Anestesisykepleiere fra Nordlandssykehuset presenterte forskning i Marrakech
Hvordan holder anestesisykepleiere i Norge kompetansen ved like – og hvor store er forskjellene mellom sykehusene? Det var tema da anestesisykepleierne Ida Marie Baardsen og Marthe Skarpås presenterte funn fra masterprosjektet sitt under World Congress of Anaesthesiologists i Marrakech.
Siden 1955 har World Congress of Anaesthesiologists (WCA) vært en global arena for fagutvikling og nettverksbygging blant anestesiologer og anestesisykepleiere. Under årets konferanse i Marrakech presenterte anestesisykepleier Ida Marie Baardsen sammen med hovedveileder førsteamanuensis Lise Tuset Gustad ved Nord universitet poster under fokusområdet «Education and International Development».
Masterprosjekt
Posteren er basert på funn Ida Marie Baardsen og Marthe Skarpås, begge anestesisykepleiere i Nordlandssykehuset, har gjort i forbindelse med datainnsamling til sin felles masteroppgave. I dette masterprosjektet undersøkte de hvilke metoder anestesisykepleiere i Norge bruker for å vedlikeholde og bygge sin kompetanse og hvorvidt de oppleves nyttige.
Det ble presentert over 1000 abstracts som e-posters i løpet av de 5 dagene kongressen varte. 92 land var representert. Ida Baardsen står som nummer to fra venstre. (Foto: Privat)
- Vi ville undersøke om det er ulikheter i rutiner og praksis rundt kompetanseutvikling basert på avdelingsstørrelse og geografisk tilhørighet og om det er behov for større struktur i arbeidet med kompetansevedlikehold og utvikling, forteller Baardsen og Skarpås.
Store variasjoner
Funnene kan være nyttige både for anestesisykepleiere, ledere i spesialisthelsetjenesten og fagorganisasjoner. For anestesisykepleiere viser prosjektet hvilke læringsaktiviteter kolleger rundt om i landet faktisk bruker for å vedlikeholde og utvikle kompetansen sin, og hvilke metoder de opplever som mest nyttige.
- Å få mer kunnskap om dette kan bidra til å synliggjøre behovet for mer systematisk trening i praksis, påpeker Skarpås og Baardsen.
- Funnene kan også være nyttige for anestesisykepleiere som ønsker å løfte frem betydningen av kompetanseutvikling på egen arbeidsplass. Studien viser blant annet at mange opplever at det ikke er satt av nok tid og ressurser til faglig oppdatering, og at tilgang til kurs, simulering og fagdager varierer mellom regioner, foretak og avdelinger.
Betydning av kompetanseutvikling
Resultatene gir et faglig grunnlag når man diskuterer kompetanseutvikling. I tillegg kan studien bidra til økt bevissthet rundt viktigheten av kontinuerlig kompetansevedlikehold i et fag der kravene til pasientsikkerhet er høye. For ledere og beslutningstakere peker resultatene på behovet for mer strukturert kompetanseutvikling og bedre tilrettelegging i arbeidshverdagen.
- Vi synes det er positivt at nesten alle deltakerne opplever at kompetansehevende aktiviteter gjør dem tryggere i jobben, sier de to.
- Samtidig er det bekymringsfullt at mange opplever at det ikke er nok tid eller ressurser til kompetanseutvikling, og at flere ikke får delta på viktige læringsaktiviteter som kurs eller simulering, påpeker Skarpås og Baardsen.
- Anestesisykepleiere ønsker mer struktur og forutsigbarhet rundt kompetansevedlikehold. Vi håper derfor at funnene kan bidra til en diskusjon om hvordan kompetanseutvikling kan organiseres bedre i fremtiden.
Lofoten og Vesterålen
Ida Marie Baardsen og Marthe Skarpås er begge ansatt som anestesisykepleiere i Kirurgisk klinikk ved sykehusene i henholdsvis Vesterålen og Lofoten. De to gjennomførte videreutdanningen sammen i Bodø med helt og delvis utdanningsstøtte fra Nordlandssykehuset og bestemte oss for å skrive masteroppgave sammen.
- Vi syntes begge det var givende og lærerikt og gjøre en egen undersøkelse som kunne gi ny innsikt i og svar på spørsmål som ikke hadde blitt undersøkt I særlig grad før. Samarbeidet med Nord universitet har vært kjempegodt, og vi ønsker særlig å takke vår hovedveileder Lise Tuset Gustad, avslutter de to.