Det gode kolesterolet – veien mot ny behandling av psykiatriske pasienter?

Hedda Soløy-Nilsen jobber som overlege i Psykisk helse- og rusklinikken. I 2025 publiserte hun artikkelen «High-density lipoprotein is inversely associated with psychiatric symptoms across diagnoses in patients with general psychiatric disorders». High-density lipoprotein (HDL) refereres til som det «gode» kolesterolet. Men hva har det med psykiske lidelser å gjøre?

Den vanlige antakelsen

Det er dessverre velkjent at pasienter med psykiske lidelser har betydelig kortere levealder enn friske personer. Man har alltid antatt at psykiske lidelser kan lede til dårlig eller manglende fokus på kosthold og livsstil, eller de bruker medisiner som kan påvirke vekt, noe som igjen fører til at psykiatriske pasienter er overrepresentert hva hjerte-/karsykdommer, diabetes og andre livsstilssykdommer angår.

− Vi har nå begynt å koble HDL til psykiatriske lidelser på en ny måte, forteller Soløy-Nilsen.

I artikkelen har vi også påvist sammenhenger mellom HDL og allmennpsykiatriske lidelser. Det nye med funnene i forskningen er at selv om vi justerer for kosthold og livsstil, er det funnet en negativ assosiasjon mellom HDL og flere psykiatriske symptomer, på tvers av diagnoser. Altså kan det se ut som pasienter med lavt HDL-nivå er mer disponerte for psykiske lidelser enn de med normalt nivå.

Den mystiske HDL-partikkelen

Sammenhengen mellom lavgradig kronisk inflammasjon, eller lavgradig CRP i kroppen, har vært forbundet med økt risiko for psykiske lidelser og andre somatiske sykdommer. Denne sammenhengen er både velkjent og forskningsmessig bekreftet, og særlig hos pasienter med såkalt behandlingsresistent depresjon. HDL-partikkelen er sammensatt av mange ulike proteiner. Noen av disse proteinene er enda kartlagt, men på langt nær alle.

− Saken er at hovedandelen av proteiner i HDL-partikkelen har antiinflammatoriske egenskaper. Det er fortsatt mye vi ikke vet om HDL-partikkelen. Ut ifra det vi nå kjenner til, heller vi mot at HDL-partikkelen har en klar assosiasjon med flere symptomutrykk på tvers av diagnostiske kategorier. Selv om vi ser assosiasjonene, er det behov for ytterligere forskning for om mulig å finne sammenhengen.

Nye behandlingsformer?

I forlengelsen av funnene i forskningsartikkelen er det store spørsmålet hva som vil være fremtidens behandling av pasienter med allmennpsykiatriske lidelser som depresjon og angstlidelser. Her vil det også være naturlig å stille spørsmål ved hvilke medikamenter som kan brukes.'

–  Jeg tror vi i enda større grad enn nå må ha mer persontilpasset behandling. Det betyr også at fysiologiske parameter og mer presise diagnostiske vurderinger i større grad må gjøres til en del av behandlingen. På mange måter står vi på terskelen til å gå inn i presisjonspsykiatri. De diagnostiske kategoriene vi opererer med i diagnosemanualen er ikke valide nok, og følger ikke nødvendigvis de biologiske faktorene som også er viktige ved psykiske lidelser. Vi må i større grad hensynta symptomgrupper, biologiske analyser og farmakogenetiske analyser.

– Budskapet er kort og godt at somatisk og psykiatrisk helse må ses på mer som to sider av samme sak, og vurderes deretter. Vi må integrere de to delene av helsen vår i langt større grad i utredning og behandling av psykiske lidelser.

Et paradigmeskifte?

Bedre diagnostikk også vurdert med biologiske parametere og mer persontilpasset behandling må inn i fremtidens behandling av mange pasienter, og særlig de med såkalt behandlingsresistente tilstander og som har vist seg å ha systemisk kronisk lavgradig inflammasjon. Ny bruk av kjente medisiner fra somatikken som reduserer inflammasjon i kropp og hjerne, vil bli viktig i fremtiden. Flere legemidler som hjelper mot somatiske sykdommer, har vist seg å ha effekt også ved psykiske lidelser for de subgrupper av pasienter som også som har økt inflammasjon.

Flere kliniske studier pågår med kjente antiinflammatoriske legemidler fra somatikk til ny bruk ved psykiske lidelser. Dette kan bidra til raskere tilfriskning, bedre livskvalitet og redusert overdødelighet for pasienter med psykiske lidelser i fremtiden.

Vi trenger mer forskning

HDL-artikkelen som ble publisert inngikk i Soløy-Nilsens doktorgrad. I november 2025 disputerte hun med denne som sin tredje og siste i avhandlingen. I arbeidet med doktorgraden sin har Soløy-Nilsen samarbeidet tett med Forskningslaboratoriet og forskere som har inflammasjon og biomarkører som sitt primære forskningsfelt.

− For å komme fremover, er vi helt avhengige av omfattende forskning, sier Soløy-Nilsen. Blant annet trenger vi mer kunnskap om HDL-partikkelen. Selv
 
om vi vet noe, skraper vi forskningsmessig fortsatt bare i overflaten. Jeg ser store muligheter for denne typen translasjonsforskning ved Nordlandssykehuset, altså forskning der vi oversetter resultater fra laboratorieforskning og til videre behandling som pasienten kan få nytte av, sier hun og legger til:
− Jeg tror det kan være veldig spennende å koble sammen forskning fra flere fagmiljø. Det vil være viktig med felles fokus på psykiatri og inflammasjon, for eksempel hjerte-/karsykdommer og autoimmune sykdommer. Vi har gode forskningsmiljøer på alle disse områdene i Nordlandssykehuset, så jeg ser frem til å fortsette å avdekke kroppens hemmeligheter rundt sammenhenger mellom psykiatrisk og fysisk helse som kan komme pasientene til gode, avslutter Soløy-Nilsen.