt billigere alternativ for majoriteten av de med migrene.

Tilfeldighet

En nevrolog i Trondheim tok for noen år siden en lignende medisin på grunn av høyt blodtrykk og opplevde at legemiddelet hadde svært positiv effekt på hans migrene. Erfaringen endte med en studie som til slutt ble finansiert av Norges forskningsråd. En rekke sykehus har inkludert pasienter i studien for å teste ut effekt og tolerabilitet.

− Et omfattende arbeid fulgte deretter. 1 340 pasienter har blitt vurdert for studien, men til slutt satt man igjen med 534 inkluderte pasienter, hvorav knappe 10 prosent har blitt rekruttert av Nordlandssykehuset. Vi har selv publisert flere studier i år, men denne har likevel vært den med størst klinisk anvendelse, påpeker Alstadhaug.

Migrene og hodepine ved Nordlandssykehuset

Nordlandssykehuset har i mange år hatt en aktiv rolle innen hodepineforskning. Alstadhaug har selv vært del av det nasjonale nettverket i mange år. Når den nasjonale hodepinekonferansen arrangeres i Trondheim i 2026, deltar hele tre forskere aktivt fra Nevrologisk avdeling i Medisinsk klinikk.

− Migreneforskning er work in progress, forteller Alstadhaug. Mange med migrene har fortsatt utilstrekkelig effekt av både Candesartan og CGRP-hemmere. Vi trenger med andre ord nye angrepsmål. Dessuten griper medisinene inn i store systemer i kroppen vår som vi fortsatt må kartlegge effekten av.
 
I et pågående forskningsprosjekt her i Bodø, studerer vi nå både CGRP og andre alternative småmolekyler (nevropeptider) ved migrene. Forhåpentligvis vil denne forskningen danne grunnlag for mer presis behandling, samt testing av nye legemidler i årene som kommer. Nordlandssykehuset kan være stolte over å ha flere forskere som sikrer at vi er i front på dette området, påpeker han.

− Det er viktig for oss å bidra forskningsmessig innen hodepine og migrene, og det er ekstra fint når man kan bidra til vitenskapelige publikasjoner med direkte nytte for pasientene våre, understreker Alstadhaug.